NAVNGITT: I sommer kunne Dagbladet avdekke at Gunnar Bøe blir navngitt som KGB-agent i Mitrokhin-arkivet. Under dekknavnet «Mono» skal Bø ha solgt regjeringsdokumenter om Nato til KGB i perioden 1960 til 1963 for til sammen 1,2 millioner kroner i dagens verdi. Bøe var lønns- og prisminister i Einar Gerhardsens tredje regjering, nummer to fra venstre i bakerste rekke. Her er hele regjeringen fotografert 21. mars 1960. Sittende fra venstre: Kirke- og undervisningsminister Birger M. Bergersen, utenriksminister Halvard Lange, statsminister Einar Gerhardsen, finansminister Trygve Bratteli, forsvarsminister Nils Handal. Stående fra venstre: Industriminister Kjell Holler, lønns- og prisminister Gunnar Bøe, kommunal- og arbeidsminister Andreas Cappelen, justisminister Jens Haugland, familie- og forbrukeminister Aase Bjerkholt, sosialminister Gudmund Harlem, landbruksminister Harald Løbak, fiskeriminister Nils Lysø, handelsminister Arne Skaug, samferdselsminister Kolbjørn Varmann. FOTO: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK
NAVNGITT: I sommer kunne Dagbladet avdekke at Gunnar Bøe blir navngitt som KGB-agent i Mitrokhin-arkivet. Under dekknavnet «Mono» skal Bø ha solgt regjeringsdokumenter om Nato til KGB i perioden 1960 til 1963 for til sammen 1,2 millioner kroner i dagens verdi. Bøe var lønns- og prisminister i Einar Gerhardsens tredje regjering, nummer to fra venstre i bakerste rekke. Her er hele regjeringen fotografert 21. mars 1960. Sittende fra venstre: Kirke- og undervisningsminister Birger M. Bergersen, utenriksminister Halvard Lange, statsminister Einar Gerhardsen, finansminister Trygve Bratteli, forsvarsminister Nils Handal. Stående fra venstre: Industriminister Kjell Holler, lønns- og prisminister Gunnar Bøe, kommunal- og arbeidsminister Andreas Cappelen, justisminister Jens Haugland, familie- og forbrukeminister Aase Bjerkholt, sosialminister Gudmund Harlem, landbruksminister Harald Løbak, fiskeriminister Nils Lysø, handelsminister Arne Skaug, samferdselsminister Kolbjørn Varmann. FOTO: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEKVis mer

PST frigir hemmelige dokumenter: Slik var PSTs klappjakt på Ap-statsråd Gunnar Bøe

I nærmere 30 år forsøkte PST å avsløre tidligere lønns- og prisminister Gunnar Bøe. De overvåket Bøe døgnet rundt, overvåket telefonen og hotellrommene han bodde på. Men de klarte aldri å bevise at Ap-politikeren var spion.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): 1963, 9. januar klokka 10:53, ringte en mann til den sovjetiske ambassaden i Drammensveien i Oslo. Mannen presenterte seg først som «Bill».

«Who?», svarte den beryktede KGB-agenten Aleksander Startsev, 1.-sekretær ved Den sovjetiske ambassaden.

«It's George», sa mannen. Da Startsev igjen sa «Who?», sa mannen tre ganger til, «It's George, It's George, It's George».

Først da forsto KGB-agenten hvem som ringte.

Spion-bomba Da Politiets overvåkingstjeneste seinere forsto hvem «George» var - slo det ned som ei bombe. «George» var ingen ringere enn Gunnar Bøe, tidligere lønns- og prisminister, nær venn og tidligere rådgiver for landsfaderen, Einar Gerhardsen. Bøe gikk av som statsråd i 1962 og ble deretter rektor ved Norges tekniske høyskole (NTH) i Trondheim.

Nå har Dagbladet fått tilgang til Politiets sikkerhetstjenestes (PST) etterforskningsmateriale om Bøe. Mappene inneholder nærmere tusen sider med avhør, rom- og telefonavlyttinger, spaningsrapporter, rapport fra utenlandske tjenester og interne politirapporter. Bøe ble intenst overvåket i en årrekke, og saken ble ikke avsluttet før desember 1988, mindre enn et år før Bøe døde.

Navngitt som spion I sommer kunne Dagbladet avdekke at Gunnar Bøe blir navngitt som KGB-agent i Mitrokhin-arkivet. Under dekknavnet «Mono» skal Bø ha solgt regjeringsdokumenter om Nato til KGB i perioden 1960 til 1963 for til sammen 1,2 millioner kroner i dagens verdi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bøes familie ønsker ikke å medvirke i denne artikkelen, men har tidligere sagt til Dagbladet at de ikke tror på spionanklagene.

Kontakten med KGB skal ha skjedd på statsrådens kontor, i hans leilighet, på transport på vei fra jobb, utenbys, på offisielle mottakelser og i den sovjetiske ambassaden. Bøes motiv for å selge informasjon skal ha vært en økonomisk krise etter et famøst kjøp av en gammel skipsredervilla til bruk for et russisk statsbesøk i Norge.

BRUKTE DEKKNAVN Tidligere lønns- og prisminister Gunnar Bøe brukte flere dekknavn når han snakket med KGB-agent Aleksander Startsev. Det kommer fram i hemmligstemplede PST-dokumenter.
BRUKTE DEKKNAVN Tidligere lønns- og prisminister Gunnar Bøe brukte flere dekknavn når han snakket med KGB-agent Aleksander Startsev. Det kommer fram i hemmligstemplede PST-dokumenter. Vis mer

Les alt om Mitrokhin-avsløringene her!

Head of Departement I 1961 fortalte KGB-agenten Anatolij Golitsyn, som hadde hoppet av i Finland, at KGB hadde klart å verve en prominent person i Norge. Det kommer fram i de tidligere hemmeligstemplede PST-dokumentene.

Golitsyn sa personen var «head of Department», og personen skal ha gitt Nato-dokumenter til KGB. Etterforskningsmaterialet Dagbladet har fått tilgang til viser at norsk etterretning trodde Bøe var denne agenten.

«Det synes overveiende sannsynlig at den personen ("Head of Departement") som Golitsyn hørte om i KGB-hovedkvarteret i Moskva, er identisk med professor Gunnar Bøe», skriver sjefen for Politiets overvåkingstjeneste (datidas PST), Gunnar Haarstad i 1967. Brevet er til daværende statsadvokat Lauritz Dorenfeldt.

«Det er brakt på det rene at Bøe hadde en forbindelse med Startsev (KGB-agent red.anm.), som etter hvert (iallfall fra januar 1963) hadde de fleste ytre kjennetegn på illegal etterretningsmessig forbindelse, således "konspirative" møter, bruk av dekknavn m.v.», skriver Haarstad.

Likevel tror ikke Haarstad at videre overvåkning vil kunne avsløre Bøe. «Det vil bare et avhør av professor Bøe kunne gjøre, selv om muligheten for et resultat vel ikke er særlig store». Bøe ble aldri kalt inn til et slikt avhør.

Ble ikke spionsiktet I 1967 orienterte overvåkningssjef Haarstad at Riksadvokaten har konkludert med at det ikke er grunnlag for siktelse mot Bøe. Riksadvokaten «mener avhør av professor Bøe ikke bør foretas, i alle fall ikke på det nåværende tidspunkt», skriver Haarstad.

Men likevel var ikke overvåkningstjenesten villig til å gi opp saken. Helt til Bøe ligger på dødsleiet forsøkte PST å avsløre den tidligere statsråden. 12. desember 1988 ringer en etterforsker fra PST hjem til Bøe og spør om det er mulig å få snakke med han.

PST håpte til siste slutt at Bøe var villig til å innrømme at han hadde vært spion. Men da er allerede Bø for syk, sentralnervesystemet er angrepet, og professoren har store talevansker. 9. desember 1989 døde Bøe.

HER FANT DE BØE: Til slutt klarte PST å slå fast at den tidligere statsråden, Gunnar Bøe, bodde på rom 408 i KNA-hotellet ved Solli plass, og at det var han som hadde snakket med KGB-agent Startsev da han ringte fra telefonkiosken. Foto: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET
HER FANT DE BØE: Til slutt klarte PST å slå fast at den tidligere statsråden, Gunnar Bøe, bodde på rom 408 i KNA-hotellet ved Solli plass, og at det var han som hadde snakket med KGB-agent Startsev da han ringte fra telefonkiosken. Foto: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET Vis mer

Første gang PST ble klar over at Bøe hadde kontakt med KGB var da han ringte til den sovjetiske ambassaden i 1963. Norsk etterretning hørte på samtalen mellom Bøe og Startsev, og etter at de to hadde snakket en stund på russisk, norsk og engelsk var de norske overvåkerne overbevist.

KGB-agent Startsev skulle møte en storfisk, han ble seinere kjent for sin kontakt med superspionen Gunvor Galtung Haavik. Men de visste ikke hvem den norske mannen var.

Rom 408 I en hemmelig PST-rapport kan man lese det videre forløpet. Dagen etter, klokka 08:00, 10 januar, stoppet Startsev utenfor Narvesen-kiosken ved Solli plass. Han gikk inn i en telefonkiosk. Superspaneren Ørnulf Tofte gikk inn i telefonkiosken ved siden av. Først er det stille. Men så hører Tofte følgende:

«Startsev sa noe som kunne minne om det franske ordet monsieur. Så kom det meget klart fra Startsev på engelsk: room four hundred (...). Jeg klarte ikke å høre de to siste sifrene», skrev Tofte seinere i en hemmeligstemplet PST-rapport.

Dermed satte PST i gang en større aksjon. De kontaktet portierer på en rekke Oslo-hotell for å finne ut hvem som bodde på hotellrommet som startet med et firehundretall. De kontaktet sentralbordamer for å finne ut hvem som hadde ringt til disse hotellene. De så spesielt etter Nato-ansatte og offentlige tjenestemenn.

Til slutt klarte PST å slå fast at den tidligere statsråden, Gunnar Bøe, bodde på rom 408 i KNA-hotellet ved Solli plass, og at det var han som hadde snakket med Startsev da han ringte fra telefonkiosken.

Massiv overvåkning Rett etter sender daværende PST-sjef Asbjørn Bryhn et brev til politimesteren i Trondheim, hvor han ber om fotografier av Bøe, «hva slags klesdrakt han bruker for tiden, særlig yttertøy», og en person som kan gjenkjenne stemmen til Bøe.

Trondheim politidistrikt klarer å skaffe en nær bekjent av Bøe, som har kjent den tidligere statsråden siden gymnaset og som fortsatt har omgang med Bøe. Personen brukes til å bekrefte at stemmen til «George» som ringer den sovjetiske ambassaden virkelig er Bøe. Videre gir Bøes bekjent en rekke karakteristikker av Bøe, blant annet beskriver han Bøe som «verdens mest elskverdige menneske», men et «svakt menneske».

Videre blir Bøes barn, hustru, brødre, svigerforeldre, venner og eiendommer kartlagt. Man kartlegger Bøe studietid, hobbyer og kollegaer.

SKAL HA SOLGT DOKUMENTER: Kontakten med KGB skal ha skjedd på statsrådens kontor, i hans leilighet, på transport på vei fra jobb, utenbys, på offisielle mottakelser og i den sovjetiske ambassaden, står det i Mitrokhin-arkivet. Bøes motiv for å selge informasjon skal ha vært en økonomisk krise etter et famøst kjøp av en gammel skipsredervilla til bruk for et russisk statsbesøk i Norge. Foto: NTB SCANPIX
SKAL HA SOLGT DOKUMENTER: Kontakten med KGB skal ha skjedd på statsrådens kontor, i hans leilighet, på transport på vei fra jobb, utenbys, på offisielle mottakelser og i den sovjetiske ambassaden, står det i Mitrokhin-arkivet. Bøes motiv for å selge informasjon skal ha vært en økonomisk krise etter et famøst kjøp av en gammel skipsredervilla til bruk for et russisk statsbesøk i Norge. Foto: NTB SCANPIX Vis mer

Overvåkningstjenesten begynner å spane på Bøe døgnet rundt, avlytte telefonen hans, og overvåke hotellrommet på KNA-hotellet, hvor Bøe reglemessig bor.

Restaurantbesøk, familieturer, kjærlighetsliv og handleturer blir nøyaktig skrevet ned og registrert. Man har kontakt med sovevognskonduktøren på NSB-toget mellom Oslo og Trondheim.

«Da han praktisk talt alltid reiser med natt-tog, vil man anmode om daglig kontroll av soveplassbestillinger», skriver PST-sjef Arvid Bryhn til Trondheim politi i 1964.

Det vites ikke om Bøe visste at han ble overvåket, men i september 1963 sier han i en telefonsamtale at «jeg går ut fra at denne telefonen ikke er avlyttet» mens han snakker med en bekjent.

- It's Bill En rekke nye telefonsamtaler mellom Bøe og Startsev blir registrert. Bøe fortsetter å bruke kodenavn. «It's Bill», sier Bøe når han snakker med Startsev. De blir enige om å møte på en restaurant seinere på dagen.

Tidligere på dagen har Bøe blitt registrert mens han «bar på en dokumentmappe» da han gikk ut av nattoget fra Trondheim 07:15 den morgenen.

I april ringer Bøe til Startsev på nytt:

«This is Bill», sier Bøe.

BLE ALDRI SIKTET: I 1967 orienterte overvåkningssjef Haarstad at Riksadvokaten har konkludert med at det ikke er grunnlag for siktelse mot Bøe. Riksadvokaten «mener avhør av professor Bøe ikke bør foretas, i alle fall ikke på det nåværende tidspunkt», skriver Haarstad.
BLE ALDRI SIKTET: I 1967 orienterte overvåkningssjef Haarstad at Riksadvokaten har konkludert med at det ikke er grunnlag for siktelse mot Bøe. Riksadvokaten «mener avhør av professor Bøe ikke bør foretas, i alle fall ikke på det nåværende tidspunkt», skriver Haarstad. Vis mer

«Yes», svarer Startsev.

«I will be seeing you as agreed».

«Yes, thank you».

«Ja, morn», avslutter Bøe.

Dagen etter blir Bøe observert mens han går ut av Startsevs bopel. «Det var tydelig at veska hadde blitt tyngre å bære. En kunne se at Bøe hadde drukket», står det i PST-rapporten.

Også personer som har kontakt med Bøe blir overvåket. Flere lokalpolitikere som har kontakt med Bøe blir undersøkt. En akademiker i Trondheim får hele familiehistorien sin undersøkt.

Til slutt konkluderte PST at «politisk skal familien være all right. Kilde som er bosatt i Trondheim sier at han er all right politisk, men kilden vil ikke garantere ham hundre prosent på grunn av at han har mye forbindelse med Gunnar Bøe».

HEAD OF DEPARTMENT: «Det synes overveiende sannsynlig at den personen ("Head of Departement") som Golitsyn hørte om i KGB-hovedkvarteret i Moskva, er identisk med professor Gunnar Bøe», skriver sjefen for Politiets overvåkingstjeneste (datidas PST), Gunnar Haarstad i 1967. Foto: ERIK THORBERG/NTB SCANPIX
HEAD OF DEPARTMENT: «Det synes overveiende sannsynlig at den personen ("Head of Departement") som Golitsyn hørte om i KGB-hovedkvarteret i Moskva, er identisk med professor Gunnar Bøe», skriver sjefen for Politiets overvåkingstjeneste (datidas PST), Gunnar Haarstad i 1967. Foto: ERIK THORBERG/NTB SCANPIX Vis mer

Da Bøe ansetter en ny kontordame i 1965, gjennomfører PST en omfattende bakgrunnssjekk av kvinnen.

Ny Treholt-sak? 1967 konkluderer overvåkningssjef Bryhn med at det «er ingen holdepunkter for å anta at videre overvåkning vil bringe saken i noen annen stilling». Året etter gjennomfører PST en gjennomgang av Bøes likningsstall fra 1959, 1960 og 1963, uten at det ga resultater.

Riksadvokaten konkluderer med at det ikke er noe grunnlag for siktelse.

I 1972 blir daværende justisminister Oddvar Berrefjord orientert om Gunnar Bøe-saken. Det vites ikke hvorfor Berrefjord ble orientert om saken på dette tidspunktet.

6. februar 1984 kjørte Gunnar Bøe på en dame i krysset Søndregate og Dronningsgate i Trondheim. Bøe ble tatt med til politistasjonen, hvor det ble tatt en alkotest som viste at Bøe hadde promille. Under avhøret var Bøe nervøs og urolig, kan man lese i PST-rapporten.

«Bøe hadde sagt at han var redd for at saken kunne få store avisoverskrifter i likhet med Treholt-saken. Han fortalte også at han hadde vært involvert i et huskjøp for russerne i sin tid som statsråd, hvor han blant annet hadde et tap på cirka 30 000 kroner».

Dermed tok Trondheims-politiet kontakt med PST.

Bøe fikk 24 dagers ubetinget fengselsstraff for promillekjøringen. Han sonet sin straff i Mosjøen hjelpefengsel.

FØRSTESIDESTOFF: Huskjøpet til statsråd Gunnar Bøe førte til flere store medieoppslag sommeren 1959. Dette er en av flere forsider i VG. Faksimile: Retriever/ VG.
FØRSTESIDESTOFF: Huskjøpet til statsråd Gunnar Bøe førte til flere store medieoppslag sommeren 1959. Dette er en av flere forsider i VG. Faksimile: Retriever/ VG. Vis mer

To måneder seinere ringer PST til Gunnar Bøe.

«Jeg presenterte meg og forklarte årsaken til min henvendelse. Bøe virket noe reservert da jeg forklarte ham nærmere hva jeg var ute etter», skrev PST-etterforskeren etterpå. Bøe sa til etterforskeren at politiet hadde misforstått.

«Seinere i samtalen unnskyldte han seg med at på den tiden han hadde sagt dette, var han nedbrutt og ute av psykisk balanse», står det i PST-rapporten.

- Det var friske tider «Jeg forklarte ham at jeg var fra Overvåkningstjenesten, og at jeg hadde likt å høre fra hans statsrådstid og omgang med russerne, når han først hadde kommet inn på ting som kunne ha interesse for meg», skriver etterforskeren.

«Dette forsto han godt og sa seg villig til å ta en uformell samtale med meg seinere», står det videre i rapporten.

«Han sa han kunne fortelle meg mye rart, med fransktalende damer under hans opphold i Moskva. "Det var friske tider", sa Bøe».
 
Professoren sa videre at han hadde hatt kontakt med den norske militære etterretning (e-tjenesten) under sin kontakt med russerne mens han var statsråd. Han forklarte seg videre om huskjøpet, som han hadde tapt mye penger på.

«Han sa at etter at han forlot statsrådsstillingen som lønns- og prisminister og flyttet til Trondheim, har han ikke hatt kontakt med russerne». De ble enig om å snakke videre.

«Vi skulle møtes til høsten over et glass øl og en hyggelig prat om gamle dager», skriver etterforskeren.

KJØPT MED KGB-PENGER? Ja, ifølge Mitrokhin-dokumentene. Nei, ifølge slektningene. Kjøpet av skipsredervillaen Holmenveien 20 var sentralt i etterretningstjenestens mistanker mot statsråd Gunnar Bøe. Slik ser huset ut i dag. Foto: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET
KJØPT MED KGB-PENGER? Ja, ifølge Mitrokhin-dokumentene. Nei, ifølge slektningene. Kjøpet av skipsredervillaen Holmenveien 20 var sentralt i etterretningstjenestens mistanker mot statsråd Gunnar Bøe. Slik ser huset ut i dag. Foto: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET Vis mer

Seinere ble de i stedet enige om at PST skal besøke Bøe mens han satt i fengsel for promilledommen.

- Gerhardsen tillot russer-gaver Etterforskeren møter superspaneren Ørnulf Tofte og de ble enig om å stille følgende spørsmål:

• Hvem var den norske føringsoffiseren fra e-tjenesten?

• Hvilke russere hadde Bøe mest kontakt med? De skulle også vise han bilder av aktuelle KGB-agenter, blant annet Startsev.

6 juli 1984 besøker etterforskeren Bøe i fengselet. Bøe fortalte da at hans kontakt i e-tjenesten var en venn, som seinere ble Bøes sekretær. Personen var i 1984 død. Bøes kontakt «henfallen til alkohol, nærmest for misbruker å regne», fortalte professoren. Bøe sa videre at han hadde kontakt med CIA.

«Selvsagt vanket det invitasjoner fra russerne, men han husket ingen navn. Han forela spørsmålet om den diplomatiske pågangen for statsminister Einar Gerhardsen, og spurte blant annet hvordan han skulle takle dette med gaver, som vesentlig gikk på drikkevarer. Gerhardsen hadde svart at den slags kunne tas lett på. Gerhardsen hadde sagt at "Du skulle se hjemme hos Werna og meg, der er skapet fullt av fine merker, enda vi er avholdsfolk», skrev etterforskeren seinere i rapporten.

- Overrasket og sjokkert Bøe sa videre at fiskeriminister Nils Lysø, justisminister Jens Haugland og han selv som lønns- og prisminister var «de mest oppvartede statsrådene av russerne».

«Når jeg kom tilbake til russiske etterretningsfolk blant ambassadepersonellet og deres virksomhet i Norge, svarte han usikkert og under sterk overveielse», står det i PST-rapporten. Bøe så på bildene av KGB-agenten, og da han så bildet av Startsev svarte han «bestemt at det navnet hadde han aldri hørt før» og at «mannen på bildet sa ham ingenting».

«Jeg tror Bøe her var på gyngende grunn, overrasket og litt sjokkert, det virket slik», skrev etterforskeren seinere. De ble enige om å møtes på nytt etter at han kom ut av fengselet.

HER BLE BØE OVERVÅKET: PST avlyttet både telefonen og rommet da Gunnar Bøe bodde på KNA-hotellet. Foto: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET
HER BLE BØE OVERVÅKET: PST avlyttet både telefonen og rommet da Gunnar Bøe bodde på KNA-hotellet. Foto: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET Vis mer

Når det gjaldt Treholt-kommentaren som Bøe hadde kommet med da han ble arrestert, sa han at dette var misforstått.

«Grunnen til at han hadde sagt dette (...) var at han en gang tidligere for mange år siden referert feil i Dagbladet og hans navn var slått stort opp».

Saken gjaldt han svigersønn som druknet i 1970. «Det var Dagbladet som var verst, som vanlig, ifølge Bøe», står det i rapporten.

Etterforskeren skriver i rapporten at «det kan se ut som Bøe er "redd" for Dagbladet, kanskje ikke uten grunn».

- Røff type Til slutt skriver etterforskeren i dokumentet at «mitt inntrykk av Gunnar Bøe etter å ha snakket med ham i ca. 3 timer, er at han er en meget fascinerende og interessant mann, og sikkert meget intelligent».

«Samtidig tror jeg Bøe kan være en noe "røff" type og utradisjonell på mange måter, uredd og ikke skvetten for å stikke seg ut. Han er nok en tro republikaner», skrive etterforskeren.

Videre skriver etterforskeren at når han «pendlet samtalen over på overvåkningsmessige interessante ting, for eksempel hans kontakt med russiske etterretningsoffiserer, forsøkte han å bagatellisere dette, eller benektet dette kategorisk».

«Det var tydelig at Bøe ikke ville ut med omfanget av sin kontakt med russisk ambassadepersonell i Oslo, og særlig da med Dubenskij og Startsev. Han snakket ikke sant her, og det tror jeg han skjønte at jeg var klar over. Ellers syntes jeg det var en givende samtale, som ga meg svar på mange ting som jeg har tenkt på siden jeg kom inn i tjenesten i 1967. Jeg tror også at Bøe hadde godt av denne samtalen», skriver etterforskeren.

- Tenker på det hver dag De ble enig om å møtes på nytt over sommeren. Etterforskeren ringte flere ganger i løpet av høsten uten å få kontakt. I november lyktes det endelig å få tak i Bøe. «Gunnar Bøe virket hjertelig og positiv under samtalen. Han sa blant annet "Vi ble nok ikke ferdig i Mosjøen - jeg har hatt deg i tankene hver dag siden vi snakket sammen"».

JAKTET PÅ BØE: Rett etter at de fant Bøe på KNA-hotellet sendte daværende PST-sjef Asbjørn Bryhn et brev til politimesteren i Trondheim, hvor han ber om fotografier av Bøe, «hva slags klesdrakt han bruker for tiden, særlig yttertøy», og en person som kan gjenkjenne stemmen til Bøe. Foto: BIRKHAUG OG OMDAL/BERGENS TIDENDE
JAKTET PÅ BØE: Rett etter at de fant Bøe på KNA-hotellet sendte daværende PST-sjef Asbjørn Bryhn et brev til politimesteren i Trondheim, hvor han ber om fotografier av Bøe, «hva slags klesdrakt han bruker for tiden, særlig yttertøy», og en person som kan gjenkjenne stemmen til Bøe. Foto: BIRKHAUG OG OMDAL/BERGENS TIDENDE Vis mer

Men da de snakket sammen på nytt i desember, hadde Bøe ombestemt seg.

«Jeg hørte med en gang at Gunnar Bøe hadde slått om totalt - han vegret seg tydelig for å snakke med meg - og gjentok det samme som første gang jeg tok kontakt med ham - at han ikke hadde mer å bidra med som jeg kunne ha interesse av», står det i PST-rapporten.

«Han holder fortsatt døra på gløtt for en samtale, men han håper selvfølgelig at jeg skal gå lei og gi opp», skriver etterforskeren.

«Den joviale og uforpliktede praten mellom oss må en gang ta slutt, og Bøe forstår selvsagt at mer ubehagelig ting er i vente», skriver han videre.

«Det som etter min mening gjenstår er å stille Bøe direkte og konfronterende spørsmål om hans kontakt med russerne».

Siste forsøk
Men det ble ingen flere samtaler med PST og Bøe. I en faks fra Trondheims-politiet til overvåkningssentralen 20. desember 1984 står det at «etter vurdering av saken er man her enig i at det på nåværende tidspunkt ikke er hensiktsmessig å fortsette samtalene med Bøe».

Fire år seinere, 12. desember 1988, forsøker PST for siste gang. Men da var Bøe allerede for syk til å snakke.

FRYKTET NY TREHOLT-SAK: «Bøe hadde sagt at han var redd for at saken kunne få store avisoverskrifter i likhet med Treholt-saken. Han fortalte også at han hadde vært involvert i et huskjøp for russerne i sin tid som statsråd, hvor han blant annet hadde et tap på cirka 30 000 kroner», skrev politiet etter at Bøe ble arrestert for promillekjøring 1984.
FRYKTET NY TREHOLT-SAK: «Bøe hadde sagt at han var redd for at saken kunne få store avisoverskrifter i likhet med Treholt-saken. Han fortalte også at han hadde vært involvert i et huskjøp for russerne i sin tid som statsråd, hvor han blant annet hadde et tap på cirka 30 000 kroner», skrev politiet etter at Bøe ble arrestert for promillekjøring 1984. Vis mer

«Fruen fortalte at sentralnervesystemet var angrepet og hadde ført til at han hadde store talevanskeligheter. Det var bare hun som kunne forstå hva han mente, så hun måtte opptre som "tolk". Noen bedring i situasjonen var det ikke håp om».

I rapporten konkluderer PST med at «etter dette må det anses som nytteløst å få nærmere rede på Gunnar Bøes forhold til sovjetiske etterretningstjeneste i åra 1961-65».

9. desember 1989 døde Gunnar Bøe En av etterkrigshistoriens største spionsaker var dermed avsluttet.

NÆR VENN AV GERHARDSEN:Gunnar Bøe var lønns- og prisminister i Einar Gerhardsens (bildet) regjering fra 1959 til 1962. Før det var han personlig sekretær for Einar Gerhardsen.
NÆR VENN AV GERHARDSEN:Gunnar Bøe var lønns- og prisminister i Einar Gerhardsens (bildet) regjering fra 1959 til 1962. Før det var han personlig sekretær for Einar Gerhardsen. Vis mer