SKAL HA FÅTT PENGER: Dagbladet har tidligere skrevet at KGB skal ha finansiert Nei-siden fra den spede begynnelsen. Ifølge det hemmelige Mitrokhin-arkivet, så var den sovjetiske etterretningsorganisasjonen KGB med på å finansiere «Aksjon mot Fellesmarkedet - de 143». Nå kommer det fram i PST-papirer at Bøe har fått hemmelig støtte til Nei-arbeidet. Foto: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK
SKAL HA FÅTT PENGER: Dagbladet har tidligere skrevet at KGB skal ha finansiert Nei-siden fra den spede begynnelsen. Ifølge det hemmelige Mitrokhin-arkivet, så var den sovjetiske etterretningsorganisasjonen KGB med på å finansiere «Aksjon mot Fellesmarkedet - de 143». Nå kommer det fram i PST-papirer at Bøe har fått hemmelig støtte til Nei-arbeidet. Foto: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEKVis mer

PST-dokumenter: Ap-politiker Gunnar Bøe fikk «hemmelige penger» til Nei til EU-bevegelse

KGB skal ha gitt pengestøtte til Nei-bevegelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): 11. februar 1963 sitter tidligere lønns- og prisminister Gunnar Bøe, en profilert politiker og redaktør fra Norges Kommunistiske Parti, og en kjent akademiker på et hotellrom i KNA-hotellet i Oslo. Det de ikke vet, er at Politiets overvåkingstjeneste lytter til samtalen deres.
 
«De snakket om en lekkasje fra et kontor. Man hadde fått noe økonomisk støtte til det gamle arbeidsutvalget som skulle være hemmelig (..) men NN (kjent EU-motstander) hadde plapret (...) Dette var visstnok i fjor sommer og det var visstnok Bøe som hadde fått pengene», står det i den hemmeligstemplede overvåkningsrapporten.

Under samtalen mellom de tre, Bøe, NKP-politikeren og akademikeren, gjør de narr av NNs redsel for overvåkning:

«Det ble snakket en del om NN (den profilerte EU-motstanderen). Den besøkende fortalte blant annet at NN flere ganger hadde sagt til ham at "jeg kan ikke si så meget nå, for denne telefonen blir selvfølgelig avlyttet, men jeg kan i alle fall si det og det". Latter», står det i PST-dokumentet.

KGB-støtte Arbeidsutvalget som diskuteres, var utvalget til gruppen «Aksjon mot Fellesmarkedet - de 143», en av Norges første Nei til EU-bevegelser (Fellesmarkedet er det gamle navnet på EU red.anm.).

Dagbladet har tidligere skrevet at KGB skal ha finansierte Nei-siden fra den spede begynnelsen. Ifølge det hemmelige Mitrokhin-arkivet, så var den sovjetiske etterretningsorganisasjonen KGB med på å finansiere «Aksjon mot Fellesmarkedet - de 143». Verken summen, eller hvordan KGB angivelig skal ha gitt penger til gruppen, er beskrevet i arkivet. Pengene skal ha blitt gitt via Gunnar Bøe.

I PST-dokumentet om samtalen mellom Bø og de to andre på hotellrommet kommer det ikke fram hvor de hemmelige pengene kommer fra. Dermed vet man ikke om det er snakk om penger fra KGB.

MASSIV PROTEST: Mellom 10 000 og 12 000 mennesker var samlet på Rådhusplassen i Oslo i 1962 under den aller første kampen mot Fellesmarkedet, dagens EU. 
Demonstrantene gikk der etter til Stortinget der den norske søknaden om forhandlinger med Fellesmarkedet ble debattert. Foto: IVER AASERUD/NTB SCANPIX
MASSIV PROTEST: Mellom 10 000 og 12 000 mennesker var samlet på Rådhusplassen i Oslo i 1962 under den aller første kampen mot Fellesmarkedet, dagens EU. Demonstrantene gikk der etter til Stortinget der den norske søknaden om forhandlinger med Fellesmarkedet ble debattert. Foto: IVER AASERUD/NTB SCANPIX Vis mer

Dagbladet har tidligere gått gjennom regnskapet og protokollene til «Aksjon mot Fellesmarkedet». Der kommer det fram at bevegelsen var i en dyp økonomisk krise og i arkivet er det gjentatte desperate bønner om penger.

En rekke kjente profiler er blant navnene på lista over de 143. Der er helsedirektør Karl Evang, komponist Harald Sæverud, forfatterne Tarjei Vesaas, Aksel Sandemose og Johan Borgen, skuespiller Jack Fjeldstad, magister Johan Galtung og SV-politiker og feminist Torild Skard.

PST frigir dokumenter Nå har Dagbladet fått tilgang til Politiets sikkerhetstjenestes (PST) etterforskningsmateriale om Bøe. Mappene inneholder nærmere tusen sider med avhør, rom- og telefonavlyttinger, spaningsrapporter, rapport fra utenlandske tjenester og interne politirapporter. Bøe ble intenst overvåket i en årrekke, og saken ble ikke avsluttet før desember 1988, mindre enn et år før Bøe døde.

I går skrev Dagbladet om PSTs klappjakt på Ap-statsråden i nærmere 30 år. De overvåket Bøe døgnet rundt, overvåket telefonen og hotellrommene han bodde på. Men de klarte aldri å bevise at Ap-politikeren var spion.

Navngitt som KGB-agent På 60-tallet vurderte Norge medlemskap i Fellesmarkedet - dagens EU. I 1962 trakk Bøe seg fra regjeringen, angivelig fordi regjeringen ville forhandle om medlemskap i Fellesmarkedet.

Samme år ble «Aksjon mot Fellesmarkedet - de 143» startet. Gunnar Bøe ble en viktig støttespiller for denne gruppen, og utover 1960- og 1970-tallet ble han en av Norges mest kjente nei-profiler.

I sommer kunne Dagbladet avdekke at Gunnar Bøe blir navngitt som KGB-agent i Mitrokhin-arkivet. Under dekknavnet «Mono» skal Bø ha solgt regjeringsdokumenter om Nato til KGB i perioden 1960 til 1963 for til sammen 1,2 millioner kroner i dagens verdi.

Bøes familie har tidligere sagt til Dagbladet at de ikke tror på spionanklagene.

NAVNGITT: I sommer kunne Dagbladet avdekke at Gunnar Bøe blir navngitt som KGB-agent i Mitrokhin-arkivet. Under dekknavnet «Mono» skal Bø ha solgt regjeringsdokumenter om Nato til KGB i perioden 1960 til 1963 for til sammen 1,2 millioner kroner i dagens verdi. Bøe var lønns- og prisminister i Einar Gerhardsens tredje regjering, nummer to fra venstre i bakerste rekke. Her er hele regjeringen fotografert 21. mars 1960. Sittende fra venstre: Kirke- og undervisningsminister Birger M. Bergersen, utenriksminister Halvard Lange, statsminister Einar Gerhardsen, finansminister Trygve Bratteli, forsvarsminister Nils Handal. Stående fra venstre: Industriminister Kjell Holler, lønns- og prisminister Gunnar Bøe, kommunal- og arbeidsminister Andreas Cappelen, justisminister Jens Haugland, familie- og forbrukeminister Aase Bjerkholt, sosialminister Gudmund Harlem, landbruksminister Harald Løbak, fiskeriminister Nils Lysø, handelsminister Arne Skaug, samferdselsminister Kolbjørn Varmann. FOTO: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK
NAVNGITT: I sommer kunne Dagbladet avdekke at Gunnar Bøe blir navngitt som KGB-agent i Mitrokhin-arkivet. Under dekknavnet «Mono» skal Bø ha solgt regjeringsdokumenter om Nato til KGB i perioden 1960 til 1963 for til sammen 1,2 millioner kroner i dagens verdi. Bøe var lønns- og prisminister i Einar Gerhardsens tredje regjering, nummer to fra venstre i bakerste rekke. Her er hele regjeringen fotografert 21. mars 1960. Sittende fra venstre: Kirke- og undervisningsminister Birger M. Bergersen, utenriksminister Halvard Lange, statsminister Einar Gerhardsen, finansminister Trygve Bratteli, forsvarsminister Nils Handal. Stående fra venstre: Industriminister Kjell Holler, lønns- og prisminister Gunnar Bøe, kommunal- og arbeidsminister Andreas Cappelen, justisminister Jens Haugland, familie- og forbrukeminister Aase Bjerkholt, sosialminister Gudmund Harlem, landbruksminister Harald Løbak, fiskeriminister Nils Lysø, handelsminister Arne Skaug, samferdselsminister Kolbjørn Varmann. FOTO: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK Vis mer

Kontakten med KGB skal ha skjedd på statsrådens kontor, i hans leilighet, på transport på vei fra jobb, utenbys, på offisielle mottakelser og i den sovjetiske ambassaden. Bøes motiv for å selge informasjon skal ha vært en økonomisk krise etter et famøst kjøp av en gammel skipsredervilla til bruk for et russisk statsbesøk i Norge.

- Streifet meg aldri Ap-nestor og tidligere miljøvernminister Thorbjørn Berntsen jobbet tett med Gunnar Bøe på begynnelsen av 60-tallet, og engasjerte seg sammen med Bøe i Nei-bevegelsen.

- Jeg har ingen formening om hvorvidt anklagene mot Gunnar Bøe kan være riktige. Vi hadde mange møter og samtaler på begynnelsen av 60-tallet, men ble ikke godt kjent personlig, sier Berntsen til Dagbladet.

- Tanken om at han kunne vært involvert i spionasje streifet meg aldri, det var hinsides enhver antakelse. Jeg hadde et helt annet inntrykk av ham, sier Berntsen.

Berntsen var, på samme måte som Bøe, i opposisjon til deler av Arbeiderpartiets politikk. Han var kritisk til Nato-medlemskap og var i likhet med Bøe en av de fremste i kampen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet (datidas EU). Han stiller seg utenforstående til at Nei-bevegelsen skal ha fått støtte fra Sovjetunionen.

- Jeg ble svært overrasket da disse opplysningene først kom fram, vi hadde ingen berøring med dette i det hele tatt, sier Berntsen.

STORT ENGASJEMENT:  Demonstrasjonstoget i 1962 gikk flere ganger rundt stortingsbygningen mens et forslag fra flertallet i utenriks- og konstitusjonskomiteen om en ny paragraf 93 i Grunnloven ble vedtatt av Stortinget. Paragrafen åpnet for norsk medlemskap i det europeiske økonomiske fellesskapet (EU). Foto: IVAR AASERUD/AKTUELL/NTB SCANPIX
STORT ENGASJEMENT: Demonstrasjonstoget i 1962 gikk flere ganger rundt stortingsbygningen mens et forslag fra flertallet i utenriks- og konstitusjonskomiteen om en ny paragraf 93 i Grunnloven ble vedtatt av Stortinget. Paragrafen åpnet for norsk medlemskap i det europeiske økonomiske fellesskapet (EU). Foto: IVAR AASERUD/AKTUELL/NTB SCANPIX Vis mer
- ANNET INNTRYKK: - Tanken om at han kunne vært involvert i spionasje streifet meg aldri, det var hinsides enhver antakelse. Jeg hadde et helt annet inntrykk av ham, sier Thorbjørn Berntsen. Foto: AGNETE BRUN/DAGBLADET
- ANNET INNTRYKK: - Tanken om at han kunne vært involvert i spionasje streifet meg aldri, det var hinsides enhver antakelse. Jeg hadde et helt annet inntrykk av ham, sier Thorbjørn Berntsen. Foto: AGNETE BRUN/DAGBLADET Vis mer