Putin hedret sin far

På marsjen over Den røde plass i Moskva i dag, bar Putin med seg et portrett av sin far - krigshelten. Grunnleggerne av minnemarkeringen tar nå avstand fra den. «For politisk», mener de.

TIL MINNE OM KRIGSHELTENE: President Vladimir Putins far ble skadet av en granat under krigen, men han overlevde, blant annet ved angivelig å grave seg ned i ei myr og bruke et strå som pusterør. Mandag, under en markering av «Seiersdagen» i Moskva, bar presidenten med seg et bilde av sin far. Foto: NTB / AP Photo/Alexander Zemlianichenko
TIL MINNE OM KRIGSHELTENE: President Vladimir Putins far ble skadet av en granat under krigen, men han overlevde, blant annet ved angivelig å grave seg ned i ei myr og bruke et strå som pusterør. Mandag, under en markering av «Seiersdagen» i Moskva, bar presidenten med seg et bilde av sin far. Foto: NTB / AP Photo/Alexander Zemlianichenko Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Da Russlands president Vladimir Putin gikk over Den røde plass i Moskva på Seiersdagen 9. mai, bar han med seg et bilde av sin far. Det fikk noen til å se rødt.

9. mai er en nasjonal fridag i Russland, der de feirer Sovjetunionens seier over Hitler-Tyskland i 2. verdenskrig, eller «Den store fedrelandskrigen», som russere kaller den.

Siden Putin tok over som president i 2000, har dagen vært en av Russlands viktigste merkedager.

Enorme tap

Putins far, også han Vladimir, kjempet mot Hitlers Nazi-Tyskland under 2. verdenskrig.

Marsjen til minne om 2. verdenskrigs helter ble grunnlagt i 2012 av krigsveteraner. De har nå tatt avstand fra marsjen, da den er ifølge dem er blitt «for politisk».

Minnemarsjene ble startet i Sibir i 2012, og holdes årlig i flere byer i tidligere Sovjetunionen, blant disse Moskva, hvor marsjen går over Den røde plasser. I marsjene er det vanlig at russere bærer med seg bilde av slektninger som kjempet mot tyskerne under 2. verdenskrig.

Og krigen kostet enormt for daværende Sovjetunionen. Bare i Ukraina falt 8 millioner mennesker, i Sovjetunionen døde over 27 millioner totalt, av disse 10,7 millioner militære.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer