Norsk barnevern og menneskerettighetene

Psykologer slår barnevernsalarm

Etter tallrike slaktrapporter og flere dommer mot barnevernet i Strasbourg, tar nå menneskerettsutvalget i Psykologforeningen bladet fra munnen. Massiv svikt går på rettssikkerheten løs for barn og foreldre, advarer psykologene.

STORE PROBLEMER: Barnevernet har store rettssikkehetsutfordringer, advarer psykologer. Bildet er fra en betent barnevernssak Dagbladet fulgte i 2016. Foto: Nina Hansen
STORE PROBLEMER: Barnevernet har store rettssikkehetsutfordringer, advarer psykologer. Bildet er fra en betent barnevernssak Dagbladet fulgte i 2016. Foto: Nina Hansen Vis mer
Publisert

- Det er fullstendig fallitt når et barn får det dårligere etter at samfunnet har overtatt ansvaret, sier tidligere barneombud og psykolog Reidar Hjermann til Dagbladet.

Et enstemmig Storting vedtok 6. oktober 2020 at regjeringen må nedsette et ekspertutvalg «med mål om å bedre rettssikkerheten i alle ledd av barnevernet».

Granskingsgruppa, som har fått navnet barnevernsutvalget, er nå i gang med arbeidet, som skal resultere i en NOU - en norsk offentlig utredning - i februar 2023.

Her er mandatet utvalget skal jobbe etter.

En rekke instanser har allerede vært i møter med granskerne. Flere interessegrupper har også sendt barnevernsutvalget sine skriftlige innspill.

Blant dem er Norsk Psykologforenings menneskerettsutvalg (MRU).

«Et samlet menneskerettighetsutvalg i Norsk Psykologforening ønsker med dette å peke på en del forhold som vi mener er problematiske ut fra et psykologfaglig og menneskerettslig perspektiv».

EMD-STORM MOT NORGE: Saken til Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 43 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen Vis mer

Stor svikt

Slik innleder MRU det 17 sider lange dokumentet, som tar for seg «den alvorlige situasjonen som ligger bak de mange klager som følger av beslutninger i barnevernet og som havner både i norske domstoler og i EMD».

I notatet, som kan leses i sin helhet her, legger ikke Psykologforeningens menneskerettsutvalg skjul på at de mener at svikten i barnevernet er stor og går på rettssikkerheten løs for både barn og foreldre.

Blant problemene MRU setter søkelyset på er:

  • Dårlig utredede omsorgsovertakelser.
  • Utstrakt forekomst av ulovlige bekymringsmeldinger.
  • Akuttplasseringer hvor barnet ikke synes å være i akutt fare for skade.
  • Manglende eller uegnede hjelpetiltak.
  • Bruk av politimakt overfor barn.
  • Mangelfull veiledning av foreldre.
  • Splitting av søsken etter plassering.
  • Dårlig utredede spedbarnssaker.
  • Vold og overgrep i fosterhjem.
  • Mangelfull utredning av barns utvikling og fungering.
  • Beslutninger som mangler gode vurderinger av kulturelle aspekter.
  • Rusutvikling og dødsfall blant unge som lever under offentlig omsorg.
  • Gjentatte flyttinger til ulike fosterhjem gjennom en hel oppvekst.

«Manglende foreldreferdigheter»

Psykologenes syn blir ofte avgjørende i barnevernssaker. MRU advarer om at både feilaktig bruk av psykologiske teorier og det psykologiserte språket i seg selv, kan føre til at en barnevernssak bærer galt av sted.

Når det gjelder barnevernssaker som omhandler «manglende foreldreferdigheter», dårlig samspill, vansker i forbindelse med tilknytning og manglende emosjonell ivaretakelse, skriver MRU:

«Dette kan være alvorlig for barnets utvikling. Likevel er det viktig at vi som psykologer formidler at det ikke er enighet innen fagfeltet om disse forhold, at det er vanskelig å måle, at foreldreferdigheter kan variere med kontekst og kultur, og at ulike barn tåler ulike forhold. Ikke minst at noe målt på ett tidspunkt, ikke nødvendigvis er representativt for hvordan det er på andre tidspunkt.»

Og videre:

«Utredningsarbeidet i barnevernet bærer preg av at bruken av begrepsapparat, verktøy eller metodikk ikke i tilstrekkelig grad er vitenskapelig fundert. Dette kan føre til at det legges for stor vekt på enkelte begreper og teorier og at disse i verste fall anvendes på uriktig måte eller legges til grunn for slutninger som trekkes på feilaktig grunnlag. Det vi særlig tenker på her er den sterke vekten som i dag legges på teorier og begreper om samspill, om tilknytning, emosjonell omsorg, foreldres evne til mentalisering osv.».

SLÅR ALARM: Tidligere barneombud og psykolog Reidar Hjermann leder Psykologforeningens menneskerettsutvalg. Foto: Privat
SLÅR ALARM: Tidligere barneombud og psykolog Reidar Hjermann leder Psykologforeningens menneskerettsutvalg. Foto: Privat Vis mer

- Skummelt

Tidligere barneombud og psykolog Reidar Hjermann leder Psykologforeningens menneskerettsutvalg.

Blant alle de innspill MRU nå har levert barnevernsutvalget, er det to han mener er helt avgjørende og som må sees i sammenheng.

«Vi savner sterkere faglige vurderinger knyttet til den menneskelige kostnad en omsorgsovertakelse kan innebære for barna, og mener det i for stor grad legges til grunn at barna vil få det bedre i fosterhjem eller institusjon. Dette vet vi at ikke kan legges til grunn», skriver MRU.

- Når det er vanskeligheter i en familie, ser det ut som om det har vokst fram en sterk tro på at offentlig omsorg - det være seg plassering i fosterhjem eller på institusjon - er det beste for barnet. Dette er skummelt. Når et barn tas ut av foreldrehjemmet, må det være helt klart at situasjonen er slik at barnet får det bedre etter plassering, sier Hjermann og legger til:

- Vi har dessverre sett flere eksempler på det motsatte, og det er helt uholdbart. Det er fullstendig fallitt når et barn får det dårligere etter at samfunnet har overtatt ansvaret, sier det tidligere barneombudet.

I det andre innspillet Hjermann trekker fram skriver psykologene:

«Det settes ikke inn tilstrekkelige eller gode nok hjelpetiltak tidlig nok i enkelte barnevernssaker. Dersom utprøvde hjelpetiltak ikke har fungert, vil det ofte konkluderes med at foreldrene ikke klarer å nyttiggjøre seg av hjelpetiltak eller veiledning.»

- Er det en ting man vet, er det at det skal stå ganske dårlig til i hjemmet, dersom offentlig omsorg skal være et bedre alternativ. Det finnes selvfølgelig og dessverre saker hvor dette er tilfellet, men det gjelder ikke for alle saker som ender i plassering av barn i Norge i dag, sier Hjermann.

Psykologen mener derfor det er behov for å se på ressursbruken.

- Når et barn først er tatt ut av hjemmet, settes gjerne inn store ressurser på institusjonstilbud eller styrking av fosterhjem. Dette står ofte i sterk kontrast til det som er satt inn av ressurser for å hjelpe familien før en plassering eller, for den saks skyld, etter at et barn er tilbakeført til foreldrene. Her er det bare å pøse på. Pengene må følge barna, sier Hjermann.

BEHANDLES: Høyesterett behandler tre barnevernssaker etter fem dommer mot Norge i Strasbourg. Vis mer

Føler ansvar

MRU understreker overfor barnevernsutvalget at det gjøres mye godt barnevernsarbeid i Norge, men bruker ikke spalteplass på det. Psykologspesialist Heidi Wittrup Djup sitter også i MRU, og har ført utvalgets innspill i pennen sammen med Reidar Hjermann.

- Gjennom våre roller som behandlende psykologer og sakkyndige, har vi etter hvert mye erfaring med de utfordringer og problemstillinger som tilkjennegir seg innenfor barnevernsfeltet. Vi ser svikt som fører til krenkelser og store belastninger for både barn og foreldre. Som fagpersoner føler vi derfor på en plikt til og et ansvar for å si ifra, også fordi psykologfaglig kunnskap eller mangel på sådan også kan være medvirkende til at noen saker bærer galt av sted, sier Wittrup Djup.

Hun påpeker at alle er enige om at barn som lever i omsorgssvikt må beskyttes, og de kjenner til mange saker hvor familier har fått god hjelp fra barnevernet.

KRITISK: Psykologspesialist Heidi Wittrup Djup. Foto: Fana Fotostudio
KRITISK: Psykologspesialist Heidi Wittrup Djup. Foto: Fana Fotostudio Vis mer

- Vårt fokus kan likevel ikke rettes mot hva som fungerer. For å bedre kvalitet og rettssikkerhet i barnevernet må man først og fremst erkjenne de reelle problemene. Derfor prioriterer vi nå å synliggjøre disse, uten å løfte fram det som går bra, sier hun og utdyper:

- Når jeg har gått ut med kritikk av utlendingsmyndighetene eller Nav, har jeg bare fått skryt, men når man skal fremme systemkritikk mot barnevernet, en tjeneste med enorm makt og hvor rettssikkerheten i mange tilfeller er svak, ligger det nærmest som et implisitt krav at man samtidig må løfte fram det som fungerer bra. Hvilket formål tjener det? spør psykologspesialisten.

Hun drar følgende sammenlikning:

- Hvis politiet har utøvd vold eller maktmisbruk, så retter man kritikken mot det. Man snakker ikke samtidig om det viktige arbeidet politiet gjør og hva de er flinke til, sier Wittrup Djup.

MRU har gjort sine innspill til barnevernsutvalget tilgjengelig for Psykologforeningens medlemmer på Facebook.

- Så langt har vi bare fått positive tilbakemeldinger. Det synes som om mange psykologer kjenner seg igjen i vår situasjonsbeskrivelse, og stiller seg bak, sier Wittrup Djup.

UVENTET: Kristin Gjelsvik og Dennis Poppe Thorsen får hakeslepp når de åpner et brev i den nye TV3-serien «Kjendismødre». Video: TV3 / Thea Hope. Reporter: Kine Falch Vis mer

- Må bli bedre

Bufdir har hatt dialog med barnevernsutvalget og har gitt og vil gi faglige innspill til arbeidet med NOU-en, opplyser direktør Mari Trommald.

- Ansatte i barnevernstjenesten står ofte i svært vanskelige saker hvor man må veie ulike forhold opp mot hverandre. Vi har saker hvor man blir beskyldt for å gjøre for mye og andre saker hvor man blir beskyldt for å gjøre for lite, sier Trommald og legger til:

- Vi er enige med kritikerne i at innsatsen overfor barn utsatt for omsorgssvikt må bli bedre. Det handler om å komme tidlig og kraftfullt inn både fra barnevernstjenestene, men også fra samarbeidende tjenester. Her er det store behov som må tas på alvor, sier Bufdir-direktøren.

SVARER: Direktør Mari Trommald i Bufdir. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
SVARER: Direktør Mari Trommald i Bufdir. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer

Trommald påpeker at det derfor er det satt i gang mye forbedringsarbeid, og de ansatte yter en stor innsats i dag.

- Når det er sagt, er det positivt og viktig med en gjennomgang, fordi arbeidet med barnevern og barns rettigheter er et kontinuerlig forbedringsarbeid. Rapporten vil gi viktig innsikt og anbefalinger som vi som fagdirektorat har med oss når vi utarbeider faglige normeringer, råd og veiledning i framtida.

«PØRNI»: Henriette Steenstrup er både serieskaper og spiller hovedrollen i den nye humoristiske dramaserien om barnevernspedagogen Pørni. Trailer: VIAPLAY Vis mer

Skal endre

Leder for barnevernsutvalget er barnevernsforsker og professor ved Universitetet i Bergen, Marit Skivenes.

Hun forteller at utvalget nå er i en kunnskapsinnhentingsfase.

De har allerede hatt og vil ha flere møter med ulike relevante grupper og instanser.

Barnevernsutvalget har hatt møter med Barneombudet, Fosterhjemsforeningen, Bufdir, Norges institusjon for menneskerettigheter, Sivilombudet, Sametinget, Skeiv ungdom og Statens helsetilsyn, for å nevne noen.

- Det første møtet vi hadde var med brukerorganisasjoner som representerer foreldre og barn. Brukererfaringene er jo det handler om. De skal behandles på en god og rettssikker måte. Som utvalg skal vi prøve å gjøre noe med systemet, sier Skivenes til Dagbladet.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer