Puh, på plass

«Mangfold» var trylleordet for å få 40 prosent kvinner i styrene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FØR JUL får de siste kvinnene en panisk telefon. Bare seks norske ASA-selskaper har ennå ikke klart å rekruttere noen kvinner til sine styrer. Det haster med å oppfylle kravet i aksjeloven. Og med ikke å bli hengt ut som den mest sidrumpa gutteklubben.

Det norske kravet er unikt. Skeptikerne tok feil. Likestillingslandet Norge vil, når klokka slår 2008, ha nådd målet om 40 prosent kvinner i allmennaksjeselskaper (ASA) på Oslo Børs. Innspurten gjennom den toårige overgangsperioden, har vært nølende. I juni var andelen omsider kommet opp på 55 prosent og midt i november var 73 prosent av selskapene i mål. Men under fire prosent av selskapene har kvinnelig styreleder.

HVORDAN BLE et så radikalt likestillingstiltak akseptert blant næringslivsledere som ofte kun har et tonn med forakt til overs for kvotering? Hvordan overvant en næringsminister fra Høyre, Ansgar Gabrielsen motstanden? Og hvordan oppnådde lovforslaget nærmest politisk konsensus? Det er interessante spørsmål som stipendiat Siri Øyslebø Sørensen fra Senter for kjønnsforskning ved NTNU jobber med i doktorgradsprosjektet «Women on board. Changing balance – changing beliefs?». Kjønnsforskeren som er intervjuet på kilden.no mener fokuset på mangfold er ja-ordet.

«JEG VIL IKKE kalle det kjønnskvotering. Det er mangfold vi snakker om, mangfold i styrerommene», sa likestillingsminister Laila Dåvøy i Stortinget da regjeringens forslag ble debattert i 2003. Hun snakket særdeles lite om kjønnsbalanse. Ifølge Sørensen gir begrepet «mangfold» rom for å argumentere for flere kvinner, uten å trekke inn likestillingsbegrepet. Mangfold er positivt ladet og i tiden. Ordet assosieres heller ikke med problematiske begreper som «kvotering» og den utskjelte statsfeminismen. I mangfoldretorikken ligger det at kjønnsbalanse i seg selv gir større mangfold fordi kjønnene er så forskjellige.

RØKKE HAR FÅTT mye reklame ved å sanke inn kvinner til Aker. Kristin Krohn Devold var den fjerde kvinnelige eksstatsråden Aker hentet inn, etter Hanne Harlem, Marit Arnstad og Thorhild Widvey. Når Røkke snakker om styrekvinner, snakker han, selvsagt, om nytte og lønnsomhet. «Vi opplever ikke en likestillingsrevolusjon, men en kompetanserevolusjon, kvinner og menn er ulike (…), sa han i 2005.

HVOR MANGFOLDIG blir mangfoldet? Marit Hoel, forsker og leder for Center for Corporate Diversity (CCD) er en av dem som har etterspurt mer mangfold. Hva med inntekt? Hva med bakgrunn og etnisitet? Hvorfor ikke like gjerne få inn noen kvinnelige styremedlemmer med minoritetsbakgrunn i samme slengen? I 2005 pekte Hoel på en gryende tendens: De kvinnene som fikk tunge styreverv, fikk flere og til dels ganske mange tunge verv. Tendensen med økt konsentrasjon fikk hun bekreftet i 2006 og 2007. Hvor stor blir gruppa av kvinnelige styreproffer med høy inntekt? Husker du forresten da den svenske komikeren Kurt Olsson spurte høydehopperen Patrick Sjöberg i en kjempesofa om «hur bredt har ni hoppat?». Nå er det tid for å spørre næringslivet om det samme.