Profitt, nei takk

Japan trenger penger til å revitalisere både industrien og bankvesenet. Men utsiktene til å få risikovillig kapital til landet, eller å få avkastning fra japanske selskapers enorme investeringer i utlandet, synes små.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Samtidig som Japans sentralbank pøser ut milliarder til støttekjøp for landets valuta, fortsetter private banker og pensjonsfond å kjøpe dollar eller annen vestlig valuta. Japanske investeringer i utlandet har gitt liten eller ubetydelig avkastning de siste årene, og det har i stor grad vært i tråd med japansk forretningskultur. Profittmaksimering er upassende for fabrikkindustrien, sa nylig styreformannen for Mitsubishi Heavy Industries. Hans uttalelser stemmer trolig godt overens med holdningen hos mange japanske bedriftsledere. Økte markedsandeler og det å holde folk i arbeid har alltid vært, og er fortsatt, høyere prioritert enn profitt.

  • Japanske selskaper har også investert både hjemme og ute uten særlig tanke på avkastning fordi finansieringsmulighetene og skattereglene har oppmuntret dem til å gjøre akkurat det. Japanske banker har vært styrt gjennom et omfattende regelverk kontrollert av Bank of Japan, som har sørget for at landet har hatt et av de laveste rentenivåer i verden, uten tanke på hvilke kostnader hvert lån er forbundet med.
  • Japanske banker har også vært tilsynelatende ubekymret for hvordan pengene de har lånt ut, blir brukt. Bankene har vært store aksjeeiere i selskapene de har lånt penger til. I realiteten har bankene stått som garantister for sine kunders gjeld, og konkurser i store selskaper har vært svært sjeldne.
  • De mange finansskandalene som er blitt avslørt i 90-åra, har også avdekket en serie misligheter i bankene. Store lån ble gitt til små selskaper som ville spekulere i aksjer og fast eiendom. Store banker har hatt omfattende forretninger med gangstersyndikater som de skaffet penger via datterselskap for å holde tvilsomme lån unna sine egne bøker. Samtidig håpet de å gjøre store penger på virksomheten. Finansinstitusjoner betalte utpressere som truet med å avsløre negativ informasjon på selskapenes generalforsamling. Embetsmenn fra finansdepartementet fortalte bankene når de kunne vente inspeksjon mot å få VIP-behandling og andre tjenester. Gjennom flere år har bankene og finansinstitusjonene skjult ulovlige forretninger mellom finansinstitusjonene, politikere, byråkrater og organiserte forbrytersyndikat.
  • Bankenes ulovlige og tvilsomme virksomhet har resultert i enorme tap, tap som i andre land ville ha endt med konkurs for flere år siden. I fjor bokførte de største japanske bankene tap på til sammen 550 milliarder kroner. Dette er trolig bare toppen av isfjellet. Resultatene etter første kvartal i år viser at de 18 største bankene i Japan fortsatt har bokført dårlige lån for til sammen 1200 milliarder kroner.
  • Bank of Japan fortsetter å holde sin hånd over bankene og industri som i realiteten er insolvente. I april bevilget banken et beløp tilsvarende 900 milliarder kroner for å stimulere økonomien, men allerede i forrige uke sa sentralbanksjef Masaru Hayami at han tvilte på at det ville være tilstrekkelig til å bringe bankene og økonomien på fote igjen.
  • Når den greske sagnkongen Tantalos ville drikke, forsvant vannet, og når han strakte seg etter fruktene, vek greinene unna og fruktene havnet utenfor hans rekkevidde. Når den japanske sentralbanken forsøker å redde landets valuta, fosser kapitalen ut av Japan til USA og Europa. Når den japanske industrien strekker seg etter avkastningen fra utenlandsinvesteringene, er det ingen avkastning å hente.