- Putin bruker 4000 milliarder på nytt militært utstyr, og bruker propaganda og rå militærmakt

Etterretningssjefen advarer mot Putins nye Russland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TROMSØ (Dagbladet): - Realiteten i dag er at det står russiske konvensjonelle militære styrker inne på ukrainsk område. Det kan vi bekrefte, sier generalløytnant Kjell Grandhagen, sjef for Etterretningstjenesten, til Dagbladet.

- Det er  kjempealvorlig i forhold til folkeretten. Det er i realiteten en militær inntrengning i et annet land - og kommer på toppen av en utvikling vi har sett over tid.

Grandhagen foreleste i dag for LOs Nordområdekonferanse i Tromsø. I foredraget snakket Grandhagen i detalj om den nye og aggressive utenrikspolitiske linja til Russland under president Vladimir Putin, spesielt relatert til den pågående krisa i Ukraina.

- Rå militærmakt - En helt sentral målsetting i Russlands utenrikspolitikk er fortsatt kontroll over SUS-området. Det er helt klart uttrykt fra russisk side at man for enhver pris ville unngå at Ukraina skulle gli over mot vestlig side og bli EU- eller NATO-medlem, sier Grandhagen og påpeker:

- Russland har et lederskap som stadig blir mer autoritært. Russland står overfor meget store økonomiske utfordringer, og det samme Russland - med disse utfordringene - bruker en stadig større del av ressursene sine på militær aktivitet. Russland har gjort dette gjennom en stor militær operasjon og omfattende informasjonsvirksomhet. Det startet med annekteringen av Krim, og Russland har brukt subtile og klandestine virkemidler, kombinert med rå militærmakt, sier Grandhagen og utdyper:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi ser en samordnet innsats fra prorussiske opprørere - i betydelig grad ledet av russiske borgere, med nærvær av russisk etterretningstjeneste og russiske spesialstyrker. Vi ser et velordnet informasjons- og cyberapparat, og tilførsel av tunge våpen fra Russland til opprørerne. Vi ser skyting med artilleri fra russisk territorium og inn på ukrainsk side, og nærvær av russiske styrker langt inn på ukrainsk territorium. Parallellt med dette ser vi at ledelsen i Kreml nekter for enhver militær tilnærming, og internt i Russland skylder på NATO

Ruster voldsomt opp Grandhagen fastholder at Russland, slik E-tjenesten ser det, ikke utgjør noen direkte militær trussel mot Norge - og understreker at det ikke er hans jobb å komme med politiske synspunkter.

- Men det er min plikt å peke på at vi står overfor et annerledes Russland enn vi gjorde for noen år tilbake, sier Grandhagen - og trekker fram flere punkter:

- Russland representerer cirka to prosent av verdens BNP, men har til tross for denne relativt svake økonomiske basen bestemt seg for å være en kjernefysisk supermakt som matcher USA, og en regional stormakt med kapasitet i den eurasiske regionen. Det vi har sett gjennom Ukraina er en vilje - gitt visse betingelser - til å bruke denne militærmakten. Russland har også de siste årene, i stedet for å bruke sine begrensede ressurser til å prioritere vekst, utvikling og sosiale reformer, bestemt seg for å fra 2011 til 2020 bruke fire tusen milliarder norske kroner på å anskaffe nytt, militært materiell, sier Grandhagen.

- Langtidsplanen for det russiske forsvaret innebærer at forsvarsutgiftene fra 2011 til 2016 skal øke med 75 prosent - mens statsbudsjettets utgiftsside totalt bare er forventet å øke med 20 prosent. Vi ser samtidig at demokratiseringsprosessen fra 1990- og tidlig 2000-tall er satt i revers. Opposisjonen har nå betydelig vanskeligere arbeidsforhold, trakasseres, og vi ser en stadig sterkere ensretting av mediene. Der det var en rivende økonomisk utvikling under Putins tidlige styre, ser vi nå en stagnasjon - til og med en resesjon.

Økonomien svekkes Grandhagen sier E-tjenesten ser et økonomisk kraftig svekket Russland:

- Det er en økonomi basert på ensidig satsing på petroleumssatsing svekkes stadig gjennom sanksjoner, og indirekte virkninger - kapitalflukt, manglende utenlandske investeringer, og effekten av internasjonal isolasjon, sier Grandhagen.

- Samtidig blir beslutningskretsen rundt president Putin stadig trangere. Det som tidligere var en sammensatt gruppe rådgivere og utøvere av politikken er blitt en mye mindre gruppe av svært konservative mennesker med samme bakgrunn som Putin selv. Putin vant russernes tillitt gjennom en evne til å få ro og orden i landet, og til å skape økonomisk vekst. I dag ser vi at den samme Putin appellerer til andre krefter i samfunnet - vi ser tegn til nasjonalisme og det vi kanskje kan kalle en russisk verdikonservatisme, sier Grandhagen før han presiserer igjen:

- Jeg gjentar at det ikke er noe i dette som truer Norge. Men E-tjenesten er opptatt av at vi må erkjenne at vi står overfor et annet Russland enn vi så tidligere. Det er et Russland som fjerner seg mer og mer fra de demokratiske retningslinjer vi trodde de pekte mot. Og det er en viktig endring i omgivelsene våre som vi må ta inn over oss.