SPIONDØMT: 29. januar 1954 ble krigshelten og kommunisten Sunde, bedre kjent som leder av leder av «Osvaldgruppen», dømt til åtte års fengsel for spionasje for Sovjetunionen.
Til venstre, hans medsammensvorne sersjant Erling Nordby. Foto: NTB SCANPIX
SPIONDØMT: 29. januar 1954 ble krigshelten og kommunisten Sunde, bedre kjent som leder av leder av «Osvaldgruppen», dømt til åtte års fengsel for spionasje for Sovjetunionen. Til venstre, hans medsammensvorne sersjant Erling Nordby. Foto: NTB SCANPIXVis mer

PST: - Forstår at dette kan virke rart

60 år etter spiondommen mot Asbjørn Sunde nekter PST å frigi etterforskningsmateriale.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Jeg forstår at dette kan virke rart for dem som ikke har sett dokumentene, og når de ikke ser detaljrikdommen og opplysningene som står i dokumentene, sier seniorrådgiver i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Martin Berntsen, til Dagbladet.

I går skrev Dagbladet
at selv 60 år etter at Asbjørn Sunde ble dømt for spionasje, nekter PST innsyn i etterforskningspapirene. Avslaget begrunnes i at innsyn kan «kompromittere PSTs kilder og metoder», på tross av at tjenesten selv bemerker at «dette er en gammel sak».

Ble nektet innsyn Det var journalist i Klassekampen, Alf Skjeseth, som opprinnelig ba om innsyn i etterforskningsmaterialet. Han jobber med ei bok om Asbjørn Sunde.

«Hvorfor de hemmeligholder det, og om de har noe å skjule er vanskelig for meg å spekulere i. Men så mange år etterpå er det på tide å lette på jernteppet», sa Skjeseth til Dagbladet i går.

29. januar 1954 ble krigshelten og kommunisten Sunde, bedre kjent som leder av leder av «Osvaldgruppen», dømt til åtte års fengsel for spionasje for Sovjetunionen.

- Skjeseth har bedt om innsyn i en rekke saker, og en del av det har han fått. Men etterforskningsmaterialet inneholder opplysninger som vi ikke kan frigi, sier Berntsen.

Han peker på at slike dokumenter kan inneholde sensitive personopplysninger og hemmelige metoder.

Sensitive opplysninger - Generelt kan jeg si at slike dokumenter kan inneholde opplysninger om mennesker som fortsatt lever, privat og fortrolig informasjon, og sensitive kildeopplysninger, sier Berntsen.

Sunde-dokumentet er ikke de eneste som fortsatt blir hemmeligholdt. For to uker siden skrev Dagbladet at Justisdepartementet nekter å gi innsyn i dokumenter om spionanklagene mot Ap-politikeren Gunnar Bøe, 52 år etter at han gikk av som statsråd.

Det var i sommer at Dagbladet avdekket at Bøe blir navngitt som KGB-agent i Mitrokhin-arkivet. Bøe var lønns- og prisminister i Gerhardsens tredje regjering fra 1959 til 1962. Under dekknavnet «Mono», skal Bøe ha gitt KGB graderte dokumenter i bytte mot over en million kroner (i dagens kroneverdi) fra 1960 til 1963.

Navngitt som KGB-agent Asbjørn Sunde er omtalt i Mitrokhin-arkivet. I Mitrokhin-arkivet står det at Sunde, som ble spiondømt 1954, hadde skaffet KGB pass «og blanke og utfylte norske kirkebøker».

- KAN VIRKE RART: - Jeg forstår at dette kan virke rart for dem som ikke har sett dokumentene, og når de ikke ser detaljrikdommen og opplysningene som står i dokumentene, sier seniorrådgiver i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Martin Berntsen, til Dagbladet. Foto: LISE ÅSERUD/NTB SCANPIX
- KAN VIRKE RART: - Jeg forstår at dette kan virke rart for dem som ikke har sett dokumentene, og når de ikke ser detaljrikdommen og opplysningene som står i dokumentene, sier seniorrådgiver i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Martin Berntsen, til Dagbladet. Foto: LISE ÅSERUD/NTB SCANPIX Vis mer

I arkivet presenteres Asbjørn Sunde på følgende måte: «Medlem av NKP, militær erfaring, kjempet internasjonal brigade i Spania, ledet sabotasjearbeid under krigen (...) Agent, og kommunist».

Sunde omtales flere ganger som «Rolf» og «Gruppeleder for agenter». Hans kontakt har vært gjennom «KGB-residensen» i Oslo, et uttrykk for KGBs operative enhet i Norges hovedstad under den kalde krigen.

Ifølge dokumenter fra Mitrokhin-arkivet, fikk KGB «beredskapslister fra staben til Heimevernet». Dokumentene var skaffet til veie av agenten «Tora», en vaskedame ved Generalinspektørens kontor.

Under rettssaken mot Sunde forklarte han hvordan han mottok 15 pakker med papir og sorterte og leste over dokumentene. Sunde hevdet at de ble kastet etterpå, men i KGBs arkiver er de altså oppført som «mottatt» av etterretningstjenesten.

HEMMELIG: For to uker siden skrev Dagbladet at Justisdepartementet nekter å gi innsyn i dokumenter om spionanklagene mot Ap-politikeren Gunnar Bøe, 52 år etter at han gikk av som statsråd. Foto: NTB SCANPIX
HEMMELIG: For to uker siden skrev Dagbladet at Justisdepartementet nekter å gi innsyn i dokumenter om spionanklagene mot Ap-politikeren Gunnar Bøe, 52 år etter at han gikk av som statsråd. Foto: NTB SCANPIX Vis mer