Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Profet i eget land

Peer Gynt ville aldri fått en Peer Gynt-pris.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På Vinstra trodde de at det var aprilsnarr. Meldingen om at Kjell Inge Røkke var valgt til Peer Gynt i selveste Ibsen-året kom nettopp 1. april, og i den gyntske bygda flirte de godt. De lot seg ikke lure.Men dagen etter var Røkke fortsatt vinner av Peer Gynt-prisen, som hvert år siden 1973 er blitt tildelt verdige borgere etter en avstemning blant stortingsrepresentantene. Kriteriet for prisen er passe storslagent; personen skal ha markert seg positivt på det samfunnsnyttige plan og bidratt til å gjøre Norge kjent i utlandet. I Norge betyr det Liv Ullmann, eller kanskje Morten Harket, som jo er opptatt av miljø og Øst-Timor og sånt. Det betyr i hvert fall ikke en rovdyrkapitalist med svin på sjøen.Dermed ble det bråk og tilløp til norsk kulturdebatt. Spørsmålet var om salige Henrik spant i sin grav, eller om han tvert om ville ha bifalt valget av en vinner helt i Peer Gynts ånd. Kjell Inge Røkke fikk nok en gang erfare sannheten i den gyntske jantelov: Ingen blir profet i eget land. Han må gjerne bli hyllet av Bill Clinton og være buddy med Gerhard Schroeder, men her hjemme rynkes det på nesen ved lukten av nytjente penger.Riktignok har Kjell Inge Røkke steget noen hakk i anseelse siden han overtok Kværner. Da var det dem som til og med foretrakk oligarken Mikhail Khodorkovskij, sist sett bak gitter i en russisk rettssal. Røverbaronens merittliste får et kjøpt båtsertifikat til å virke som en trafikkforseelse, og Røkke skal visstnok ha sagt da de to møttes under Kværner-feiden: Hyggelig endelig å møte en med verre rykte enn meg selv.

Siden den gangen har Røkke flagget hjem og vist seg som en langsiktig industribygger, både i Norge og utlandet. Han stemmer Ap og er blant LOs favorittkapitalister. Men noen pris fortjener han altså ikke, mener for eksempel pensjonert kinosjef Ingeborg Moræus Hanssen, som vil at prisvinneren skal «tilføre oss noe i ånden». En med gullhjelm, som hun sier. Hun sikter da formodentlig til tidligere prisvinner dronning Sonja, som riktignok ikke bruker krone i det daglige, men som stadig er åndfull. I motsetning til Røkke som er en håndfull.

Det var Peer Gynt også. Bare spør Mor Åse og Solveig. Presten kalte ham «en slet borger» og «et gangløst tre». Ja, kanskje er det Røkke selv som har mest grunn til å bli fortørnet over prisen. Ibsens nidportrett av den opportunistiske, ryggesløse og sjarmerende løgnhals er ikke akkurat en hyllest til hans landsmenn. Peer var seg selv nok. Skulle prisen virkelig levd opp til sitt navn, burde Stortinget lett etter kandidater blant redere som profitterte på apartheid-regimet i Sør-Afrika og frakter våpen til Irak. De gode kapitalistene, som etter noen generasjoner har hvitvasket penger og rykte, mens Røkke fortsatt lukter fisk.Det tar tre generasjoner å bli en god kapitalist, heter det i kapitalismens hjemland, USA. Det er først røverbaronens sønnesønn, som blir akseptert som en av samfunnets støtter. John F. Kennedy ble president i USA, men var fortsatt spritsmuglerens sønn. Mistanken om at den som starter med to tomme hender må skitne dem til, henger ved og blir stadig bekreftet. Hvo intet ejer, lettvindt vover .

Ved å gi prisen til Røkke, gir Stortinget ham også legitimitet, hevder kritikerne. Og kanskje er det grunn til å spørre hvorfor Stortinget skal låne sin tyngde og troverdighet til et kommersielt arrangement. Men hvem som gir legitimitet til hvem, er mer usikkert. Mens andre rikinger flagger ut virksomhet og formue med henvisning til et knugende skatteregime og ubrukelig næringspolitikk. viser Røkke at det går an å skape arbeidsplasser og sikre sysselsetting i lokalmiljøer. Sånn sett er han mer verdifull for politikerne enn de fleste tidligere prisvinnere. Du kan si mye om Liv Ullmann, men hun har ikke mange tusen på lønningslisten. På den annen side er hun ikke dømt for bestikkelse av offentlig tjenestemann heller.Men selv uten båtsertifikat, litt færre doer på hytta og med sokker i mokkasinene, ville innvendingene mot Røkke kommet. Det gis ikke hederspriser til kapitalister og rikinger, og hvis de absolutt vil ha medalje for å bygge landet, får de bli politikere. Eller de kan smykke seg med en politiker eller to til festbruk.

Peer Gynt selv ville neppe blitt funnet verdig en Peer Gynt-pris. Til det hadde han bak seg for mange krumspring og bukkeritt før han fant meningen med livet. På ridestellet skal storfolk kjennes! ropte Peer. Nyrikingen fra Vinstra og Norge.