Protestene

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Den reelle prisen på en barnehageplass øker fra 36 000 kroner til 72 000 kroner per barn. Det skjer når foreldrene blir stilt overfor valget om å enten motta 36 000 kroner eller å måtte betale det samme beløpet til en offentlig barnehage.
  • En ung kvinne med to barn under tre år og med utsikt til 180 000 kroner i lønn vil tjene 7000 kroner årlig ved å velge bort jobb og barnehageplass, og si ja til kontantstøtten.
  • Yrkesdeltakelsen for småbarnsmødre med middels og lav potensiell arbeidsinntekt kan gå kraftig ned.
  • Dette vil føre til at målene for omsorgs- og tjenestesektoren bør dempes. Fra kommuner som praktiserer kontantstøtte er det rapportert om problemer med å skaffe renholdere og hjemmehjelpere.
  • Lønningene i kvinneyrkene kan øke. Det er godt nytt for kvinnene, dårlig nytt for budsjettene.
  • Kontantstøtten fører til redusert etterspørsel etter barnehager. Utbyggingen kan stoppe opp.
  • Barnehagene kan få et spesielt utvalg av barn: barn med ressurssterke foreldre.
  • Barn som blir værende hjemme eller hos dagmamma kan risikere å bli understimulert i forhold til om de hadde gått i barnehage.
  • Kontantstøtteordningen kan føre til nye klasseskiller.
  • «Det er et dårlig signal til unge kvinner at de kan livnære seg som mødre.»
  • «Er det å bli vekket tidlig om morgenen et så stort overgrep mot barn at vi skal bruke 4 milliarder kroner på det i 1999?»
  • Vi glemmer ofte at barnehager ikke bare dekker et omsorgsbehov, men også behovet for barnas utvikling.
    Kilder: Sosialøkonom Steinar Strøm, psykolog Agnes Andenæs og sosiolog Ivar Frønes.