Pusser opp for 458 millioner

I oktober skal Slottet stå nyoppusset i all sin prakt. Etter tilleggsbevilgningen på 40 millioner, er det spandert over 414 millioner kroner på fasade og innvendige utbedringer. Det er ikke nok. Renoveringen av andre kongelige residenser er også blitt dyrere enn planlagt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Gulvene holdt på å ramle ned på Slottet, så noe måtte gjøres, sier professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo, Thomas Thiis- Evensen.
De siste årene er det bevilget nærmere 458 millioner kroner til restaurering og ombygging av kongefamiliens flere hundre år gamle residenser i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. De forfalte bygningene hadde omfattende råteskader. Den eldste bygningen, Stiftsgården, er fra 1700-tallet.

- Slottet og andre residenser ble sist satt i stand i forbindelse med at Haakon og Maud ble nytt norsk kongepar i 1905, og etter nærmere 70 år uten innsats, har fysikken gjort sitt.

Omfattende oppussing

Noen ombygninger fant imidlertid sted på Slottet for kong Olav, han bodde jo der, sier ThomasThiis-Evensen. Han har vært konsulent for oppussingen på Slottet og flere av de andre kongelige byggene.

Slottet, Skaugum, Stiftsgården i Trondheim, Gamlehaugen i Bergen og Ledaal i Stavanger har fåttoppussingsmidler over offentlige budsjetter på til sammen 457,8 millioner kroner. I tillegg til Slottet har også andre rehabiliteringsprosjekter hatt store budsjettsprekker. En tilstandsrapport avslører at Bygdø Kongsgård er i elendig forfatning. Omfattende rehabilitering er nødvendig. Oscarshall skal også ha behov for oppussing.
Slottet trenger ytterligere bevilgninger neste år for å fullføre restaureringen. Det er først når kostnadsberegningen for arbeidene på Bygdøy blir lagt fram til høsten og tilleggsprosjektet på Slottet er ferdig, at den endelige regningen foreligger.

Må ikke forfalle

- Det gjenstår omfattende bygge- og restaureringsarbeider på Slottet. Hvor store tilleggsbevilgninger som trengs over neste års statsbudsjett kan vi ennå ikke si noe om, sier teknisk direktør i Statsbygg og prosjektleder for Slottet, Lyder Braathen.

Restaureringen av det 17000 kvadratmeter store Slottet har foregått i flere omganger, og i løpet av den første rehabiliteringen 1991- 1994 ble det brukt 72 millioner kroner. Helhetsprosjektet som ble satt i gang i 1994 hadde først en kostnadsramme på 85 millioner kroner. Høsten 1995 ble kostnadsrammen imidlertid utvidet til 149 millioner og ytterligere utvidet med 123,3 millioner i 1997. Nå er det altså bevilget 40 millioner ekstra.

Økningen av kostnadsrammen på helhetsprosjektet fra 85 til 312,3 millioner kroner gir en budsjettsprekk på hele 267 prosent!

Det er også bevilget 30 millioner til et inventarprosjekt, noe som gir en ferdigpris på Slottet på 414,3 millioner kroner for skattebetalerne. Kongeparet fikk på toppen seks millioner kroner til kongens 60-årsdag 21. februar i fjor, til oppussing av slottsleiligheten.

- Det er selvsagt meget viktig for landet å ta vare på Slottet, som er et kulturhistorisk monument av klasse og den største bygningsmessige satsingen i Norge siden middelalderen, sier slottsforvalter Thomas Willoch.

SLOTTET: Rehabiliteringskostnader: 414,3 millioner. Her er det ikke bare vært sprekker i gulv og vegger. Det har også vært en gedigen budsjettsprekk når det gjelder oppussingskostnadene.