Psykiske ettervirkninger etter abort

Ikke noe område innen medisin og helse bør være tabuisert, heller ikke kvinners reaksjoner på abort.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jeg mener at kvinner, og også menn, bør få mer kunnskap om forhold som har med abort å gjøre. Dette gjelder både spontan og provosert abort. Mange kvinner går ensomme med sine vanskelige tanker og følelser. Kvinnene som deltok i en undersøkelse jeg har utført etterlyste mer informasjon og oppfølging fra helsevesenets side.

Studien ble utført ved Sykehuset Buskerud, Drammen, i årene 1998 til 2004. Med meg i arbeidet hadde jeg professorene Øivind Ekeberg og Torbjørn Moum, begge ved Avdeling for adferdsfag, Universitetet i Oslo, og spesialist i gynekologi, overlege Anne Sejersted Bødtker, som er overlege ved gynekologisk avdeling på Sykehuset Buskerud.

Studien omfattet både kvinner som hadde hatt en provosert abort (80 kvinner) og kvinner som hadde hatt en spontan abort (40 kvinner). I det følgende vil jeg fokusere mest på kvinnene som hadde gjennomgått en provosert abort.

Kvinnene ble intervjuet ti dager (kalt T1), seks måneder (T2), to år (T3), og fem år (T4) etter aborten. Ved alle intervjutidspunktene fylte kvinnene selv ut psykologiske tester. De ble også stilt åpne spørsmål om hvilke tanker og følelser de hadde i forhold til aborten de hadde gjennomgått, men disse svarene har ikke blitt analysert ennå. I det første intervjuet ble det søkt fastslått hvordan kvinnenes psykiske helse hadde vært forut for aborten. Av kvinnene med provosert abort som ble spurt om å være med, sa 46% ja til å bli med (50% av kvinnene med spontan abort sa ja). Av de 80 kvinnene med provosert abort som ble med i undersøkelsen, var det 70 kvinner som deltok på alle fire intervjutidspunktene (39 av de 40 kvinnene med spontan abort fullførte). Av de ti kvinnene med provosert abort som falt fra underveis, var det sju av dem som sa at de ikke ville være med mer fordi det ble for vanskelig for dem å svare på spørsmål om aborten.

Psykologiske tester

Kvinnene fylte ut følgende tester ved intervjutidspunktene T1, T2, T3 og T4:

Impact of Event Scale (IES), Skjema for følelser tilknyttet aborten, og Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS):

Impact of Event Scale (IES) er en psykologisk traumetest som er mye brukt internasjonalt. Den spør om reaksjoner i forhold til et spesifikt traume, - i vår sammenheng om aborten kvinnene opplevde i 1998. Første halvdel av testen spør om påtrengende minner kvinnene har hatt siste uke om aborten, som for eksempel mareritt, ”flash-backs” fra hendelsen, og at sterke minner har trengt seg på også når kvinnene ikke har villet det. Andre halvdel av testen spør om i hvilken grad kvinnene siste uke har prøvd å skyve unna minner fra aborten, som for eksempel at de ikke ville tillate seg selv å tenke på den, snakke om den, eller føle noe i forbindelse med den, at de unngår det som kan minne om aborten, eller at de føler at aborten ikke har skjedd eller ikke har vært virkelig. De som scorer mer enn en viss poengsum (19 poeng) på en av disse deltestene, regner man har det vanskelig i forhold til traumet de har gjennomgått, - i en slik grad at det plager dem i hverdagen.

- Så langt jeg vet, var det ingen av kvinnene i min undersøkelse som var så sterkt affisert av aborten at de ikke greide å fungere i studier, jobb, eller familieliv, skriver psykiater Anne Nordal Broen, som har forsket på  langtidsvirkning av abort. Illustrasjonsfoto: Sxc.hu
- Så langt jeg vet, var det ingen av kvinnene i min undersøkelse som var så sterkt affisert av aborten at de ikke greide å fungere i studier, jobb, eller familieliv, skriver psykiater Anne Nordal Broen, som har forsket på langtidsvirkning av abort. Illustrasjonsfoto: Sxc.hu Vis mer

Av kvinnene med provosert abort var det slik at av de som hadde en poengsum på mer enn 19 poeng på første halvdel av traumetesten IES (den med påtrengende minner) var det:

Ved T1: 23.8%, ved T2: 13.5%, ved T3: 1.4% og ved T4: 4.3%.

Og for andre halvdel av traumetesten (den om forsøk på å skyve bort minnene om aborten):

Ved T1: 12.5%, ved T2: 18.9%, ved T3: 16.7% og ved T4: 18.6%.

Totalt, av de som hadde høy poengsum på en eller begge av deltestene, var det:

Ved T1: 30.0%, ved T2: 25.7%, ved T3: 18.1% og ved T4: 20.0%.

Det som kan bemerkes her, er at såpass mange av kvinnene prøvde å skyve unna minnene om aborten så lenge som to år (T3) og fem år (T4) etter aborten.

Skjema for følelser tilknyttet aborten

Dette skjemaet ble laget spesielt til studien, og spør om styrken av forskjellige følelser kvinnene hadde (på en skala fra 1 til 5, der 1=ingen ting, 2=litt, 3=en god del, 4=mye og 5=svært mye) når de ved intervjutidspunktet ble bedt om å tenke tilbake på aborten i 1998. Det ble regnet ut et gjennomsnitt for kvinnene med provosert abort, som vist nedenfor.

For følelsen ”lettelse” var gjennomsnittet:

Ved T1: 2.8, ved T2: 2.6, ved T3: 2.7 og ved T4: 2.7

For følelsen ”sorg”:

Ved T1: 2.4, ved T2: 2.2, ved T3: 1.9 og ved T4: 1.8.

For følelsen ”savn av fosteret/barnet”:

Ved T1: 2.0, ved T2: 2.2, ved T3: 2.1 og ved T4: 1.8.

For følelsen ”skyld”:

Ved T1: 2.1, ved T2: 2.1, ved T3: 1.9 og ved T4: 2.0.

For følelsen ”Jeg valgte riktig da jeg valgte abort”:

Ved T1: 3.6, ved T2: 3.6, ved T3: 3.9 og ved T4: 3.9.

Ikke desto mindre hadde kvinnene også følelsen av ”anger”.

Gjennomsnittet var:

Ved T1: 1.8, ved T2: 2.0, ved T3: 1.9 og ved T4: 1.8.

Samlet sett kan man si at kvinnene hadde ganske blandede følelser etter aborten, - og at de kunne ha tilsynelatende motstridende følelser samtidig.

Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS)

Dette er også en test som er mye brukt internasjonalt. Den har sju spørsmål om angst og sju om depresjon, - generelt, og ikke spesifikt knyttet opp mot abortopplevelsen. Vi fikk muligheten til å sammenlikne resultatene våre med resultatene fra en stor befolkningsundersøkelse gjort i Norge i 1990-årene, HUNT (Helse Undersøkelse Nord-Trøndelag). Vi sammenliknet scoringene på HADS-testen for kvinner i alder 30-35 år som deltok i befolkningsundersøkelsen, med de fra kvinnene med provosert abort i vår studie.

En score på mer enn 7 poeng på angst-eller depresjonsdelen av HADS regnes vanligvis å indikere at en person er plaget av angst eller depresjon. I HUNT-undersøkelsen var det 17.9% av kvinnene i alder 30-35 år som hadde en så høy score på angst. Blant kvinnene med provosert abort var det:

Ved T1: 37.5%, ved T2: 47.3%, ved T3: 31.9%, og ved T4:34.3%.

I HUNT-undersøkelsen var det 6.6% av kvinnene, 30-35 år, som hadde mer enn 7 poeng på depresjon på HADS-testen. Blant kvinnene med provosert abort i vår undersøkelse var det:

Ved T1: 20.0%, ved T2: 17.6%, ved T3: 11.1%, og ved T4: 11.4%.

En strengere grense for å si at en person er plaget av angst eller depresjon, er hvis man scorer mer enn 10 poeng på hver av HADS-testene. I HUNT-materialet, kvinner 30-35 år, var det 9,6% av kvinnene som scoret så høyt på angst-testen. Blant kvinnene med provosert abort var det:

Ved T1: 21.3%, ved T2: 24.3%, ved T3: 15.3%, og ved T4: 18.6%.

Blant kvinner 30-35 år i HUNT, var det 2.9% som scoret over 10 poeng på depresjon. Blant kvinnene med provosert abort var det:

Ved T1: 8.8%, ved T2: 6.8%, ved T3: 6.9%, og ved T4: 2.9%.

HADS-testen spør altså om angst og depresjon mer generelt, og relaterer seg ikke spesifikt til aborten kvinnene har hatt. Vi ser at kvinnene med provosert abort har høy score spesielt på angst. Angstnivået holder seg høyt gjennom de fem årene, mens depresjonsnivået synker.

Kvinnene med provosert abort kan imidlertid ha hatt et høyt nivå på angst også før aborten. Sammenliknet med kvinnene med spontan abort i undersøkelsen hadde de mer psykiske problemer forut for aborten, selv om det ikke slo ut som statistisk signifikant mer.

Vi gjorde en statistisk test, som viste at de kvinnene som scoret høyt på unngåelsesdelen av den psykologiske traumetesten Impact of Event Scale (to og fem år etter aborten), også var de som scoret høyest på angst, på vonde følelser, og som hadde minst av lettelse og følelse av å ha valgt riktig. Dette slo ut med statistisk signifikans, selv om vi kontrollerte for tidligere psykisk helse. Det er altså en sammenheng mellom det å prøve så sterkt å unngå de vonde minnene, og det å ha det vanskelig i forhold til angst og følelser.

Vi så også på risikofaktorer for å få det vanskelig etter aborten. Press fra barnefar og venner til å ta provosert abort, tidligere dårlig psykisk helse, tvil om abortavgjørelsen, det å ha en negativ holdning til provosert abort, og mange nylig opplevde vanskelige livshendelser, var risikofaktorer.

Så langt jeg vet, var det ingen av kvinnene i min undersøkelse som var så sterkt affisert av aborten at de ikke greide å fungere i studier, jobb, eller familieliv.

Kvinnene med spontan abort hadde en kraftigere psykisk reaksjon til å begynne med, men dette avtok mye det første halve året. To og fem år etter aborten hadde disse kvinnene lave score på traumetesten og de andre testene.

Slett ikke alle får det vanskelig etter en abort. Likevel er det så mange kvinner pr. år som opplever en provosert abort (i Norge 14000-15000), at hvis 20% av dem får det vanskelig, så blir det likevel et ganske stort antall. Ikke noe område innen medisin og helse bør være tabuisert, - heller ikke kvinners reaksjoner på abort.