Krigen i Ukraina:

Putin faller for eget grep

Sviktende lederskap i den russiske hæren førte til den sikre død for de unge russiske soldatene. - En hodeløs avgjørelse som vitner om inkompetanse. Man kan rett og slett si at det er amatørmessig, sier norsk ekspert.

MAKIIVKA: Bare minutter inn i det nye året gikk Ukraina til angrep på en skole i den russisk-okkuperte byen Makiivka i Donetsk-regionen. Russiske soldater skal ha oppholdt seg inne på skolen over lengre tid, og ifølge ukrainske myndigheter skal over 400 russiske soldater ha blitt drept i angrepet. Video: Nexta Vis mer
Publisert

Russland gir egne soldaters mobilbruk skylda for angrepet mot landsbyen Makiivka i russiskkontrollerte Donetsk fylket ved midnatt nyttårsaften.

Det var nettopp denne form for etterretning Vladimir Putin og de russiske styrkene anvendte i den tidlige fasen av krigen for å slå ut de ukrainske styrkene. Ved hjelp av satellittinformasjon som sporet mobiltelefoner kunne de identifisere strategiske mål for målrettede angrep.

Nå ser de ut til å falle for eget grep.

- Ja, det gjør de. De gjorde akkurat det samme i begynnelsen av krigen da den lange kolonnen med militært utstyr og soldater sto utenfor Kyiv. Da benyttet både soldater og offiserer mobiltelefoner i stor grad, og det var selvfølgelig mulig å overvåke for alle som ville det. Det vitner om en nesten fraværende forståelse av operasjonssikkerhet, sier den pensjonerte generalløytnanten Arne Bård Dalhaug, tidligere sjef for Forsvarsstaben.

STORE TAP: Tidligere generalløytnant Arne Bård Dalhaug sier de russiske tapene etter angrepet i Makijivka trolig er mye større enn det russiske myndigheter rapporterer. Video: Dagbladet TV / Vegard Krüger Vis mer

At de russiske styrkene tillater slike grove taktiske feil i krigen, mener han vitner om sviktende lederskap hos offiserene og dårlig indre disiplin blant soldaten.

Hadde klare rutiner for avlytting

- Da jeg jobbet for OSSE i Donbas hadde vi klare retningslinjer og rutiner rundt mobiltelefoner og annet utstyr som kunne avlyttes. Russerne har en underlig likegyldighet til sikkerhet og rutiner – den finnes rett og slett ikke, sier Dalhaug.

Målet for angrepet var en skolebygning, som russiske styrker skal ha brukt som kaserne. Russiske myndigheter hevder at de mistet 89 soldater i angrepet, mens Ukraina hevder at minst 400 russiske soldater ble drept i angrepet, og at ytterligere 300 ble såret. Hvis opplysningene stemmer, er det et av de største enkelttapene Russland har lidd under invasjonen av Ukraina.

- Dette er ingen overraskelse. Det ukrainske angrepet synliggjør russiske svakheter vi har sett gjennom store deler av krigen. Mange av de nye russiske soldatene mangler rutiner som øker overlevelsesevnen i felt, sier Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole.

FORSKNINGSLEDER: Tormod Heier ved Stabsskolen/Forsvarets høgskole. Foto: Forsvarets høgskole
FORSKNINGSLEDER: Tormod Heier ved Stabsskolen/Forsvarets høgskole. Foto: Forsvarets høgskole Vis mer

De russiske styrkene mangler erfarne ledere som knesetter disse rutinene. Og de mangler trenings- og utdanningssystemer som gir soldatene bedre forutsetninger for å overleve på en moderne slagmark.

- Dermed kan slike tap raskere oppstå, sier Tormod Heier.

Tre viktige forhold

Han mener det er særlig tre forhold som forklarer at situasjonen inntraff. Kunnskapsnivået blant rekruttene var for lav etter grunnutdanningen, de militære lederne som tar imot rekruttene i kampsonen hadde selv ikke nok erfaring og avdelingene de var en del av manglet prosedyrer for å fange opp lærdommer fra tidligere krigssituasjoner og pløye disse raskt tilbake i egne rekker.

- Når disse tre faktorene slår inn samtidig, viser det at Russland ikke lengre har tilgang på de samme elitesoldatene som da krigen startet for snart et år siden. Det russiske forsvaret har ikke hatt tid nok til å gi de ferske rekruttene den nødvendige opplæringen som trengs for å overleve på en moderne slagmark, sier Heier.

- Dette er alvorlig for russerne, dels fordi ukrainerne får stadig flere og bedre våpen fra Vesten. Men også fordi ukrainske soldater raskere tilpasser seg situasjonen gjennom tillitsbaserte framfor fryktbaserte ledelsesprinsipper fra ledelsens side. Dette angrepet viser med all tydelighet at de ikke var forberedt på hva som kunne ramme dem på slagmarken.

- Vil vi kunne se flere slike tilfeller i framtida?

- Ja, det tror jeg. Dette er en dyp strukturell svakhet i det russiske forsvaret som ikke har noen «quick fix». Når de fortsetter å sende hurtigproduserte soldater til fronten vil slike hendelser øke i hyppighet. Soldatene er ikke godt nok drillet, og sannsynligvis vil dette også være tilfellet for svært mange av befalene og de andre militære lederne, sier Heier.

Angrepet har satt sinnene i kok i Russland, og kritikken retter seg mot forsvarsledelsen som ifølge kritikerne burde ha visst at bygningen var innen rekkevidde for ukrainske styrker.

Arne Bård Dalhaug er helt enig i kritikken av at russerne valgte å samle soldatene i dette huset som ligger veldig nær grensa.

Militærfaglig hodeløs avgjørelse

- Som følge av dårlig utstyr samlet de alle soldatene i denne bygningen for å få tørket klær og få varmen tilbake i kroppen. I samme hus lagret de trolig også store mengder ammunisjon, sier han og fortsetter:

- Militærfaglig sett er det en hodeløs avgjørelse som vitner om inkompetanse. Man kan rett og slett si at det er amatørmessig, sier Dalhaug til Dagbladet.

Generalløytnant Sergej Sevrjukov sier at offiserene som skulle sørge for at reglene om mobilforbud ble overholdt i Makiivka, kommer til å bli stilt til ansvar, ifølge NTB.

Tormod Heier er ikke overrasket over angrepet som kom.

- Nei, dette har vi sett tegn til lenge. Jeg mener det heller er god grunn til å sette spørsmålstegn ved Vestlig etterretning som opp gjennom 2000-tallet har presentert et bilde av hvor høye og mørke de russiske militære er. I Ukraina-krigen blir dette bildet mer nyansert ettersom mange av de russiske avdelingene ser ut til å gå opp i limingen sier professor Tormod Heier.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer