Prøvde å få penger fra bin Laden

Mens mulla Krekar var i Pakistan rundt 1990, ba han Osama bin Laden om penger til sin kurdiske frigjøringskamp. Men bin Laden sa nei.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet kjenner innholdet i mulla Krekars bok «Med egne ord», som i dag kommer ut på Aschehoug forlag. I boka støtter mulla Krekar hellig krig (jihad) og drapet på Egypts president Anwar Sadat i 1981. Men han forbyr sin menighet i Oslo å snike på trikken.

I Peshawar

Mulla Krekar skriver at han var til stede på et møte med en saudiarabisk prins i Peshawar i Pakistan, for om mulig å få penger til sin kamp mot Saddam Hussein.

Nederst ved bordet satt Osama bin Laden, som på den tida fremdeles var alliert med kongehuset i Saudi-Arabia. Møtet førte ikke til noen pengestøtte.

Seinere forsøkte Krekar via den palestinske islamisten Abdullah Azzam å skaffe penger direkte fra Osama bin Laden. Men bin Laden hadde nok med å støtte den hellige krigen i Afghanistan, og sa nei.

Kriger og predikant

«Med egne ord» er ei bok der mulla Krekar på den ene siden framstiller seg som en ihuga hellig kriger og en mann som hater det Vesten står for. Men han er samtidig en snill muslimsk predikant, som er overrasket over å bli oppfattet som en kilde til frykt og terror. Han hevder at han har aldri stjålet og vil ikke at noen av barna hans skal bruke pengene til godteri, om de finner ti kroner som ikke deres, på gata.

I sitt manuskript tegner Krekar et bilde av seg selv som en mann som kjempet for en stor og rettferdig sak i sitt hjemland, i det irakiske Kurdistan.

Saddam-regimets angrep med kjemiske våpen på kurdernes hellige by, Halabja, endret Krekars liv. Før dette morderiske anslaget hadde Krekar, som betyr arbeider, vært en velstående mann etter lokal målestokk. Han hadde hus, bil og familie og underviste ved to universiteter. Etter angrepet på Halabja brukte han sin tid på å samle inn penger og gi annen hjelp til de overlevende, og å oppildne ungdommen til å hevne ugjerningen mot Halabja og byens innbyggere.

Så ble han nødt til å flykte med sin familie til en fredeligere del av verden, og havnet i Norge.

I boka uttrykker han en nærmest overstrømmende takknemlighet over å ha fått lov til å komme til Norge.

Men han kjenner seg ikke igjen i det bildet mediene har tegnet av ham, nærmest som et vilt dyr, et monster som truer lov og orden i flere verdensdeler.

Han anklager Politiets sikkerhetstjeneste og Økokrim for å ha legitimert medienes framstilling av ham som en skjeggete mulla som har truet den vestlige sivilisasjonen med kjemiske våpen og hærskarer av selvmordsbombere.

NRK verst av alle

Han synes tydeligvis NRK har vært verst av alle. Derfor har han begynt å kalle NRK for «Faraos heks».

Han bedyrer at han og de andre av hans landsmenn som har fått opphold i Norge, er tvers igjennom hederlige og rettskafne mennesker med høy moral.

Krekar avslører at han og hans familie ikke ønsker å bli i Norge permanent. De ønsker å være her slik at de får områdd seg, i påvente av at de kan få komme tilbake til sitt hjemland. På den annen side er han ikke redd for å bli utvist fra Norge, ei heller å bli internert på Guantanamo-basen på Cuba eller i et jordansk fangehull.

I boka tar Krekar fullstendig avstand fra terrorangrepet mot USA 11. september 2001. Slike drap på uskyldige er ikke forenlige med den islamske tro.

Han skriver også at han ikke vet hva slags målsetting al-Qaida har og om nettverkets valg er riktige eller gale.

På ytterfløyen

Men i sin tolkning av islam er mulla Krekar langt ute på ytterfløyen, der hellig krig er et mål for å oppnå politisk makt basert på den hellige sharialoven. Han støtter den islamistiske ideologen Sayyed Qutb, som ble henrettet i Egypt i 1966. Ayman al-Zawahari, al-Qaidas nestleder, er også en tilhenger av Qutb. I sin mest radikale periode gikk Qutb inn for å føre hellig krig mot hedendommen (jahiliyya), slik profeten Mohammed hadde gjort. Mulla Krekar lister opp fire retninger innen islam. Den fjerde og siste er jihad-bevegelsene. Disse vil gjenopprette kalifatet som forsvant med det osmanske riket etter 1. verdenskrig og frigjøre muslimske land som styres av lakeiregimer, innsatt av Vesten. Mulla Krekar legger ikke skjul på at hans sympatier ligger hos disse bevegelsene.

Attentatforsøk

I boka forteller han om to attentatforsøk mot seg, blant annet fra Saddam-regimet. Men han er ikke redd for å dø. Han er klar for å lide samme skjebne som ideologen Sayyed Qutb og Osama bin Laden, skriver han.

Men samtidig lurer han på om han skal fullføre studiene sine med en doktorgrad.

BEUNDRER SIN KONE: Mulla Krekar skryter av sin kone Rokhosh i boka «Med egne ord». Da han møtte henne, i 1980 i Suleymania, var hun opptatt av kommunistisk litteratur. Krekar og hans venner endret hennes holdning til islam.
SØKTE STØTTE: Mulla Krekar skriver i boka at han ba Osama bin Laden om penger til sin kamp mot Saddam Hussein.