FEIL: PST-sjef Benedicte Bjørnland presenterte sin trusselvurdering for 2018 sammen med tidligere justisminister Sylvi Listhaug i januar. Nå får PST kritikk for ulovlige avlyttinger. Foto: Scanpix
FEIL: PST-sjef Benedicte Bjørnland presenterte sin trusselvurdering for 2018 sammen med tidligere justisminister Sylvi Listhaug i januar. Nå får PST kritikk for ulovlige avlyttinger. Foto: ScanpixVis mer

EOS-Utvalgets årsrapport:

PST får kritikk for 12 ulovlige avlyttinger

Ved et uhell skal PST ha avlyttet personer som ikke skulle ha blitt avlyttet.

(Dagbladet): Det er snakk om tolv samtaler mellom personer som var under overvåkning av PST.

Det kommer fram I EOS-utvalgets årsrapport for 2017 som ble offentliggjort i dag.

PST hadde ikke lenger grunnlag for å drive avlytting, men opplyser at de ble forsinket med nedkoblingen av kommunikasjonskontroll. Kommunikasjonskontroll (KK) innebærer sporing av en mistenkt persons kommunikasjon over telefon eller Internett.

Avlyttingen skulle ha vært avsluttet, men fortsatte lenger enn den den skulle.

PST har opplyst til utvalget at de vil slette den aktuelle hendelsen da «.. grunnlaget for å behandle opplysningene ikke lenger er til stede».

EOS-utvalget er Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-overvåkings og sikkerhetstjenestene. Utvalgets formål er å kontrollere at tjenestene holder seg innenfor regelverket. Spesielt for å hindre at enkeltpersoner utsettes for ulovlig overvåkning.

– Forbedringspotensial

– Vi skal sørge for at de behandler personalopplysninger på en ordentlig måte og overholder menneskerettighetene, sier Eldbjørg Løwer, leder for EOS-utvalget til Dagbladet.

Personer som blir overvåket av de ulike tjenestene er personer som PST har vurdert som en terrortrussel. Tjenestene må få en kjennelse i tingretten som gir mulighet for å bruke inngripende virkemidler som avlytting eller annen type overvåkning.

– Det er forbedringspotensial, men i år er det ingen store saker som overskygger de andre, sier Løwer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Avlytting i strid med loven

Også Etteretningstjenesten har meldt om avvik som er i strid med e-lovens forbud mot skjult overvåkning av norske borgere.

Ifølge E-tjenesten har en feilkobling ført til innhenting av informasjon om en person bosatt i Norge. E-tjenesten vurderte selv av avlyttingen av tre samtaler var i strid med e-loven og har forbedret egne rutiner.

EOS-utvalget er enige i at overvåkningen var brudd på loven og vil følge opp denne saken i 2018.

Fortsatte med overvåkning

E-tjenesten har også overvåket en person i ni dager lenger enn planlagt. Planen var at overvåkningen skulle skje mens personen befant seg i utlandet, men vedkommende returnerte til Norge uten at overvåkningen ble avsluttet.

Det ble ikke samlet inn noe informasjon i denne perioden, men E-tjenestens personell fortsatte overvåkningen etter at de ble varslet om personens tilbakekomst til Norge fra Felles Kontraterrorsenter.

E- tjenesten skal gå gjennom sine varslingsrutiner for å sikre avslutning av informasjonsinnhenting i denne typen tilfeller.

Ifølge rapporten mener EOS- utvalget at det er positivt at tjenesten selv avdekker avvik og rapporterer disse.

Skjult kameraovervåkning

PST får også kritikk for å ha foretatt skjult kameraovervåkning i nesten én måned lenger enn godkjent av retten.

– Når de skal bruke inngripende metoder som avlytting eller overvåking av et område må de få en godkjenning fra retten. I dette tilfellet hadde de latt overvåkningskameraene stå på for lenge. Det er kritikkverdig, sier Løwer.

Ifølge rapporten ble PST selv oppmerksomme på feilen. I 2017 orienterte PST utvalget om ett avvik knyttet til tjenestens bruk av skjult kameraovervåking. PST har varslet at interne rutiner vil gjennomgås.

I rapporten står det at feilen karakteriseres som alvorlig av utvalget. Utvalget vil holde seg orientert om PSTs opp følging av avviket.

Utvalget ser positivet på at tjenesten selv avdekker og rapporterer avvik.

– De har en forståelse av egen makt. Det er en god utvikling når de ikke prøver å skjule noe for oss, men sier at de har gjort en feil, sier Løwer.

Ifølge rapporten har også PST utfordringer med å oppfylle lovens krav etter at det ble bestemt at personopplysninger ikke lenger skal lagres, slettes eller sperres ifølge politiregisterloven.

PST jobber med å løse dette.