Rettspsykiater:

- Psykiatrien kunne gjort mye mer

Om psykiatrien hadde hatt tilstrekkelig med ressurser, kunne det blitt gjort mye mer for personer som har en historie med vold og psykiske lidelser, mener rettspsykiater Randi Rosenqvist.

PSYKIATER: Mangeårig psykiater Randi Rosenqvist. Her avbildet i saken mot Anders Behring Breivik. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet
PSYKIATER: Mangeårig psykiater Randi Rosenqvist. Her avbildet i saken mot Anders Behring Breivik. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet Vis mer
Publisert

- Det å forutsi at en person som ikke tidligere har vært voldelig kommer til å bli voldelig, det er omtrent umulig. Men dersom man har en historie med psykose og vold, så er min oppfatning at psykiatrien kunne gjort mye mer enn det den gjør i dag, dersom de hadde hatt ressursene til det, sier Randi Rosenqvist, en av Norges fremste rettspsykiatere, til Dagbladet.

Hun understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag.

43 år gamle Zaniar Matapour, som er siktet for drap, drapsforsøk og terror etter masseskytinga i Oslo sentrum natt til lørdag, skal ha en lang historie med ulike psykiske lidelser. Det framgår av rettsdokumenter Dagbladet har gjennomgått.

Motivet er foreløpig uklart, men én av teoriene politiet jobber ut ifra i sin etterforskning av saken, er at handlingen knytter seg til mannens mentale helse.

- Vi vurderer at skytingen i går var en ekstrem islamistisk handling - at personen var ekstremist - og var villig til å begå ideologisk motivert vold for å nå sine mål. Det er bakteppet for vår del, og så etterforsker politiet om det kan være sykdom, helse eller andre forhold som setter saken i et annet lys, sa konstituert PST-sjef Roger Berg lørdag.

Som Dagbladet skrev i helga, går det fram av rettsdokumenter at Matapour på flere tidspunkt skal ha lidd av ulike psykiske lidelser, og at han på flere tidspunkt skal ha fått utskrevet medisiner.

MASSESKYTING: Slik var hendelsesforløpet under masseskytingen ved London Pub i Oslo sentrum natt til lørdag 25. juni 2022. Reporter: Vegard Krüger / Christina H. Korneliussen / Dagbladet TV Vis mer

Det slås også fast i to tidligere dommer, fra henholdsvis 2016 og 1999, at mannen «åpenbart har hatt en del psykiske vansker».

Det framgår også av en kjennelse fra Borgarting lagmannsrett i oktober 2019, at Oslo-politiet vurderte at 43-åringen har et «voldspotensial».

Statsforvalteren i Oslo og Viken startet mandag undersøkelse av hvilken helsehjelp mannen har fått.

- Utfordring

Politiet ønsker også at det gjennomføres en full judisiell observasjon av 43-åringen - en observasjon som tar sikte på å avklare om han var tilregnelig i gjerningsøyeblikket.

Rettspsykiatere engasjeres av politiet for å gjøre en foreløpig vurdering av en person - noe som blir gjort i en del saker. Men skal det gjennomføres en full rettspsykiatrisk vurdering, må vedkommende være siktet i en straffesak, sier rettspsykiater Rosenqvist.

- Det er en gjennomgående utfordring i samfunnet, at politiet bare kan stanse en person som har begått en straffbar handling, og psykiatrien kan bare intervenere når det er stor sannsynlighetsovervekt for at vedkommende har en alvorlig sinnslidelse.

DRAPSSIKTET: Zaniar Matapour (43) er siktet for drap, drapsforsøk og terror etter å ha åpnet ild mot to utsteder og et gatekjøkken i Oslo sentrum natt til lørdag. To menn ble drept og 21 personer skadd i skytingen. Foto: Javad Parsa / NTB
DRAPSSIKTET: Zaniar Matapour (43) er siktet for drap, drapsforsøk og terror etter å ha åpnet ild mot to utsteder og et gatekjøkken i Oslo sentrum natt til lørdag. To menn ble drept og 21 personer skadd i skytingen. Foto: Javad Parsa / NTB Vis mer

For høy terskel

Og det er slik et samfunn må være, mener Rosenqvist. Derfor må vi leve med en risiko for alvorlige voldshandlinger.

- Men jeg tenker at psykiatrien burde ha mer kapasitet til å gi flere syke en bedre utredning om behandling. Men ingen kan forhindre vold fra personer som verken er psykotiske eller har begått tidligere voldshandlinger.

Rettspsykiateren sier hun i mange år har vært bekymret for kapasiteten på psykiatriske sykehus i Norge, og at terskelen for innleggelse er for høy.

NEKTER AVHØR: 42 år gamle Zaniar Matapour, som er siktet etter masseskytingen i Oslo, nekter fortsatt å forklare seg til politiet. Video: Mia Engenes Bratlie. Reporter: Stian Drake. Vis mer

For eksempel i tilfeller hvor politiet mistenker alvorlig sykdom hos en i deres varetekt, og framstiller vedkommende for legevakt eller distriktspsykiatrisk senter, og begjærer videre undersøkelse.

- Da er det en innleggelsesprosedyre, hvor man vurderer om det er rimelig å ta pasienten inn som døgnpasient. Og det er her jeg tenker at terskelen er for høy, og at det skal for mye til før man blir innlagt som akuttpasient i psykiatrien.

Flest blant tilregnelige

- Er psykiatere involvert i forebyggende arbeid i saker hvor politiet mistenker at en person kan begå en alvorlig handling?

- Hvis politiet begjærer en person tvangsinnlagt med mistanke om alvorlig sinnslidelse, så må man naturligvis utrede vedkommende. Men hvis politiet ikke gjør det, så skjer det jo ikke noen psykiatrisk intervensjon, sier hun og legger til:

- Og jeg vil jo understreke, at det aller meste som blir begått av vold i dette landet, det blir begått av tilregnelige personer. Så psykiatrien kommer først på banen når man ser at det dreier seg om en alvorlig sinnslidelse.

PREGET: Tormod Bakke Johnsen forteller at han passerte gjerningsmannen da han dro opp våpnene og begynte å skyte mot puben Per på hjørnet. Reportere: Ulf André Andersen & Stig Justad. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Flere samtaler

Matapour har vært i Politiets sikkerhetstjenestes (PST) søkelys siden 2015. Seinest i mai var han inne til en bekymringssamtale, hvor konklusjonen var at han ikke hadde voldspotensial som tilsa at det var behov for ytterligere tiltak. Samtalen i mai var heller ikke den første PST hadde med Matapour.

Dagbladet har mandag vært i kontakt med PST, som av hensyn til etterforskningen verken ønsker å si noe om hvor mange bekymringssamtaler de har hatt med Matapour, eller hvilke fagpersoner som er involvert i slike samtaler.

- Bekymringssamtale er et vanlig tiltak fra vår side. Vi tar kontakt med personen, snakker med ham, undersøker om han er i stand til å gjøre en voldelig handling, og kartlegger dette, sa konstituert PST-sjef Roger Berg til Dagbladet søndag.

Han omtalte et slikt arbeid som krevende.

- PST skal ikke overvåke alle der ute som har ulike tanker og synspunkter, men de som passerer en terskel og er villig til å begå vold for sine mål. Da skal PST og politiet komme inn og ansvarliggjøre dem. Det er nettopp fordi det er for seint når den type handlinger skjer. Vi forsøker å forebygge etter beste evne.

Advokat John Christian Elden, som forsvarer Matapour, har advart mot spekulasjoner rundt motivet bak skytingen.

- Det er et objektivt faktum at angrepet ikke startet mot London eller Pride, og at de drepte så langt jeg vet, ikke har med Pride å gjøre. Om det til tross for dette er relevant å snakke om hat eller terror, må etterforskningen vise, skriver Elden i en SMS til NTB.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer