Krigen i Ukraina:

- Putin er desperat

Etter alle solemerker sliter Putins mobiliserte hær med både utstyr, kampmoral og logistikk. Å sende flere kan gjøre krigen enda mer upopulær. Likevel kan nettopp det være nært forestående, ifølge eksperter.

UKRAINA: Russerne forbereder en ny mobilisering: - Det reiser et ganske stort dilemma, mener ekspert Arne Bård Dalhaug. Programleder: Edward Stenlund Vis mer
Publisert

Forrige gang Vladimir Putin erklærte delvis mobilisering av 300 000 soldater, resulterte det i masseflukt av unge menn og kaotiske tilstander i militæret.

Likevel forbereder angivelig Putin seg på en ny mobiliseringsbølge. Ukrainsk etterretning peker på at Moskva vil mobilisere 500 000 nye soldater.

Risikabelt

Beslutningen beskrives som risikabel av eksperter, og det skal allerede være store militære utfordringer knyttet til trening og oppfølging av de som allerede er mobilisert.

- Jeg tror Putin er ganske desperat, sier Kristian Åtland, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Han forteller at en ny mobiliseringsbølge for alvor har vært snakket om siden starten av januar.

- Putin vil komme på offensiven. De har registrert at det kommer tyngre våpen til Ukraina, og vil forsøke å posisjonere seg til en våroffensiv.

Kan skje snart

Når dette eventuelt skal skje er det store usikkerheter rundt. I desember uttalte Sergej Sjojgu at de russiske styrkene skulle utvides til 1,5 millioner soldater, hvilket ifølge Deutsche Welle vil innebære å øke med 400 000 soldater.

Den russiske militærbloggeren og tidligere FSB-obersten Igor Girkin uttalte i januar til den tyske avisa at en ny innkalling vil finne sted i januar eller februar.

MOBILISERING: Bildet er tatt 2. desember, og viser mobiliserte soldater på vei ombord i et tog i Tjumen i Russland. Nå snakkes det om at en ny bølge kan være nært forestående. Foto: AP
MOBILISERING: Bildet er tatt 2. desember, og viser mobiliserte soldater på vei ombord i et tog i Tjumen i Russland. Nå snakkes det om at en ny bølge kan være nært forestående. Foto: AP Vis mer

Tenketanken Institute for the Study of War skrev i en analyse at de anså det som trolig at Putin ville annonsere mobiliseringen 18. januar, 80-årsjubileet for opphevingen av beleiringen av Leningrad under 2. verdenskrig.

Slik ble det ikke. Imidlertid er Putin glad i symboltunge datoer, forteller Åtland.

- En spekulasjon kan være at den annonseres på årsdagen etter krigen startet, 24. februar, sier Åtland.

Mangler mye

En slik beslutning er ikke gjort i en håndvending. Den russiske hæren skal allerede med dagens besetning mangle både uniformer, våpen og annet utstyr til å forsyne alle.

Kampmoralen sies å være lav, og videoer som skal vise protesterende mobiliserte soldater har sirkulert i mediene.

For å trene de nylig mobiliserte trengs befal, som allerede er en mangelvare i det russiske forsvaret.

- Alle offiserene og befalet som skulle trene de mobiliserte soldatene er i Ukraina, og de hadde ikke noe apparat til å verken ta dem imot, trene dem opp eller sette opp avdelinger, sier Åtland.

Dagbladet TV intervjuet mandag generalløytnant Arne Bård Dalhaug om situasjonen i Ukraina.

Fra russisk hold ble det i starten av mobiliseringen i september i fjor vist videoer med organiserte soldater med uniformer og våpen. Det stemmer ikke med virkeligheten, mener generalløytnant Arne Bård Dalhaug.

- I virkeligheten vet vi at mobiliseringen var kaotisk, og at soldatene måtte kjøpe mye av utstyret selv, sier Dalhaug.

Upopulært

Ved forrige mobiliseringsordre flyktet flere hundre tusen russiske menn i stridsdyktig alder ut av landet. Åtland mener dette er en stor risiko også ved en ny mobiliseringsbølge.

- De som flykter er ressurssterke unge menn, noe som har store konsekvenser for russisk økonomi. Det er ikke utenkelig at de vil stenge grensene sine for å forhindre at det skjer igjen, sier Åtland.

KØER: I dagene etter at Putin lanserte den delvise mobiliseringen til krigen i Ukraina, begynte det å danne seg milelange køer til grensene. Bildet viser grensepasseringen Verkhnyj Lars mot Georgia 29. september i fjor. Foto: AP
KØER: I dagene etter at Putin lanserte den delvise mobiliseringen til krigen i Ukraina, begynte det å danne seg milelange køer til grensene. Bildet viser grensepasseringen Verkhnyj Lars mot Georgia 29. september i fjor. Foto: AP Vis mer

Men heller ikke dette er uten risiko.

- Skulle en innføre et generelt utreiseforbud bare for russiske menn, vil dette bli svært upopulært. Det kan tvinge flere russere til å måtte ta stilling til krigen, og om sønnene, ektemennene og brødrene deres skal delta i den, sier han.

- En ny bølge vil gjøre krigen enda mer upopulær.

- Kulefangere

Wagner-gruppa, den Putin-allierte oligarken Jevgenij Prigozjins leiesoldater i Ukraina, har ifølge ukrainske myndigheter sendt flere titusener av straffedømte i første linje som «kanonføde» til pågående slag i Bakhmut og Soledar.

- De har stort sett blitt brukt som menneskelige kulefangere, sier Dalhaug.

Men mobiliserte soldater kan ikke uten videre brukes på denne måten, mener han, og peker på angrepet i Makijivka, der et stort antall angivelig mobiliserte russiske soldater ble drept i ukrainske angrep.

- Det skapte voldsomt mye uro, og store problemer for Russlands forsvarsdepartement. Det er all grunn til å tro at det å bruke ordinære soldater på denne måten ville ført til helt andre problemer, sier Dalhaug.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer