AVLYTTEDE SAMTALER: PST får kritikk av EOS-utvalget for å ha hatt 38 avlyttede «fortrolige» og «vernede» telefonsamtaler mellom leger og deres pasienter og advokater og deres klienter lagret i sine systemer. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
AVLYTTEDE SAMTALER: PST får kritikk av EOS-utvalget for å ha hatt 38 avlyttede «fortrolige» og «vernede» telefonsamtaler mellom leger og deres pasienter og advokater og deres klienter lagret i sine systemer. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpixVis mer

EOS-utvalgets årsrapport:

PST får kritikk: Hadde 38 avlyttede telefonsamtaler mellom leger og pasienter og advokater og klienter

Samtalene ble avlyttet mellom 2009 og 2015, men burde ha blitt slettet «snarest mulig» etter at innholdet i dem var klart.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) får kritikk av EOS-utvalget for å ha innhentet og/eller innehatt informasjon eller data de ikke burde ha vært i besittelse av.

Det går fram i EOS-utvalgets årsrapport for 2016. EOS-utvalget er Stortingets kontrollutvalg og skal gå de norske etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene i sømmene.

  • PST får kritikk av EOS-utvalget for å ha hatt 38 avlyttede «fortrolige» og «vernede» telefonsamtaler mellom leger og deres pasienter og advokater og deres klienter lagret i sine systemer.
  • FSA får kritikk for å ha «behandlet opplysninger» om flere journalister, og særlig for å ha kartlagt én spesifikk journalist.
  • NSM får kritikk for å på uriktig grunnlag - etter utvalgets syn - nektet en person sikkerhetsklarering fordi vedkommende vedgikk å ha brukt cannabis i utlandet.

Avlyttede samtaler fra 2009

De avlyttede telefonsamtalene PST får kritikk for å ha oppbevart, stammer fra perioden september 2009 til februar 2015. EOS-utvalget skriver i sin årsrapport at samtalene burde ha blitt slettet «snarest mulig» etter at innholdet i dem var klart.

I PSTs eget sammendrag av samtalen mellom en advokat og advokatens klient, bemerker tjenesten sågar følgende:

«[Person] ringer [person] og samtaler om rettssaken».

Utvalget mener at denne beskrivelsen taler for at dette var en «vernet og fortrolig advokat-klientkommunikasjon», og at den følgelig burde ha blitt slettet «snarest mulig» etter at det ble klart.

EOS-utvalget foretok inspeksjonen som avdekket de avlyttede samtalene i april 2015. Noen av samtalene som utvalget mener burde ha blitt slettet «snarest mulig», lå altså lagret ved Den sentrale enhet (DSE) i nesten seks år.

PST tar selv kritikk, ifølge EOS-utvalgets rapport.

«Utvalget merker seg at PST anser det som svært beklagelig at denne typen samtaler er å finne i [tjenesten], og at samtlige samtaler nå er eller vil bli slettet», heter det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kartla journalister

Etter et «grovt sikkerhetsbrudd» hos norske myndigheter begynte FSA, Forsvarets avdeling for sikkerhet- og kontraetterretning, å undersøke hendelsen EOS-utvalget karakteriserer som en «sikkerhetstruende hendelse» i sin rapport.

I disse undersøkelsene «behandlet» FSA «navn på flere journalister i en saksoversikt». Disse opplysningene ble seinere slettet, og var slettet da utvalget tok opp saken med FSA.

FSA uttalte til EOS-utvalget at navnene på journalistene ble «tatt inn» fordi journalistene var «potensielle mottakere» av gradert informasjon fra sikkerhetsbruddet. Kontraetterretningsavdelingen viste til at «journalistenes navn var en del av undersøkelsen av den sikkerhetstruende hendelsen, men at det ikke ble foretatt nærmere undersøkelser av disse personene».

I EOS-utvalgets avsluttende brev til FSA påpekte utvalget at de «ikke kunne se noen vurderinger av nødvendigheten eller relevansen av å behandlet opplysninger om journalistene i saksoversikten».

Lagret informasjon om journalist i fire år

Da EOS-utvalget foretok en inspeksjon hos FSA i 2015, «så utvalget at avdelingen behandlet om opplysninger om en journalist». Opplysningene framkom i en rapport som inneholdt opplysninger om journalistens fødselsår, adresse, skatt, registreringer i Brønnøysundregisteret samt artikler journalisten hadde skrevet om Forsvaret over en lengre periode.

Utvalget presiserer i sin rapport at opplysningene stammet fra åpne kilder, men kritiserer likefullt FSA for den detaljerte kartleggingen «uten rettslig grunnlag og i strid med personopplysningsloven».

Utvalget skriver at det er «uheldig at personopplysninger om en journalist og hans journalistiske virksomhet ble innsamlet og lagret i om lag fire år, uten at det forelå et tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for behandlingen».

I EOS-utvalgets rapport bemerker utvalget at FSA erkjenner å ha gjort feil.

Røyket cannabis i utlandet - fikk ikke klarering

EOS-utvalget har også behandlet en klagesak mot NSM etter at sistnevnte nektet gi en person sikkerhetsklarering. Begrunnelsen fra NSM var at vedkommende hadde brukt cannabis i utlandet, noe de mente var ulovlig.

EOS-utvalget mener derimot at det ikke var personen selv som hadde begått et lovbrudd, men det andre landets utsalgssted som hadde handlet lovstridig. «NSM hadde følgelig lagt feil forståelse av det andre landets straffelovgivning til grunn i omspurtes klareringssak», skriver utvalget om avgjørelsen.

NSM mente i tillegg at personen som søkte om klarering hadde forsøkt å villede dem. Det mener EOS-utvalget er feil, og viser blant annet til at vedkommende selv hadde vedgått i søknadsskjemaer at han hadde brukt cannabis i utlandet.

EOS-utvalget kaller NSMs klareringsnekt for «ugyldig» og ga dem kritikk for saksbehandlingen som utvalget mente ikke var god nok. NSM fikk også kritikk for behandlingen av klagesaken som utvalget mente var for lang.