ADVARER: - Vi har valgt å si at påvirkningoperasjoner er en del av verktøykassa til blant andre russiske etterretningstjenester, sier Bjørnland om hvorfor PST går ut med en advarsel i sin trusselvurdering for 2017. Foto: Jesper Nordahl Finsveen / Dagbladet
ADVARER: - Vi har valgt å si at påvirkningoperasjoner er en del av verktøykassa til blant andre russiske etterretningstjenester, sier Bjørnland om hvorfor PST går ut med en advarsel i sin trusselvurdering for 2017. Foto: Jesper Nordahl Finsveen / DagbladetVis mer

PST advarer politikerne før valget

Russland har «intensjon om og kapasitet til å utøve etterretningsvirksomhet med et stort skadepotensial for Norge», slår PST fast i sin nye trusselvurdering.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Da PST la fram sin trusselvurdering for 2017 onsdag formiddag, åpnet justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) seansen med å slå fast følgende:

- Det er et faktum at det amerikanske presidentvalget ble utsatt for påvirkningsoperasjoner.

Justisministeren siktet blant annet til de angivelige russiske hackerangrepene mot Det demokratiske partiet i USA, og hvordan det ifølge amerikansk etterretning skal ha vært med på å vippe valget i Donald Trumps favør.

Amerikanske myndigheter har tidligere gått ut og sagt at at hackerangrepene ble bestilt fra høyeste hold i Russland.

PST-advarsel før stortingsvalget

PST mener at også Norge kan utsettes for såkalte påvirkningsoperasjoner før stortingsvalget til høsten, men da av en annen karakter.

- Vi ser det som har skjedd i andre land, og kanskje det ferskeste eksempelet på det er fra USA. Vi kan selvfølgelig ikke utelukke at man også vil gjøre noen forsøk på det samme i Norge, men vi holder ikke det som veldig sannsynlig, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland til Dagbladet.

Grunnen til dét, er konsensusen i norsk utenrikspolitikk, ifølge PST-sjefen.

- Om en fremmed makt skulle ha fremmet det ene eller andre partiet, så ville ikke det ha fått så store konsekvenser for hvordan norsk utenrikspolitikk ser ut, sier Bjørnland.

- Påvirkningoperasjoner er en del av verktøykassa

Under framleggingen av trusselvurderingen advarte Bjørnland også mot såkalte påvirkningsoperasjoner, men da mot enkelte politiske saker og prosesser. Den samme advarselen gikk til politiske beslutningstakere, særlig de involvert i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, Svalbard-politikk og forvaltning av naturressurser.

«Dette er operasjoner som er ment å sikre eget lands interesser, som regel på bekostning av de norske interessene», skriver PST i trusselvurderingen om hva målet med slike aksjoner er.

- Det ville vært ganske rart hvis vi i lys av det som har skjedd i andre land, ikke kommenterte det. Vi har valgt å si at påvirkningoperasjoner er en del av verktøykassa til blant andre russiske etterretningstjenester, sier Bjørnland om hvorfor PST går ut med en slik advarsel.

Sikkerhetstjenesten forteller at utenlandske agenter nå gjerne innleder vervingsprosesser ved å knytte kontakter gjennom sosiale medier, der opplysninger om kompetanse og arbeid ofte deles. Agentene bruker sosiale medier til å identifisere og kartlegge potensielle mål for en rekrutteringsoperasjon, og typisk under dekke av å jobbe som diplomat eller noe annet enn etterretning.

Og Russland og russisk etterretning går igjen i PSTs trusselvurdering, i år igjen. Russisk etterretning i Norge er ikke noe nytt, og trykket har vært stort lenge, ifølge Bjørnland.

- Vi har nevnt Russland i våre vurderinger de siste årene. Grunnen til at vi fortsetter å framheve de, er på grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen vi er i i Europa, hvor vi har sett at Russland har vært villige til å bruke militærmakt i sine nærområder, sier Bjørnland.

Frykter sabotasje ved tilspissing

I vurderingen heter det at PST frykter at russiske spioner skal skaffe seg informasjon om kritisk infrastruktur innenfor kraftsektoren og elektroniske kommunikasjonstjenester, for slik å kunne legge til rette for manipulasjon og sabotasje dersom det skulle oppstå en enda mer tilspisset sikkerhetspolitisk situasjon.

Forsøk på å kompromittere norsk infrastruktur, har allerede skjedd, ifølge PST, uten at de kan peke på hvem eller hvorfor. De vil ikke svare på om infrastrukturen som er forsøkt kompromittert er sivil eller millitær.

- Det er kritisk infrastrktur for Norge, av typen kraft og kommunikasjon, sier PST-sjef Bjørnland.

Islamister fortsatt størst terrortrussel

Ifølge trusselvurderingen utgjør ekstreme islamister fortsatt den største terrortrusselen mot Norge, selv om antall nye personer som radikaliseres i dag fortsatt er lavt og svært få personer er ventet å reise til Syria for å slutte seg til Den islamske staten (IS). I dag er det rundt 40 fremmedkrigere med tilknytning til Norge igjen i Syria, opplyser PST.

Til tross for flere høyreekstreme terroraksjoner i utlandet det siste året vurderer PST faren for et høyreekstremt angrep i Norge som lite sannsynlig i løpet av 2017, og begrunner det med at norske høyreekstreme fortsatt i stor grad er svært løst organisert og uten klare lederskikkelser.