Puster liv i norsk film

Norsk Film-sjef Tom Remlovs første filmbaby, den kontroversielle episodefilmen «1996: Pust på meg», sto for en lovende åpning av det nye norske kinoåret her i Tromsø i går.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TROMSØ (Dagbladet): Som åpningsfilm på den stadig mer spennende og utfordrende filmfestivalen i polarbyen, satte Remlovs debut om produsent en solid standard for de nye norske filmene på kino.

Skjønt debatten som hans rolle som suveren og egenrådig produsent etter Hollywood-modellen nok ikke vil være slutt med dette. I dag kommer seminaret som skal drøfte den omstridte «auteur»-modellen.

Kulingbygene

Men når vi også kan berette gjennom kulingbygene at før åpningsfilmen i går ble det vist trailere fra ytterligere to norske filmer, som var visuelle teasere av første skuffe, ber vi om forståelse for en viss optimisme foran kinoåret 97.

Jamfør med stående statistikk som dokumenterer de siste åras sørgelige tilstand for norske filmer på norske kinoer.

Men både Knut Erik Jensens «Brent av frost» og Erik Skjoldbjærgs «Insomnia» kommer på en norsk kino relativt nær deg med det første. Begge filmene forteller spennende historier fra landskapet her nord.

Svart og absurd

Og før begge disse filmene kan vi på kino imøtese Pål Sletaunes «Budbringeren», en svart, absurd og poetisk beretning fra beste Oslo øst-slum som bransjens jungeltelegraf semaforerer svært hyggelige ting om.

Men uten å gå anmelderne altfor nær vil vi tro at åpningsfilmen kan gi mat til atskillige diskusjoner i de tusen hjem framover. Til dels ujevn, med litt for mange litterære vendinger for mange filmelskere, men med store enkeltprestasjoner på flere plan.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Som et skudd

Særlig falt vi for Mona Hoel-sekvensen «Svev», som sitter som et skudd med Arne Berggrens manus og en sterk skuespillertrupp med Bjørn Sundquist og svenske Stina Ekblad og Krister Henriksson i spissen.

Hele «Pust»-teamet bortsett fra Marius Holst, Mona Hoel og Gunnar Staalesen var møtt fram for å ta imot folkets hyllest i det pittoreske Fokus kino-bygget i går.

Skjønt applausen var forsiktig, og publikumsreaksjonene varierte sterkt:

GØRIL BROX, (27), student, Tromsø:

- Jeg synes dette er veldig bra, en spennende måte å lage film på. At man bruker «Pust på meg»-sitatet fra Hamsun, som gir folk liv gjennom å sette lys på historiene deres, er veldig fint. Jeg tror denne filmen har gode muligheter på kino.

BARBRO HARDERSEN, (22), student, Tromsø:

- Det var veldig bra lyd til å være en norsk film. Men det var veldig skuffende, og svært kjedelig til å være et prosjekt som i utgangspunktet er så spennende.

KJELL BILLING, (55), Cinematek-leder, Oslo:

- Dette prosjektet bygger på en idi som er god, men det er så dårlig styrt at det ikke skulle være satt opp på kino i det hele tatt. Dette er meningsløst. Jeg kan aldri tenke meg at dette kan komme til å gå på kino. ODDBJØRN SOLSTAD, (51), kinosjef, Drammen:

- Det ble en nesten helt vellykket film i forhold til intensjonene. Uten å ville redusere noen av de andre synes jeg Eva Isaksen hadde gjennomført en kommunikasjon mellom sine rollefigurer som slo gnister og rommet fin humor. Jeg synes de hadde oppnådd hensikten, å gi et bilde av møter mellom forskjellige mennesker. Beklageligvis blir det nok ikke noen stor publikumssuksess.