Protest på plenen

Venstrefløyen i SV vrir seg mens allianseforpliktelser og traktater strammer til

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er bedre å ha deler av sitt parlamentariske grunnlag på plenen utenfor Stortinget, enn ikke å ha et, slik tilfellet var for den forrige regjeringen.Med litt høy i hatten turnerte statsminister Jens Stoltenberg finta fra Lars Sponheim om det sære i at flere stortingsrepresentanter fra SV demonstrerte mot egen regjering i går.

PROBLEMET for regjeringen er alvorlig nok. Venstrefløyen i SV vrir seg mens allianseforpliktelser og traktater strammer til som fotlenker og håndjern på dens tidligere så frittflygende meningsdannelse.Gårsdagen var forsvarsnerdenes lille julaften. Det haglet med uttalelser hardstappet med militære vendinger og forkortelser skrevet med store bokstaver. «Operation Enduring Freedom» i Afghanistan som forkortes til OEF, er stridens kjerne. Den er ledet og dominert av amerikanerne, men med bidrag av blant andre norske spesialstyrker som er en snill oversettelse av commandosoldater. Hvem de er og hva de nøyaktig gjør, er strengt hemmelig. På Soria Moria ble Stoltenberg, Halvorsen og Haga enige om å trekke disse ut ved første og beste rotasjon, som det heter.Men bunnlinjen i det politisk-militære regnestykket som ble satt opp i Stortinget i går, er at den rødgrønne regjeringen viderefører hovedlinjene i den forrige regjeringens internasjonale engasjement med norske styrker. Det er logisk, siden disse hovedlinjene også hadde Arbeiderpartiets og Senterpartiets støtte. Men ikke SVs.

DEMONSTRANTENE fra SV foregrep redegjørelsene om Norges militære engasjementer i utlandet fra utenriksminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen. Arrangøren var Fredsinitiativet som ledes av sentralstyremedlem Ingrid Fiskaa i SV, og rettet seg spesielt mot at Norge sender tre-fire F-16 jagerfly som skal støtte NATOs ISAF-styrke i Afghanistan der Norge i dag bidrar med 400 kvinner og menn.Stortingsrepresentant Hallgeir Langeland og hans meningsfeller er imot å sende norske jagerfly fordi det er avtalt at amerikanske styrker også kan be om flystøtte fra disse dersom de trenger det, slik som ISAF kan be om flystøtte fra amerikanerne i Enduring Freedom. Det siste er nok mest aktuelt siden amerikanerne har langt flere fly på vingene i Afghanistan enn NATO. ISAF har hittil stort sett bare sikret hovedstaden Kabul. Etterhvert blir det etablert flere regionale hovedkvarter med NATO-styrker og behovet for såkalt nærstøtte vil øke ute i landet.Langeland kaller «Enduring Freedom» for «amerikanernes private krigføring» som Soria Moria-erklæringen tar avstand fra. Men den amerikanske krigføringen mot Taliban og al Qaida i Afghanistan har et klart FN-mandat. Regjeringserklæringen og Soria Moria-avtalen gjør FN-mandat til en forutsetning for at norske soldater kan delta internasjonalt. «Enduring Freedoms» mandat er bekreftet av FNs sikkerhetsråd med hjemmel i FN-paktens artikkel 51 om rett til selvforsvar.

FORSVARSMINISTER Anne-Grethe Strøm-Erichsen understreket for sin del at regjeringen ikke sto på plenen utenfor Stortinget i går, men tvert imot samlet bak de vedtakene som er gjort. SVs parlamentariske leder Inge Ryan sier romslig og trøndertjomslig at demokrati aldri har vært en trussel.Det er litt overraskende at venstresiden i SV fortsetter å gjøre sin krigsmotstand om til motstand mot alt USA foretar seg. Slik blir et avgjørende skille mellom krigen i Afghanistan og krigen i Irak nærmest borte. Taliban-regimet i Afghanistan var både totalitært, undertrykkende og gav støtte til al Qaidas opptrening av terrorister. Det var en klar forbindelse til angrepene i New York og Washington som drepte tre tusen i 2001. Verdenssamfunnet reagerte med å erklære at militære aksjoner i Afghanistan var lovlig selvforsvar i henhold til FN-traktaten. NATO vedtok for første gang i sin historie at medlemslandene, altså også Norge, var individuelt forpliktet til å støtte USA med styrkebidrag etter Atlanterhavspaktens artikkel 5. Siden har Sikkerhetsrådet opprettet ISAF og gitt disse styrkene et eget mandat, og bedt NATO gjennomføre oppdraget.Folkerettslig er krigføringen og de militære operasjonene og den politiske gjenoppbyggingen i Afghanistan snarere overdekket enn underdekket.Det er invasjonen i Irak som var folkerettsstridig.