Proff og amatør

I næringslivet må ledere gå av dersom kursen på selskapets aksjer synker for mye. I organisasjonslivet er suksesskriteriene flere og mekanismene mer innfløkte. Ikke bare nederlag, men også suksess kan føre til at ledere må gå.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tirsdag kom to meldinger om organisasjonslederes avgang: Magne Songvoll trekker seg som leder for Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) som fram til nyttår har 240 000 medlemmer. Bak Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) står 250 000 medlemmer. Her er Robert Rustad blitt presset ut av stillingen som generalsekretær. Magne Songvoll skulle egentlig ha sittet i lederstolen til årtusenskiftet, men går av etter at nær 100 000 medlemmer har forlatt AF til fordel for utbryteren Akademikerne, i frustrasjon over at AF ikke har maktet å løfte dem lønnsmessig. Robert Rustad forlater derimot en organisasjon som har hatt en god periode under hans daglige ledelse: Med flere medlemmer, større aktivitet og høyere offentlig profil enn da Rustad begynte som generalsekretær.

  • Songvoll og Rustad har én ting felles som et stykke på vei forklarer begges avgang: De har vært ledere for paraplyorganisasjoner og har skullet ivareta interessene til mange organisasjoner av ulik størrelse og med ulik medlemsmasse. AF sprakk fordi legene, tannlegene og arkitektene ikke lenger ville dele forhandlingsbord med sykepleiere og ungdomsskolelærere. Blant FFOs 56 underorganisasjoner er solidariteten, når den blir satt på prøve, hos egen pasientgruppe, ikke hos fellesskapet i FFO. Derfor er toleransen lav når FFOs generalsekretærer gjør feil. Robert Rustad har gjort økonomiske feilvurderinger.
  • Det er bare tre år siden FFOs forrige generalsekretær, Peter Hjort, som i likhet med Rustad nøt stor respekt hos «motparten» i stat og Storting, trakk seg fra stillingen etter intern kritikk. Maktkamp hører ikke bare politikk og næringsliv til, og konfliktene er ikke nødvendigvis størst når de handler om nasjonens interesser eller egen aksjepost. I ideelle organisasjoner kan maktkampene være vel så harde og vanskeligere å takle, fordi de ikke dreier seg om standpunkter og veivalg, men om personlige motsetninger og organisatorisk prestisje.
  • Interesseorganisasjonene for syke og funksjonshemmede er blitt profesjonalisert. Deres standpunkter, forhandlingsopplegg og offentlige profil utarbeides av sekretariater befolket med fagfolk, tidligere byråkrater og politikere. Robert Rustad kom fra Sosialdepartementets utredningsavdeling. Hans kollega i Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL), Finn Grønseth, har vært statssekretær i samme departement. LHLs fagsjef er Magne Sortåsløkken, tidligere medlem av Stortingets sosialkomité. Peter Hjort fikk utredningsoppgaver for Sosialdepartementet da han gikk av som generalsekretær i FFO.
  • En slik profesjonalisering er nødvendig når medlemmenes interesser og behov ikke lenger skal ivaretas ved loddsalg og frivillighet, men ved innsats fra det offentlige. En organisasjon som FFO er aktør på en forhandlingsarena. Den bruker profesjonelle informasjons- og PR-folk. Deres frontfigurer tilhører et nettverk med kontakter på alle sider av forhandlingsbordet, og der nøkkelpersonene bytter roller.
  • Derfor må slike organisasjoner bli vurdert på samme kritiske måte som andre aktører på den politiske arena. Deres krav og standpunkter er ikke alltid en konsekvens av alle funksjonshemmedes problemer og behov. De kan være helsepolitiske standpunkter drevet fram av lederes tidligere ståsted eller egen oppfatning, som når Robert Rustad bastant har gått mot at det skal åpnes for oppsøkende, genetisk veiledning i helsevesenet. Dette spørsmålet er det ganske sikkert delte meninger om blant de funksjonshemmede.
  • Men profesjonalisering av ekstern virksomhet fører ikke uten videre til profesjonalisering av organisasjonslivet. I FFO har flere medlemsorganisasjoner meldt seg ut og inn og ut, i takt med om de har vært fornøyd eller misfornøyd med den aktuelle situasjonen. Nå har styret kastet generalsekretæren. Kanskje er det uttrykk for profesjonalitet i økonomistyringen, kanskje for et høyt konfliktnivå.