«Putin-jugend»

Tusenvis av regimevennlige, unge «nasjister» er klare til å forsvare Kreml. Men hva skjer med organisasjonen når Putin går av som president i mai?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De to siste årene har det vokst fram en ungdomsbevegelse i Russland kalt Nasji. Nasji fremstår som russiske myndigheters instrument for å hindre at Russland får sin «fargerevolusjon».

Både under Oransjerevolusjonen i Ukraina i 2004 og i Roserevolusjonen i Georgia ett år tidligere var ungdommenes engasjement avgjørende for regimeendringene. I begge tilfellene inntraff revolusjonene i forbindelse med valg. For å hindre at noe lignende skulle skje i Russland ble Nasji opprettet i 2005, rett etter Oransjerevolusjonen.

De tre årene den har eksistert har den greid å bli en handlekraftig bevegelse som med 200 000 aktivister kan ta over gatebildet hvis Kreml ønsker det.

Bevegelsen var svært aktiv frem mot parlamentsvalget som fant sted i desember 2007, og den hadde også en viktig funksjon før presidentvalget 2.mars. Hva som vil skje med Nasji etter valget er imidlertid uklart: Har bevegelsen utspilt sin rolle som antirevolusjonsressurs?

Nasji som et forkjøpsangrep

Det at Kreml dannet Nasji kan ses på som et forkjøpsangrep fra myndighetenes side: For å hindre at ungdommer tiltrekkes regimekritiske krefter må man gi dem et alternativ i form av en regimevennlig bevegelse. Ukrainske myndigheter prøvde noe lignende kort tid før Oransjerevolusjonen, men uten stort hell. De opposisjonelle ungdomsbevegelsene var allerede godt etablerte og greide å mobilisere de unge mot regimet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Russland er situasjonen noe annen. Etter at Komsomol, Kommunistpartiets ungdomsforbund, ble oppløst har det ikke eksistert noen ungdomsbevegelse av betydning. De som fantes var små og uten innflytelse. Inspirert av fargerevolusjonene bestemte Kreml seg for å gjøre noe med det, og satset tungt på å mobilisere ungdommen.

Under Oransjerevolusjonen var flere unge representanter for den russiske opposisjonen i Kiev for å observere og la seg inspirere. Faren for at disse skal greie å sette i gang en revolusjon i Russland fremstår imidlertid som minimal, blant annet fordi Kreml har skaffet seg full kontroll over russiske organisasjoner.
I Ukraina mottok opposisjonen massiv pengestøtte utenfra, noe som var svært viktig for dens suksess. Tydelig skremt av fargerevolusjonene innførte russiske myndigheter en ny lov om ikke-statlige organisasjoner i 2006. Loven gir myndighetene rett til innsikt i hvilke utenlandske støttespillere en organisasjon har. Skulle Russland trues av en revolusjon kan myndighetene med loven i hånden raskt slå ned på organisasjoner som mottar penger fra internasjonale aktører.

KREMLS UNGDOMSBEVEGELSE: - Nasji fremstår som russiske myndigheters instrument for å hindre at Russland får sin «fargerevolusjon». Bildet er fra en demonstrasjon i januar i år mot at medlemmer av grupperingen nektes visa til land i Europa. Foto: AP
KREMLS UNGDOMSBEVEGELSE: - Nasji fremstår som russiske myndigheters instrument for å hindre at Russland får sin «fargerevolusjon». Bildet er fra en demonstrasjon i januar i år mot at medlemmer av grupperingen nektes visa til land i Europa. Foto: AP Vis mer

Samtidig kan de sende tusenvis av regimevennlige Nasji-ungdommer ut i gatene for å forsvare myndighetene.

”De som ikke er for oss, er mot oss”
Nasji selv benekter ikke at de prøver å hindre en eventuell revolusjon i forbindelse med valgene. Jevgenij Ivanov, lederen for den ideologiske avdelingen i Nasji, forklarer bevegelsens syn på fargerevolusjonene;

- Georgia og Ukraina styres nå utenfra. Vårt mål er å forsvare vår suverenitet og styre selv. Hvis vi ikke gjør det vil Russland slutte å eksistere, sier Ivanov til universitetstidsskriftet argument.

Et slikt syn på fargerevolusjonene og Russlands behov for å bestemme selv, uten innblanding fra Vesten, gjenspeiler Nasjis holdninger også til andre ting. Nasji er klart antivestlig, hovedsakelig antiamerikansk, og danner et bilde av at Russland er omringet av fiender, ikke ulikt Putins retorikk.

Med sin halvmilitante fremtoning og udemokratiske metoder sammenlignes Nasji ofte med Hitler-Jugend. På folkemunne omtales de som «nasjister », med en klar referanse til fascister. Ironisk nok ettersom Nasji kaller seg selv en «demokratisk og antifascistisk ungdomsbevegelse. »

En aksjon som Nasji arrangerte i Moskva i mars i fjor kan tjene som et eksempel på hvordan Nasji opptrer. Rundt 15 000 ungdommer delte ut flygeblader med en rekke mer eller mindre retoriske spørsmål om Vesten og USA. Ett av spørsmålene var «mener du at Vesten, fremfor alt USA, fører en vennligsinnet eller fiendtlig politikk overfor Russland?»

USA omtales som et «grådig rovdyr» som kun er ute etter å ta over Russlands energiressurser. Da jeg selv nektet å ta imot flygebladet fikk jeg høre at «de som ikke er for oss, er imot oss.»

En slik tankegang gjenspeiler seg også i bevegelsens navn, Nasji, som betyr Våre. Du er enten venn eller fiende. 

Lokkemidler

Ifølge Ivanov kjemper Nasji for det «suverene demokratiet og landets modernisering. Målet vårt er å gjør Russland til leder på verdensarenaen.»

I praksis fremstår imidlertid Nasji utelukkende som en støttebevegelse for Putin. Hva som vil skje når Putin har gått av som president er derfor uvisst, spesielt siden bevegelsen er svært avhengig av pengestøtte fra myndighetene.

Uten den økonomisk støtten vil ikke Nasji fremstå som attraktiv for russiske ungdommer. Hvis Kreml ikke ser behovet for en antirevolusjonsressurs etter valget, er det stor sannsynlighet for at pengene uteblir og Nasji oppløses.

Mange aktivister er selv av den oppfatning at Nasji snart er historie. Ved flere anledninger har jeg vært til stede på Nasjis demonstrasjoner i Moskva, og har kommet i prat med nasjistene. Flere hevdet at de deltar utelukkende på grunn av ulike goder, for eksempel gratis internett og kinobilletter. Dmitrij, en student fra Vladimir, mente at «ingen i bevegelsen tror på ideologien, alle er her på grunn av pengene.»

To aktivister uttrykte tydelig glede over sjansen til å reise til Moskva for første gang i sitt liv, men omtalte Nasji som «noe sprøyt». Politikk var tydeligvis ikke noe som interesserte disse unge mennene. Det er altså mye som tyder på at pengene er kjernen til Nasjis suksess og uten penger - ingen Nasji.

Man kan også tenke seg at Nasji etter valgene ikke oppløses, men at den får andre oppgaver. Nasjis representanter har selv uttalt at de holder på å reorganisere seg, uten å si noe konkret om hva de vil arbeide med fremover. Sett fra Kreml og Putins parti Enhetlig Russlands side vil Nasji uansett være et nyttig instrument å ha i bakhånd, enten det er en revolusjon eller andre ting som truer stabiliteten. Hvis den politiske situasjonen innad i landet skulle endre seg, vil Nasji raskt kunne mobiliseres for å forsvare myndighetene. 

Radikale ungdommer

Bevegelsen består av en kjerne radikale ungdommer som er politisk interesserte og villige til å kjempe for Russlands ære. Flere aktivister deltok aktivt i opprøret i Tallinn i fjor under flyttingen av den såkalte Bronsjesoldaten. De fikk internasjonal oppmerksomhet da de okkuperte området rundt Estlands ambassade i Moskva i dagsvis. Over hele Moskva sentrum kunne man se plakater med bilde av Estlands ambassadør og påskriften «ettersøkt: ambassadøren for en fascistisk stat.»

Tidligere har den britiske ambassadøren Anthony Brenton vært offer for bevegelsens vrede. Etter å ha deltatt på et møte med liberale politikere, deriblant den tidligere sjakklegenden Garry Kasparov, ble han beskyldt for å være ekstremist. Den offentlige harseleringen av Brenton ble til slutt stoppet av utenriksminister Sergej Lavrov.

En rekke aktivister nektes nå visum til EU, og selvsagt har det ført til nye aksjoner, denne gang utenfor EU-kommisjonen i Moskva. Bare tiden vil vise hva de patriotiske ungdommene finner på neste gang. England, Estland... Norge?