Puslete politikere

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Boligsituasjonen i pressområdene seiler opp som en av kommunevalgkampens viktigste saker. Prisøkningen på boliger i Oslo og andre større byer gjør det nesten umulig for unge boligsøkere å skaffe seg permanent tak over hodet. Det er en følge av at politikerne i mange år har overlatt mesteparten av boligpolitikken til markedskreftene. Markedet fungerer for de etablerte, men ikke for de uetablerte. For dem er terskelen inn på boligmarkedet i ferd med å bli uoverstigelig. Dermed avsløres politikernes unnlatelsessynder og avmakt.
  • Boligpolitikk er nemlig ikke blitt valgkamptema fordi de politiske partiene ønsker det, men fordi prisvanvidd, boligtrengende og presse driver det fram som tema. Derfor er det heller ikke rart at partienes utspill virker både improviserte og puslete. Det virker nesten som det hele er kommet for brått på, etter at renta i fjor doblet seg og en periode så ut til å kjøle ned prisene på boliger. Men mangelen på boliger har bygd seg opp over år og bør slett ikke være noen overraskelse for de politiske myndighetene. Seinest i vinter behandlet Stortinget en stortingsmelding om unge og vanskeligstilte, uten at flertallet dristet seg til å vedta forslag som monner særlig.
  • Et av forslagene gikk ut på å be regjeringen sette ned et utvalg som skal se på problemene på boligsektoren. Det blir nå fulgt opp. Men dagens kritiske boligsituasjon krever handlinger i tillegg til utredninger. Innen et utvalg er klar med sine kloke tilrådinger, kan markedet ha nådd toppen, og pyramidespillet vi nå er vitne til være raknet. De som taper i en slik situasjon er alltid de siste som meldte seg på. Det er de unge som har kjøpt seg små krypinn i millionklassen som blir gjeldsofre hvis rentene går gal vei eller vi på nytt får et boligkrakk.
  • Politikerne bør hurtigst mulig sørge for at det etableres et leiemarked som fungerer som et reelt alternativ til eiendomsmarkedet. Prisene på leiemarkedet må være regulert slik at bokostnadene blir til å leve med, samtidig som leietakerne får med seg en form for egenkapital når de skal kjøpe sin første bolig.