Putin: - Vi ønsker ikke å være en supermakt

Putin vil gjerne ha Russland tilbake rundt forhandlingsbordet med de andre stormaktene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den tyske avisa Bild har publisert del to av det omfattende intervjuet med Russlands president Vladimir Putin. Business Insider har publisert en engelskspråklig versjon av intervjuet.

Du kan lese Dagbladets sak om den første delen av intervjuet her.

Del to av intervjuet går Putin ytterligere i dybden på spørsmål om Russlands forhold til Vesten, hvordan han ser på det russiske demokratiet, og om Russlands rolle i Syria.

Begge delene av intervjuet, som ble gjort i Sotsji i Russland 5. januar, er lagt ut på Kremls nettsider.

Konfrontert med at USAs President Barack Obama har omtalt Russland som en «regional stormakt», sier Putin at han «ikke tar det seriøst».

- Dyrt og unødvendig - Vi ønsker ikke å påberope oss en rolle som supermakt. Det er alt for dyrt og unødvendig. Vi er fremdeles en av verdens ledende nasjoner økonomisk, kanskje nummer fem eller seks i verden. Når det gjelder begrepet «regional stormakt», vil jeg anbefale å kikke på kartet. I vest er vår region Europa. I øst er Kina, Japan og USA, med Alaska, våre naboer. I nord deler vi grense med Canada i Arktis. De som ønsker å forminske Russlands rolle i verden, gjør det kun for å fremme seg selv, sier Putin.

Russland har, siden annekteringen av Krim-halvøya, vært utestengt fra G8-møtene, noe som i praksis gjør at forumet for verdens mektigste nasjoner igjen bedre beskrives som G7.

Putin vil gjerne at Russland igjen finner plassen rundt bordet blant stormaktene:

RUSSISK JUL: President Putin feirer russisk jul, i en kirke i Turginovo 6. januar i år. I Russland feires jul 6. og 7. januar, som er dagen jesus ble født, ifølge den Russisk-ortodokse kirka (heller ikke her er man enige med Vesten). Foto: AFP PHOTO / SPUTNIK / ALEXEI DRUZHININ
RUSSISK JUL: President Putin feirer russisk jul, i en kirke i Turginovo 6. januar i år. I Russland feires jul 6. og 7. januar, som er dagen jesus ble født, ifølge den Russisk-ortodokse kirka (heller ikke her er man enige med Vesten). Foto: AFP PHOTO / SPUTNIK / ALEXEI DRUZHININ Vis mer

- I 2014 inviterte vi alle til et G8-møte i Russland, det var de andre som ikke kom. Russland er alltid villige til å delta igjen, men vi har ikke kjøpt noen billetter. Jeg mener Russlands tilstedeværelse var nyttig, vi har noen andre perspektiver på noen saker som blir diskutert, sier Putin.

- Bør si unnskyld Putin mener at episoden der et tyrkisk jagefly skjøt ned et russisk kampfly i november i fjor, ikke er et anliggende for NATO.

- De tyrkiske myndighetene bør unnskylde for å ha skutt ned flyet, noe som helt klart var en krigsforbrytelse, heller enn å ringe NATO. Ingen har angrepet Tyrkia. Om Tyrkia ensidig forfølger sine egne interesser i regionen trenger verken Tyskland eller NATO å støtte dem, stemmer ikke det?

- Jeg håper ikke saker som denne fører til en større militær konflikt, men Russlands vil ikke sitte og se på at våre interesser og vår sikkerhet sikkerhet blir truet. Det må alle vite.

Åpner for Assad-asyl Bild viser til kritikken om at Russlands bombing i Syria ikke kun dreier seg om terrorister, men om alle som kjemper mot Assad. Dette avviser Putin.

- Det er løgner, og videoene som visstnok skal dokumentere dette, dukket opp før vi begynte å bombe, sier Putin.

Han innrømmer at Syrias president Bashar al-Assad, som er Russlands nærmeste allierte i Midtøsten, «har gjort mye feil».

- Assad har gjort mye feil i løpet av konflikten. Men konflikten ville aldri ha blitt så stor om ikke den ble sponset av aktører utenfor Syria, med våpen, penger, krigere. Hvem er ansvarlige for det? Assad-regimet, som forsøker å holde landet samlet? Eller rebellene som vil rive landet fra hverandre og kjempe mot regjeringen?

- Vi vil ikke at Syria skal ende opp som Irak eller Libya. Derfor bør man gjøre alt for å støtte de legitime styresmaktene regionen, også i Syria. Det betyr ikke at alt bør forbli ved det samme: I det situasjonen i landet har blitt mer stabil, bør det følges av en konstitusjonell reform, og deretter et presidentvalg. Det er bare det syriske folket som kan bestemme hvem som skal styre Syria i framtiden.

Putin vil ikke utelukke å gi Assad asyl i Russland dersom han skulle tape et presidentvalg.

- Det er for tidlig å spekulere i. Men det var vanskeligere å gi Edward Snowden asyl enn det ville være iAssads tilfelle.
 
Putin innrømmer at forholdene på bakken i Syria er kompliserte, og at konflikten mellom Iran og Saudi-Arabia kompliserer konflikten ytterligere.

Russisk demokrati Putin konfronteres også med demokratisituasjonen i Russland.

- Vi har lært av tiden med ettpartistyre. Derfor vil vi fortsette å utvikle de demokratiske institusjonene i landet vårt. På det nåværende tidspunkt er det 77 politiske partier som kan stille til valg i Russland, sier Putin.

- Det er ingen identiske demokratier. USA, Europa, India, Russland - alle er forskjellige. I USA har presidenten blitt valgt to ganger etter å ha fått et mindretall av stemmene. Betyr det at USA ikke er et demokrati? Selvfølgelig ikke.

- Vi har fortsatt en rekke problemer å løse før vi kan føle oss sikre på at folk føler at de har reell innflytelse over autoritetene, og autoritetene besvarer deres behov, sier Putin.

Populær og autoritær Pressefriheten i Russland er sterkt begrenset, og regimet lønner et omfattende og tilsynelatende voksende propagandaapparatEn rekke opposisjonelle har også forsvunnet under Putins regjeringstid i Russland, som strekker seg tilbake til 1999.

Likevel er Putin en svært populær statsleder blant russerne, og oppnår gjerne støtte blant fra 80-90 prosent av de spurte i meningsmålinger.

Tor Bukkvoll ved Forsvarets Forskningsinstitutt, sa til Dagbladet i mai at det ikke er noen grunn til å tro at de fantastiske meningsmålingene ikke stemmer.

- Meningsmålingen er til å stole på. Han er veldig godt likt og har blitt en slags landsfader etter Ukraina-krisen. Propagandaapparatet fremstiller han som Russlands redningsmann etter Boris Jeltsins avgang i 1999, og det har bare forsterket seg etter 2014, sier Bukkvoll.

- Siden han kom til makten har levestandarden i Russland bare økt. Den har fått seg en knekk etter krisen i Ukraina, og Putin har selv uttalt at levestandarden ikke kommer til å øke de neste to årene. Men det har ikke stoppet befolkningen fra å stå bak han, sier Bukkvoll.