Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- PST frykter angrep på norske moskeer

I en oppdatering på PSTs trusselvurdering av høyreekstreme, vurderes det som mulig at det vil bli forsøkt gjennomført et høyreekstremt terrorangrep i Norge i 2020.

PST: Antallet personer i Norge som uttrykker støtte til høyreekstreme terroraksjoner og terrorister, har økt, ifølge PST. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
PST: Antallet personer i Norge som uttrykker støtte til høyreekstreme terroraksjoner og terrorister, har økt, ifølge PST. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer

- I løpet av 2018 og 2019 har det vært et økt fokus på bruk av terror som et politisk virkemiddel i internasjonale, høyreekstreme nettverk, heter det i en pressemelding fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

I 2018 ble det gjennomført sju høyreekstreme terrorangrep. Så langt i 2019, er antallet gjennomførte høyreekstreme terrorangrep mer enn doblet, til seksten gjennomførte angrep, slår PST fast.

De høyreekstreme terrorangrepene i 2019 har vært rettet mot ikke-vestlige innvandrere, muslimer, politikere og jøder.

- Trusselen fra høyreekstreme i Norge utviklet seg i negativ retning i løpet av 2019. PST vurderer det som mulig at det vil bli forsøkt gjennomført et høyreekstremt terrorangrep i Norge i 2020, skriver PST.

Frykter angrep mot moskeer

Antallet personer i Norge som uttrykker støtte til høyreekstreme terroraksjoner og terrorister, har også økt.

PST mener voldstrusselen fra høyreekstreme vil hovedsakelig komme fra enkeltpersoner som er uten direkte tilknytning til etablerte ekstreme grupper, men som bruker høyreekstrem ideologi for å rettferdiggjøre angrep.

- Et eventuelt terrorangrep vil sannsynligvis rettes mot samlingssteder for muslimer eller ikke-vestlige innvandrere, skriver PST.

TV 2 skriver at PST blant annet frykter angrep på moskeer.

- Målet med slik terrorhandling, vil være å drepe og skade flest mulig. Høyreekstreme terrorhandlinger kan også rettes mot norske myndigheter, og politikere som oppfattes å legge til rette for innvandring og at norsk levesett og kultur ødelegges, skriver PST.

De mest sannsynlige angrepsmidlene ved et høyreekstremt terrorangrep i Norge er ifølge PST skytevåpen, improviserte eksplosiver og kjøretøy.

POLITISK: Forsvarer Unni Friis redegjør for hvorfor Philip Manshaus ønsket å holde et lengre innlegg under dagens fengslingsmøte mot den draps- og terrorsiktede mannen fra Bærum. Video: Emilie Rydning Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

Siktet for terror

10. august ble 17 år gamle Johanne Zhangjia Ihle-Hansen funnet død i en bolig på Eiksmarka i Bærum. Hennes stebror, Philip Manshaus (21) er siktet for drapet og for terror. Politiet fant jenta etter å ha pågrepet Manshaus i moskeen Al-Noor Islamic Centre i Bærum, der han begynte å skyte.

Under et fengslingsmøte i november fremmet han nazistiske og ekstremistiske holdninger i sin første offentlige forklaring.

Manshaus, som viste nazihilsen i begynnelsen av fengslingsmøtet, forklarte at motivasjonen for ham har vært å verne «mitt folks framtidige generasjoner», som han mener står på randen av utryddelse.

Professor ved Senter for ekstremismeforskning, Tore Bjørgo, sa til Dagbladet at Manshaus' uttalelser liknet på både det Anders Behring Breivik og New Zealand-terroristen Brenton Tarrant har sagt.

- Det er forsøk på å legitimere mord. Når han snakker om folkemord på den europeiske rase og at systemet legger til rette for det, er det velkjent. Det er oppkok av andre som har gjort liknende ting, sa Bjørgo til Dagbladet.

Christchurch-angrepet

Manshaus har omtalt Brenton Tarrant som et forbilde. 51 mennesker ble drept og 49 såret i terrorangrepet mot to moskeer i Christchurch på New Zealand 15. mars.

Tarrant ble pågrepet i en bil av to politibetjenter, 21 minutter etter at første melding om angrepet kom.

Tarrant er siktet for deltakelse i en terrorhandling. Han er også siktet for 51 drap og 40 drapsforsøk.

Tarrant beskrives som høyreekstremist. På en Twitter-konto i hans navn var det publisert et såkalt manifest med støtte til terrordømte Anders Behring Breivik.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media