Prosjekt uten styring

Byggingen av det nye Rikshospitalet har foregått med uklare ansvarsforhold, sviktende rapportrutiner og mangel på kontroll fra de to departementene og de organene som var satt til å styre byggeprosjektet. Dette framgår av en fersk rapport fra Riksrevisjonen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Rapporten er en av flere rapporter om Nytt Rikshospital. Temaet for delrapporten er Sosial- og helsedepartementets og Arbeids- og administrasjonsdepartementets styring av prosjektet, og Statsbyggs interne styring og oppfølging. Denne foreløpige rapporten er Riksrevisjonens egen oppsummering, som nå skal kommenteres av de to departementene før den går til Stortinget.

Uklare ansvarsforhold

Rapporten tegner et bilde av et byggeprosjekt der det fra topp til bunn har vært uklart hvem som har ansvar for hva.

Byggherren Statsbygg har hatt kontroll med verken framdriften eller utgiftene, og har følt seg presset av Rikshospitalet til å si ja til endringer som Statsbygg ikke har maktet å gjennomføre innenfor tidsplaner og budsjett.

De fellesfora mellom Statsbygg, Rikshospitalet og de to departementene som skulle holde den løpende kontrollen med prosjektet, har ikke gjort jobben sin.

Ingen samordning

2000- 3000 kvm av sykehuset er blitt bygd om underveis, med den følge at den tekniske infrastrukturen for et dobbelt så stort areal er blitt endret. Statsbygg har ikke kunnet legge fram en oversikt over godkjente endringer i byggeprosjektet, eller over hvem som har fullmakt til å godkjenne slike endringer.Statsbygg har ikke hatt planer for byggeprosjektet som helhet der ferdigstillelse av lokaler og av levering av medisinsk-teknisk utstyr er blitt samordnet.Riksrevisjonen har ikke klart å finne ut hvem i Statsbygg som har hatt det operative ansvaret for å koordinere samordningen mellom byggearbeider og innkjøp og installering av medisinsk-teknisk utstyr.

Uten styring

I februar 1997 rapporterte Statsbygg at det «ikke var nødvendig å uroe seg for ferdigstillelsen» (høsten 1998, red. anm.), og mente å ha god god kontroll på økonomien. Det såkalte Kvalitetsrådet, som ledes av Helsedepartementet, sluttet seg til denne vurderingen av framdriften.

På dette tidspunktet var flere av byggeområdene opp til fem måneder forsinket.

I januar 1998 arrangerte to eksterne rådgivere et seminar med 20 sentrale personer fra Statsbygg for å analysere kostnadsrisikoen. I rapporten fra seminaret ble det konkludert med at kostnadskalkylen var svært sikker.

Sommeren 1998 rapporterte Statsbygg at økonomien i prosjektet var anstrengt, men at det var for tidlig å konkludere med kostnadsoverskridelser. Kvalitetsrådet konkluderte for samme periode med at det var god styring på framdriften. To måneder seinere, den 7. september, ga Statsbygg beskjed om at det nye Rikshospitalet ville bli et halvt år forsinket.

Ikke innsyn

Da økonomien så ble gjennomgått, var kostnadssprekken på 490 millioner kroner.

Administrasjonsdepartementet fikk først i 1997 formalisert rapporteringsrutiner fra Statsbygg.Verken Administrasjonsdepartementet eller Helsedepartementet har gitt skriftlige tilbakemeldinger på kvartalsrapportene fra StatbyggHelsedepartementet engasjerte i 1995 Det Norske Veritas for å overvåke om Stortingets forutsetninger ble fulgt, og sikre kvaliteten og samordningen i de delene av prosjekt som sorterte under dette departementet. Men Veritas har ikke hatt innsyn i Statsbyggs styring og rutiner.