Prosedyre er ingen debatt

Retten mangler fortsatt det endelige beviset, og Kristiansen mangler fortsatt alibi, skriver Dagbladets kommentator.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Tekstmeldingene på Viggo Kristiansens mobiltelefon innsnevrer tidsrommet i så vesentlig grad at det ikke er praktisk mulig at han kan ha begått forbrytelsene i Baneheia, sier advokat Tore H. Pettersen i sin prosedyre. Han legger ned påstand om frifinnelse og baserer den på at bevismaterialet som er lagt fram, ikke gir grunnlag for å dømme hans klient for voldtekt og drap på Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen.

  • For ingen har sett Viggo Kristiansen inne i Baneheia om kvelden den 19. mai i fjor. Det er heller ingen som har sett sykkelen hans der han skulle ha forlatt den. Det er også funnet et fem centimeter langt hårstrå på åstedet som verken stammer fra de tiltalte eller de drepte småjentene. - Og, sier Kristiansens forsvarer, - Jan Helge Andersen fikk en redningsplanke da han ble arrestert og politiet antydet at også han kunne være et offer. Det var det som fikk ham til å legge skylda på Kristiansen slik at han kunne redde sitt eget skinn.
  • Ingen sitter helt uberørt av prosedyrer i en rettssal. Når aktor er ferdig, føler man seg overbevist om tiltaltes skyld. Når så forsvareren slipper til, kommer som regel tvilen. For det er så lett å glemme at prosedyrene i en straffesak ikke er en politisk debatt. Utfallet av en straffesak blir sjelden avgjort av partenes argumenter og veltalenhet. Prosedyreinnleggene er og blir en oppsummering av hvordan de vurderer sakens fakta og beviser. Og advokat Pettersen forsvarer en nå 22 år gammel mann som siden arrestasjonen den 13. september i fjor nekter for å ha vært på åstedet.
  • Derfor legger også Pettersen vekt på at påtalemyndigheten verken har fingeravtrykk eller DNA-spor som kan fastslå at Kristiansen virkelig var på åstedet. Påtalemyndigheten har ikke ugjendrivelige bevis, og forsvarerens oppgave er å forsøke å gjendrive de bevisene aktor har lagt fram. I alle fall å så tvil om de holder. For retten bør, som han sier, stille sterkere krav til bevisene i en alvorlig sak som denne. De må i alle fall ikke legge seg flate selv om opinionen krever domfellelse.

- Pressen og opinionen krever en dom. En frifinnelse av Viggo vil nesten være for vond til å kunne aksepteres ute blant folk, men retten kan ikke av den grunn senke kravene til bevis, sier han.

  • Men han har selvfølgelig en vanskelig oppgave. Viggo Kristiansen har siden arrestasjonen vært antatt som hovedmann, og har under hele rettssaken vært framstilt som en nådeløs seksualforbryter og morder. Forsvarerens vanskeligste oppgave er kanskje å gi retten et annet bilde av tiltalte enn det han selv har gjort gjennom sin forklaring og alle bortforklaringene. Og det er selvfølgelig et poeng at den unge mannen har fått både seksualliv og sjelsliv rullet opp for full offentlighet. Og at det uten tvil har preget ham. Og advokaten trekker fram Liland-saken, og sier at også han ble dømt på indisier og det at han var en spesiell person.
  • Advokat Pettersen har skaffet fram opplysninger om mobilutskrifter som har bidratt til å svekke påtalemyndighetens beviskjede, men han har neppe klart å svekke inntrykket av løgn og bortforklaringer. Retten mangler fortsatt det endelige beviset, og Kristiansen mangler fortsatt alibi. Slik det pleier å være i straffesaker. Det er en av grunnene til at vi har domstoler som dømmer eller frikjenner etter de bevisene som blir lagt fram. Som de gjør i Kristiansand byrett fredag 1. juni kl. 13.