Protest for egen regning

Antikrigsbevegelsen i USA har flere elementer enn avskyen mot krig:

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Dagbladet): WASHINGTON SQUARE i Greenwich Village har alltid vært et sentrum for protest og meningsytring. Jeg har min vei igjennom denne parken av og til, og sist fredag så jeg helt ferske løpesedler på trær og lyktestolper. De var om den store fredsdemonstrasjonen i Washington dagen etter. Jeg leste med stor interesse, blant annet fordi antikrigsstemningene i Europa har vært mye sterkere enn her i USA. Protesten har vært i gang lenge, men først denne helga har den manifistert seg i virkelig stor skala.

Hovedbudskapet på løpeseddelen var selvsagt å si nei til krig mot Irak, men den konkluderte slik:

- Som Martin Luther King gjorde under Vietnamkrigen, forlanger vi at flere hundre milliarder dollar blir brukt på arbeidsplasser, utdanning, boliger, helsestell og til sosial omsorg - ikke til angrepskrig i den tredje verden.

GERRY FERDMAN er en av lederne i fredsorganisasjonen True Majority og en av grunnleggerne av Businessleaders for Sensible Priorities.

Han sier til Dagbladet at krigsmotstanden nå skiller seg mye fra tidligere antikrigsbevegelser.

- Nå deltar en rekke forskjellige grupper, som fagforeninger og forretningsfolk. Deres fremste bekymring er økonomien og arbeidsplassene. En krig vil være en katastrofe for amerikansk økonomi, og framfor alt vil den avlede oppmerksomheten fra nedgangstidene og problemene for folk flest.

På den andre siden er kirken veldig engasjert denne gangen. The National Council of Churches deltar, og deres protest er mer på den moralske og humanitære siden, sier Ferdman.

I FORRIGE UKE hadde 150 republikanske forretningsfolk tatt iniativet til en helsides annonse i The Wall Street Journal, hvor de ytret sin motstand mot et angrep på Irak. Bakgrunnen var at en krig ville destabilisere aksjemarkedet, ta politisk interesse bort fra økonomien og berede grunnen for ytterligere terrorisme på amerikansk jord - med store økonomiske konsekvenser.

- Grunnen til at økonomien har så stor plass i krigsprotesten denne gangen, er nok at det hele føles så unødvendig. Med så mange uløste oppgaver her hjemme, hvorfor skal USA bruke penger på å påføre lidelse i et folk vi ikke har noe utestående med? spør Ferdman.

DEN STORE DEMONSTRASJONEN i Washington D.C lørdag var den største mønstringen siden Vietnamkrigen, men protesten har helt andre trekk enn den gang. Robert Jervis, professor i internasjonal politikk ved Columbia-universitetet i New York, sier til Dagbladet at både den drivende kraften og forholdet til fienden er annerledes.

- Den største forskjellen er at ingen nå har sympati med fienden. Under Vietnamkrigen var det mye sympati for nordvietnameserne, og mange følte at de hadde en moralsk rett til å vinne. Oppfatningen var at dette vil være bedre for folket i Vietnam. Nå er situasjonen motsatt. Ingen tviler på at Saddam er en tyrann, men man kan likevel betvile at en USA-initiert krig vil gagne folk i Irak, sier Jervis.

I DENNE RETNING heller gruppa som kaller seg Win Without War, som markerer en sterk motstand mot regimet i Bagdad og landets våpenarsenal, men vil finne andre veier til nedrustning og regimeskifte enn et amerikansk angrep. Å la våpeninspeksjonene få fortsette, er et av kravene til denne gruppa.

- Et uvanlig trekk ved Irak-protesten er at den er i gang før krigen har begynt. Tidligere har opinionen virkelig reagert i det øyeblikk plastsekkene med lik begynner å komme hjem. Nå er det forberedelsene til krigen som er den drivende kraften, sier Jervis.

- Tror du den store og tydelige protesten mot krig i Irak gjør noe inntrykk på president George W. Bush?

- Jeg tror de er lite interessert i opinionen nå, mye mer i hvordan den vil være etter en krig. De spekulerer i en kort krig. I løpet av den vil de ha «the smoking gun», beviset for Saddams masseødeleggelsesvåpen, og USA vil bli hilst som befriere av folket i Irak. Med dette scenariet regner Bush-administrasjonen med en positiv opinon etter krigen. Det er stemningen da som er politisk viktig for valgkampen i 2004, sier Jervis.

- Hvorfor synes det å være sterkere protester mot en Irak-krig i Europa enn i USA?

- Europeere har en lang tradisjon for å være tilbakeholdne med voldsbruk. Etter 1945 har det vært en rådende holdning. Opinionen her i USA er annerledes, grupper og retninger har så forskjellige interesser. For eksempel har vi en konservativ falang som er imot krig fordi den vil styrke de sentrale myndighetenes rolle. Det ville man aldri hatt i Europa, sier Jervis.

Når det gjelder Irak, tror han europeere føler ubehag ved USAs posisjon som verdens eneste supermakt med ubestridt herredømme.