Det er bedre å ha deler av sitt parlamentariske grunnlag på plenen utenfor Stortinget, enn ikke å ha et, slik tilfellet var for den forrige regjeringen.Med litt høy i hatten turnerte statsminister Jens Stoltenberg finta fra Lars Sponheim om det sære i at flere stortingsrepresentanter fra SV demonstrerte mot egen regjering i går.

PROBLEMET for regjeringen er alvorlig nok. Venstrefløyen i SV vrir seg mens allianseforpliktelser og traktater strammer til som fotlenker og håndjern på dens tidligere så frittflygende meningsdannelse.Gårsdagen var forsvarsnerdenes lille julaften. Det haglet med uttalelser hardstappet med militære vendinger og forkortelser skrevet med store bokstaver. «Operation Enduring Freedom» i Afghanistan som forkortes til OEF, er stridens kjerne. Den er ledet og dominert av amerikanerne, men med bidrag av blant andre norske spesialstyrker som er en snill oversettelse av commandosoldater. Hvem de er og hva de nøyaktig gjør, er strengt hemmelig. På Soria Moria ble Stoltenberg, Halvorsen og Haga enige om å trekke disse ut ved første og beste rotasjon, som det heter.Men bunnlinjen i det politisk-militære regnestykket som ble satt opp i Stortinget i går, er at den rødgrønne regjeringen viderefører hovedlinjene i den forrige regjeringens internasjonale engasjement med norske styrker. Det er logisk, siden disse hovedlinjene også hadde Arbeiderpartiets og Senterpartiets støtte. Men ikke SVs.