Prøysser mot bayer

BERLIN (Dagbladet): Angela Merkel er kvinne, østtysker, protestant, gift for andre gang og liberal i store stridsspørsmål som retten til selvbestemt abort og dobbelt statsborgerskap for innvandrere. Det får det til å gå kaldt nedover ryggene på kristeligdemokratiske partifeller i sør og vest.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter at tyskere i øst og vest var atskilt av mur og piggtråd i fire årtier, har en annen og langt eldre deling manifestert seg etter Murens fall. Denne delingen teller med når 2,1 millioner velgere i Schleswig-Holstein - i Tysklands nordligste og mest liberale delstat - går til urnene i dag. Stokk konservative CSU-ledere som Bayerns landsfader Edmund Stoiber har kastet seg inn for CDU-kandidaten Volker Rühe. Ikke på grunn av kjærlighet til hanseaten Rühe, men fordi han vil stanse Angela Merkel fra å bli CDU-leder og neste kanslerkandidat.

  • CDU har i alle etterkrigsår vært styrt hovedsakelig av menn fra den sørvestlige delen av Tyskland, fra Konrad Adenauer til Helmut Kohl. Sosialdemokratenes ledere Willy Brandt og Helmut Schmidt hadde utgangspunkt i Berlin og havnebyer som Bremen og Hamburg. Den typiske CDU-er er mann, over 60, gift og katolikk, heter det i den interne sjargongen i CDU-hovedkvarteret i Konrad-Adenauer-Haus i Bonn.
  • Aktørene i maktkampen i CDU forsøker av taktiske hensyn å tone ned dette skillet. Men kommentatorer understreker den geografisk-religiøse dimensjonen i tysk partipolitikk. Denne dimensjonen handler også om den innebygde konflikten mellom Berlin og de økonomiske sentrene i sør og vest. Merkels motstandere spiller på frykten for en sentralisering av makta i Berlin på bekostning av de føderale strukturene som var en hjørnestein i den vesttyske forbundsrepublikken.
  • De fleste av oss har et stereotypt bilde av Tyskland som en enhetlig stat med 80 millioner innbyggere snytt ut av samme nesa. De 16 delstatene har i virkeligheten stor indre selvstendighet på en rekke områder, fra skole- og utdanningspolitikk til justis. Forskjellene i lynne er store.
  • I disse dager feirer tyskere langs Rhinen og i Bayern sine årlige karneval - en blanding av folkefest og politiske massemøter. Kalenderen gjenspeiler skiller. Arbeidstakere i sør har fri både på de hellige tre kongers dag, dagen da nattverden ble innstiftet og allehelgensdag.

Venner i Sachsen og Thüringen i det tidligere DDR orienterer seg ikke i retning Berlin, men mot München og Nürnberg. Økonomisk og politisk ser vi stadig sterkere konturer av allianser mellom delstatene i sør: Bayern, Baden-Württemberg, Sachsen og Thüringen - på tvers av øst-vest-skillet. Den økonomiske utviklingen er sterkest i sør.

  • «Velkommen til fristaten Sachsen» står det på store skilt ved motorveien nord for Dresden. Tilsvarende er det i Bayern. I sør hilser folk gudfryktig «Grüss Gott», nord for Hannover sier folk «Moin, moin». Søndagsavisa Bild am Sonntag brakte et kart over Tyskland som viser hva tyskerne i de ulike landsdeler drikker. I nord og øst går det i øl og brennevin, i sørvest vin. Det fascinerende med dette kartet, som selvfølgelig er grovmasket og også gjenspeiler klimatiske forskjeller, er at det viser at drikkeskikkene i stor grad faller sammen med grensa mellom de like store katolske og protestantiske delene av Tyskland. Det er samtidig grensene for Romerrikets utbredelse, og for dagens skille mellom det kristelig-demokratisk styrte og det sosialdemokratiske Tyskland.
  • Selv om CDU har vært styrt fra sørvest, har det som folkeparti med 650000 medlemmer vært en gjenspeiling av den kompliserte og historisk unge statsdannelsen Tyskland - delt mellom liberale, sosiale og konservative strømninger, kombinert med geografi og religion. Kompleksiteten er blitt forstørret med gjenforeningen.
  • Angela Merkel feires med ovasjoner som CDUs siste håp når hun viser seg blant partiets grasrøtter i nord og øst. Men hun risikerer å falle gjennom på grunn av den kompakte motstanden fra de katolske middelaldrende menn i sør. De ønsker Volker Rühe eller Thüringens aldrende regjeringssjef Bernhard Vogel på toppen av CDU. Motivet er å få en svak CDU-leder som kan bane veien for Stoiber som kanslerkandidat i 2002 eller i det minste en kandidat som kan kontrolleres fra München. Som Stoiber har sagt:

«Det viktigste er ikke navnet på den som blir kansler - under Edmund Stoiber.»