Prylt fordi de er sigøynere

MITROVICA/ZVECAN (Dagbladet): Sabria Beqiri (73) gråter og holder seg på blåmerkene i ansiktet. - Albanerne prylte oss, bare fordi vi er sigøynere, klager hun og søsteren Demilija Kajtazi (78).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fire kilometer unna står hjemmene deres i Mitrovica i det nordlige Kosovo i brann etter at de er plyndret for alt av verdi.

Slik er det for alle de 157 sigøynerne Dagbladet møter i den skolebygningen der de har søkt tilflukt i Zvedan, en tvillingby nord for Mitrovica. I sigøynerbydelen langs Fabrikkgata i utkanten av Mitrovica brenner det på fjerde dagen. Mange av husene er allerede utbrente, andre står fortsatt i flammer. Halvville hunder roter i ruinene.

Bak gitterporten i en bakhage holder franske KFOR-styrker over 40 unge albanere i arrest. De er tatt på fersk gjerning da de plyndret sigøynerhusene for de siste rester.

Men soldatene er for det meste maktesløse og viljeløse mot plyndrerne og brannstifterne. Sigøynerne selv hevder at det bodde 15000 av dem i denne bydelen. Ruinene kan ikke skjule at mange av husene har vært herskapelige. Parabolantennene henger fortsatt sotete på skjelettene etter murveggene.

Tapere

Sigøynerne er kanskje de største, og i hvert fall de mest tragiske, av taperne etter krigen i Kosovo. Albanerne beskylder dem for å ha gått serbernes ærend, for å ha deltatt i massedrap på albanere og for å ha vært brukt til å grave massegravene der albanerne ble dumpet.

Belønningen som sigøynerne fikk, var at de fritt fikk plyndre de drepte og fordrevne albanernes hjem.

Slike historier er ikke nye i det tidligere Jugoslavia. Tito og de jugoslaviske kommunistene brukte sigøynere til å gjøre grovarbeidet, til å drepe og plyndre, da hundretusener tyskættede ble fordrevet fra Vovojdina-provinsen etter andre verdenskrig.

- Beskyldningene mot oss er løgn. Vi har ikke gjort noe galt. Ikke har vi slått en albaner, ikke har vi plyndret et albansk hjem, hevder Dzemail Kajtazi (52), som er sønnen til Demilija.

- Det er riktig at vi støttet serberne, og at vi også har stemt på Slobodan Milosevic. Men vi er ikke mordere og tyver for det. Vi har bare ønsket å leve i fred, sier Dzemail.

Støtter makta

Mange albanere som Dagbladet har snakket med de siste par ukene, har en annen versjon.

- Sigøynernes tragiske skjebne er at de ofte har holdt seg inne med dem som til enhver tid har hatt makta. I Jugoslavia har det betydd serberne. Nå prøver mange av dem å skifte side og bli venner med albanerne, etter at de har vunnet og titusener serbere har rømt Kosovo. Dagbladet har også sett sigøynere som har vært på plyndringstokter i forlatte serbiske hjem i provinsen.

- Albanerne puttet en bombe i munnen på meg og truet med å la den gå av. De tok identitetskortet mitt fra meg og rev det i filler. Nå kan du reise til Milosevic, brølte de til meg. Vi blir behandlet som dyr, ja, verre enn det, klager Demilija.

Sønnen forteller at sigøynerne levde godt i Fabrikkgata i årevis. De passet arbeidet i gruvene i byen, som gatefeiere og alle mulig andre jobber.

- Vi tok de skitne jobbene, mens albanerne sluttet og sendte sønnene sine til godt betalte jobber i Tyskland og Sveits, hevder han.

Mistet alt

- Jeg jobbet i 35 år i et bygningsfirma. Det var en god jobb. Familien hadde et pent hjem. Nå har vi mistet alt, sier en pensjonist som ligger på en madrass i skolestua.

Volden mot sigøynerne eksploderte da de franske KFOR-styrkene rykket inn i Mitrovica, hevder sigøynerne.

- Albanerne gikk løs på oss. De fleste rømte i panikk, uten at de rakk få med seg noe annet enn det de sto og gikk i, sier Dzemails kone Dzenahirida (48). Hun tar seg av ungene Violetta (9) og Sukrana (7).

Familiene som holder til på madrassene i skolestua, er blant de siste sigøynerne som holder ut i Mitrovica-området. De vet ikke hva de skal gjøre. De andre sigøynerne har allerede reist over grensa til Serbia.

FORSLÅTT: Sabrina Beqiri og søsteren Demilija er kraftig forslåtte etter et ublidt møte med kosovoalbanere. -Men vi har ikke gjort noe galt, sier de.