Dronemeldinger i Norge:

- Psykologisk spill

I det siste har det kommet flere meldinger om mistenkelige droneobservasjoner, i tillegg til at en russer med droner har blitt pågrepet på vei ut av Norge. Hovedlærer Palle Ydstebø ved Krigsskolen er åpen for at Russland kan forsøke å påvirke Norge.

DRONEAKTIVITET: Onde krefter kan gjøre stor skade med få ressurser dersom kartleggingen er god nok, forklarer oberstløytnant Palle Ydstebø. Video: Dagbladet TV/Norske Shell. Programleder: Håvard T-L Knutsen. Vis mer
Publisert

Fredag ble en russisk statsborger varetektsfengslet i to uker etter å ha blitt pågrepet på vei ut av Norge med to droner og fire terabyte med bilde- og filmfiler, hvorav deler er kryptert.

Torsdag ble en mann som er bosatt i Trøndelag siktet for å ha framsatt grove trusler mot gassanlegget Ormen Lange. Mens seinere på dagen rykket væpnet politi ut etter mulig observasjon av en drone i nærheten av prosessanlegget Kårstø i Tysvær kommune.

Slike hendelser aktualiserer debatten om hvilken risiko de utgjør for Norge, hvilke konsekvenser de har og hvordan regjeringen bør agere, særlig med tanke på den spente sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa.

HEVNANGREP: Dette er årsaken til at Russlands hevnaksjon ble blodig, ifølge oberstløytnant ved Krigsskolen, Palle Ydstebø. Video: Dagbladet/AP. Reporter: Håvard T-L Knutsen. Vis mer

- Psykologisk spill

Hovedlærer Palle Ydstebø ved Krigsskolen sier til Dagbladet at han ikke er bekymret i den forstand at Russland trolig ikke er interessert i å eskalere krigen utover Ukraina med tanke på de utfordringene som de allerede står overfor. Men han er åpen for at Russland kan forsøke å påvirke politiske prosesser i Vesten.

- Kanskje forsøker de å skape splittelse og forstyrre den enigheten som man tross alt har bygget opp, og som vi klarer å bevare inntil videre.

- Dette er et psykologisk spill hvor russerne forsøker å påvirke måten vi tenker på, beslutningene vi tar og hvordan vi forholder oss til våre naboland og allierte.

Pågripelsen på Storskog

Russeren som ble pågrepet på Storskog er siktet for brudd på sanksjonsloven og sanksjonsforskriften, som forbyr russiske borgere å fly i Norge.

Orlogskaptein og forsker Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen sier til Dagbladet at pågripelsen først og fremst viser at politiet endelig tar denne problemstillingen på alvor.

- Det er godt kjent, blant annet fra PST sine årsrapporter, at Russland bedriver aktiv innsamling i Norge. Det vi ser nå, er at vi endelig begynner å legge litt hindringer for dem, sier Strømmen til Dagbladet.

GÅR I FORSVAR: Ukrainerne har tatt over større landområder i Kherson-regionen. Russlands nye grep kan slå feil, tror tidligere generalløytnant Arne Bård Dalhaug. Video: Dagbladet TV/AP. Reporter: Håvard T-L Knutsen. Vis mer

Materialet

Politiadvokat Anja Indbjør sier til Dagbladet at den varetektsfengslede russeren har innrømmet å ha flydd droner i Norge, men at han hevder at det innhentede materialet omfatter bilder av hus og natur, og at det skulle brukes til private formål.

Men dersom det derimot skulle vise seg at mannen har jobbet for russiske myndigheter eller på oppdrag tilknyttet dem, mener Strømmen at Norge bør gi en kraftig diplomatisk reaksjon til Russland.

- Dersom det sannsynliggjøres at dette er aktivitet som er organisert eller orkestrert av russiske myndigheter, så bør vi både gi en kraftig diplomatisk reaksjon og sterkt vurdere å nekte russere tilgang til riket.

Mens Ydstebø vurderer det på følgende måte:

- Dersom vedkommende jobber for de hemmelige tjenestene, eller har hatt et oppdrag tilknyttet dem, er det for alle praktiske formål spionasje.

SKJEBNESVANGERT: Et pansret russisk kjøretøy kjører rett inn i et minefelt. Video: KameraOne. Reporter: Håvard T-L Knutsen. Vis mer

PST har løpende dialog

Kommunikasjonssjef Trond Hugubakken i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sier til Dagbladet at er i kontakt med lokalt politi angående den konkrete saken.

- Det er en løpende dialog mellom lokalt politi og PST om etterforskningsansvaret i denne saken. Det kan bli aktuelt at etterforskningen overføres til PST, men det kan også være at den fortsetter i det aktuelle politidistriktet, sier Hugubakken til Dagbladet.

Generelt om slike meldinger, sier han følgende:

- Meldinger om droner og andre mistenkelige observasjoner som meldes inn til politiet eller PST blir fulgt opp og undersøkt så langt som mulig. Målet med undersøkelsene er å få avklart om dette er lovlig tilforlatelig aktivitet eller om det kan dreie seg om ulovlig etterretningsvirksomhet.

Russlands generalkonsulat i Kirkenes uttaler til Dagbladet at de er i kontakt med den varetektsfengslede mannen.

«Russlands generalkonsulat i Kirkenes er kjent med situasjonen. Vi er i kontakt med den pågrepne og yter nødvendig konsulær bistand. Vi etterstreber at norske myndigheter respekterer hans legitime rettigheter og interesser og er i kontakt med hans advokat», uttaler de til Dagbladet.

BLOKKERER: Ukrainske soldater tar i bruk sitt nye hjelpemiddel «Sky Wiper», som kan vise seg meget effektivt mot droner. Reporter: Bjørge Dahle Johansen. Video: Telegram / NT Service / Storyblocks Vis mer

Foreslår grep

I tillegg til å sterkt vurdere å nekte russere tilgang til Norge, mener Strømmen at Norge bør gi Forsvaret, der hvor Forsvaret har militær politimyndighet, og politiet, inkludert Heimevernet når de bistår politiet, mulighet til å benytte seg av passive og aktive midler for å nøytralisere droner som brukes ulovlig i Norge.

- I dag er lovgrunnlaget for å ødelegge droner svært begrenset når det gjelder hva man kan foreta seg, sier Strømmen.

Strømmen mener også at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) bør ta ned sitt digitale kart over forbudsområder for luftbårne sensorsystemer. Kartet har til hensikt å vise dronepiloter hvor det er forbudt å fly, men konsekvensen er at det gir en oppdatert oversikt over områder som norske myndigheter ønsker å skjerme, inkludert Nato-baser og Etterretningstjenestens anlegg.

Verken Utenriksdepartementet eller Justis- og beredskapsdepartementet har besvart Dagbladets henvendelser fredag.

Mulige konsekvenser

Ydstebø forteller at dersom Russland klarer å overvåke norske olje- og gassinstallasjoner med droner, så kan materialet seinere brukes til sabotasjeaksjoner eller trusler om sabotasje.

- Da kan de ganske målrettet, og med relativt få ressurser, skade sentrale deler av et slikt anlegg. Dersom de klarer å tegne seg et godt bilde av de kritiske koblingene som holder et slikt system i orden, kan de planlegge og kanskje få maksimal effekt ut av relativt små innsatser.

Han forklarer at trusler i seg selv, for eksempel bombetrusler, er nok til å forstyrre aktiviteten ved norske olje- og gassanlegg.

- Dette fordi at man må sette av ressurser til å beskytte dem og ressurser til å etterforske slike trusler. På den måten kan for eksempel Russland forstyrre og vanskeliggjøre driften av slike systemer, inkludert plattformer, bare ved å framsette godt timede og tilpassede trusler, uten at man nødvendigvis trenger å iverksette fysiske tiltak.

- Bare det at det skaper debatt, at det blir stilt spørsmål og at det løftes til et høyere politisk nivå, bidrar til at det skapes generell usikkerhet. Russerne håper nok å kunne påvirke norske beslutninger knyttet til krigen i Ukraina, som for eksempel bistand, våpenstøtte og så videre.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer