FØR SEXKJØPLOVEN: Før loven mot sexkjøp trådte i kraft ved nyttår, var enkelte deler av Oslo sentrum preget av åpenlys prostitusjon. Nå er gateprostitusjonen så godt som utdradert. Foto: ESPEN RØST/DAGBLADET
FØR SEXKJØPLOVEN: Før loven mot sexkjøp trådte i kraft ved nyttår, var enkelte deler av Oslo sentrum preget av åpenlys prostitusjon. Nå er gateprostitusjonen så godt som utdradert. Foto: ESPEN RØST/DAGBLADETVis mer

Prostituerte krever sluttpakker fra staten

Boliger, jobb og oppholdstillatelse skal gjøre det lettere å velge annet yrke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): Det finnes for få alternativer til prostitusjon for kvinner og menn som vil ut av yrket, hevder brukerrådet ved Nadheim, senter for kvinner og menn med prostitusjonserfaring. Derfor har rådet, som består av prostituerte fra flere land, forfattet åtte krav til regjeringen.

De prostituerte fra Norge, Bulgaria, Romania og Nigeria krever blant annet krisebolig og garanti om annen jobb. Ofre for menneskehandel må i tillegg få tett oppfølging fra det offentlige, herunder advokatbistand og varig opphold i Norge.

Reelt valg
- Etter at det ble forbudt å kjøpe sex ved nyttår, opplever vi at det skorter alvorlig på alternativer til prostitusjon for mennesker som vil ut av næringen, forteller Olav Lægdene, daglig leder ved Nadheim, til Dagbladet.

Nadheim har siden 1981 vært et tilbud til nå- og forhenværende prostituerte, i regi av Kirkens Bymisjon.

- Vårt mål har hele tida vært å legge til rette for at de prostituerte skal ha et reelt valg mellom å fortsette i næringen eller begynne å gjøre andre ting. Men for at det skal skje, trenger de alternativer, sier Lægdene.

Han forteller at mange problemer fortsatt står uløste etter at sexkjøploven trådte i kraft. I tillegg har nye problemer kommet til - blant annet i forbindelse med politiets aksjon «Aksjon Husløs», som skal rive underlaget vekk under beina på halliker ved å presse dem ut av leiligheter som benyttes til prostitusjon.

- Uheldig aksjon
Fra før av har de prostituertes interesseorganisasjoner kritisert politiets aksjon mot huseierne. De hevder at aksjonen ofte fører til at de prostituerte blir presset ut av sine hjem, siden bopelen gjerne brukes som møtested. Dermed er det den prostituerte og ikke halliken som rammes.

I tillegg hevder Lægdene at aksjonen gjør det vanskeligere for organisasjoner som Nadheim å nå brukerne.

- Politiet jobber gjerne under dekke av å være kunder, og ringer til de prostituerte. Når de så dukker opp, presser de huseieren med halliktiltale, med følgen at kvinnen som bor i leiligheten, kastes ut. I neste instans blir det vanskeligere for oss, som driver med oppsøkende virksomhet, å ringe dem, sier Lægdene.

Drastiske virkninger
Nadheim-lederen forteller at virkningene av sexkjøploven er drastiske.

- Gateprostitusjonen er så godt som borte. Dette slår imidlertid svært ulikt ut for de ulike gruppene:

• Nigerianerne, som dominerte dette markedet før loven kom, har stort sett reist videre til andre land og fortsatt prostitusjonen der.
• Mange av de norske har til dels store rusproblemer og trenger oppfølging med kommunal bolig og rusforebygging.
• Østeuropeiske prostituerte henger på gjerdet og ser an hvor aktivt politiet håndhever den nye loven. De er nå for en stor del arbeidsløse.

- Når det gjelder innemarkedet, registrerer vi at det er flere annonser - men det er vanskelig å si om det skyldes færre aktører eller mindre dobbeltannonsering, sier Lægdene, som forteller at Nadheim har hatt en markant økning i antallet henvendelser om menneskehandel.

DE PROSTITUERTES TALSMANN: Olav Lægdene, daglig leder for Nadheim, senter for kvinner og menn med prostitusjonserfaring, videreformidler senterbrukernes krav. Foto: KIRKENS BYMISJON
DE PROSTITUERTES TALSMANN: Olav Lægdene, daglig leder for Nadheim, senter for kvinner og menn med prostitusjonserfaring, videreformidler senterbrukernes krav. Foto: KIRKENS BYMISJON Vis mer

- Frykter dere ikke at kravene vil framstå som urimelige?

- Nei. Dette er reelle problemer som møter dem som faktisk vil ut av prostitusjonen; nigerianerne får ikke lov til å arbeide, og rusavhengige norske kvinner trenger bolig, ikke hospits. Det må finnes virkelige alternativer, sier Lægdene og understreker:

- Ved å innføre sexkjøploven har myndighetene også påtatt seg et moralsk ansvar - og det innebærer ikke at prostitusjonen bare forflyttes til et annet land.

- Overivrig politi
- Hvor innbitt er politiets håndhevelse av loven?

- Noen er overivrige og er ikke helt oppdatert; de ber de prostituerte om å fjerne seg - og har ikke fått med seg at det er aldeles tillatt å selge sex - det er sexkjøp som nå er forbudt.

- På den annen side må det være politiet som aksjonerer på barer, utesteder og hoteller; vi vil ikke at dørvakter og bareiere driver selvjustis, vi har sett grove eksempler på det på enkelte hoteller, sier Lægdene, som heller ikke har sett noen oppgang i antallet saker mot halliker etter at den nye loven trådte i kraft.

- Bakmenn, spesielt nigerianske, er svært vanskelige å ta, forteller han, og opplyser at mange prostituerte også driver selvstendig for seg selv.

- Kvinner fra f.eks. Latvia og Litauen jobber gjerne alene, mens prostituerte fra Bulgaria, Romania og Nigeria som regel har folk bak seg. De som driver for seg selv, gjør gjerne gode penger på næringen, mens de som jobber for andre, ofte sitter igjen med svært lite selv, sier han.

Lægdene framholder at de åtte kravene er uttrykk for et samhold blant Oslos prostituerte.

- At kvinner fra Norge, Romania, Bulgaria og Nigeria kan enes om denne uttalelsen, anskueliggjør solidariteten innad i miljøet, sier han.