- HEMMET:  Tidligere PST-sjef Janne Kristiansen mener sikkerhetspolitiet var hemmet av en forsiktighetskultur.. Foto: Jacques Hvistendahl
- HEMMET: Tidligere PST-sjef Janne Kristiansen mener sikkerhetspolitiet var hemmet av en forsiktighetskultur.. Foto: Jacques HvistendahlVis mer

- PST hemmes av en forsiktighetskultur

Janne Kristiansen som fikk sparken som PST-sjef sier at det hemmelige politiet preges av en redsel for kritikk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Janne Kristiansen var i kort periode sjef for PST. Hun hadde ansvaret for sikkerhetspolitiet da terroren rammet Norge, men måtte i vinter forlate jobben, etter at hun hadde røpet at E-tjenesten hadde hemmelige operasjoner i andre land.

I avhør med 22. julikommisjonen kommer Janne Kristiansen med flere oppsiktsvekkende innrømmelser.

Forsiktighetskultur
Hun sier rett ut at PST er preget av en forsiktighetskultur som rammer tjenesten.

I rapporten heter det:
«Kristiansen sier at hun mener EOS-rapportene (Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, red. anm.) og hvordan disse offenliggjøres er problematisk. Sammen med Lund-kommisjonen (Stortingets granskningskommisjon for de hemmelige tjenester, oppnevnt 1. februar 1994 på bakgrunn av de mange påstander om ulovlig overvåking av norske borgere etter 1945 red. anm.) har dette bidratt til en forsiktighetskultur i PST som hemmer tjenesten.»

Videre heter det:

«Organisasjonen preges av redsel for kritikk, blant annet som følge av at de lå med «brukket rygg» i 1996. Mange av de samme medarbeiderne er der fremdeles. Hun synes det er bekymringsfullt at EOS legger seg opp i etterforskningssaker, eksempelvis kamerabruk i kjellerbod som fikk kritikk».

I intervjuet med 22. julikommisjonen understreker Kristiansen at vi ikke har en kald krig i dag, og at voldskriminalitet og terror fordrer en helt annen type overvåking enn i tiden etter krigen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- For mye åpenhet
I intervjuet som nå er offentliggjort heter det:

«Kristiansens siste poeng er åpenhetslinjen, som hun personlig mener er gått for langt. Hun opplever at myndighetene ønsker dette, men at det gjør tjenesten sårbar. De åpne trusselvurderingene er ok, men at det er vanskelig for sjef PST å fronte en organisasjon, når man ikke kan gi hele bildet. det skapes mye spekulasjoner når det er så mye informasjon som ikke kan gis ut».

Ville rydde opp
Til 22. julikommisjonen hevder Kristiansen at noe av det første hun gjorde - etter at hun hadde overtatt etter Jørn Holme som PST-sjef var å rydde opp i PSTs organisasjon.

I intervjuet heter det:

«Det var viktig ikke å ha et filter mellom henne og organisasjonen».

«Tidligere sjef (Jørn Holme, red. anm.) hadde et sekretariat bestående av fire personer, der all informasjon ble sluset inn og bearbeidet. Kristiansen ønsket direkte kontakt med avdeingsdirektørene, bedre samarbeid på tvers av avdelingene, mindre hierarki og mer fleksibilitet i organisasjonen».

Kristiansen vedgår at denne omorganiseringen førte til «en del støy i organisasjonen».

Samarbeid
Janne Kristiansen beskriver forholdet til E-tjenesten som meget bra, men at det fortsatt eksisterte store barrierer vedrørende informasjonsdeling mellom PST og E-tjenesten da hun måtte forlate PST den 18. januar i år.

I referatet heter det:

«... det var likevel en generell misnøye i PST med at de ikke fikk nok informasjon fra E-tjenesten».

Kristiansen blir sitert på at hennes personlige mening er at Forsvarsdepartmentet ikke har tatt inn over seg at vi ikke leng har en stor ytre fiende.

- Det legges milliarder på bordet for fregatter, u-båter og kampfly. Forsvarsdepartementet må innse at den nye faren er ekstremisme og terror.

Kristiansen mener dette må få konsekvenser for ressursfordelingen mellom forsvars- og justissektoren.

Fryktet al-Qaida
Overfor 22. julikommisjonen vedgår Kristiansen at PST fram til terrorattentatene fryktet al-Qaida eller lignende , ettersom de hadde mange saker som tilsa et slikt scenario.

PST fikk flere meldinger om at det angivelig var flere som skjøt på Utøya.

I referatet fra kommisjonens intervju med Janne Kristiansen blir hun siterte slik om et møte i Regjeringens kriseråd (KRK) slik):

«Kristiansen beskriver møtet i KRK som noe kaotisk».

Dårlig utstyr
Janne Kristiansen viser til at mangelen på gradert kommunikasjonsutstyr var et hinder for at hun fikk fullstendig informasjon. Kristiansen var til stede i Regjeringens kriseråd, mens medarbeiderne i PST jobbet med trusselvurderingen etter attentat fredag 22. juli i fjor.

Det kommer også fram i intervjuet at det skal ha vært intern uenighet i PST.

Kristiansen blir sitert på at hun først i ettertid har blitt klar over at etterforskningskoet i PST satt på informasjon som ikke ble formidlet til staben, og at det har fremkommet kritisk merknader til dette i PSTs egenevaluering.

På spørsmål om uklarhetene mellom strategisk og operativ stab i PST førte til at Kristiansen selv ble feilinformert eller fikk selvmotsigende informasjon, svarer Kristiansen:

«... at nå husker ikke hva det gjaldt, men at det ble ryddet opp i etterkant».

- Manglende vilje
Kristiansen bekrefter at det er potensiale for effektivisering, dersom PST får utvidet tilgang til andre offentlige registre.

Til kommisjonen sier Kristiansen at PST spesielt har jobbet med dette spørsmålet i forhold til kontra terror.

- Det er manglende vilje hos UDI (Utlendingsdirektoratet) og TAD (Toll- og avgiftsdirektoratet), snarere enn hjemmelsgrunnlaget som er problemet i disse sakene, sier Janne Kristiansen.