Putin knyttes til Moskva- bombene

Russlands president Vladimir Putin begrunnet krigen i Tsjetsjenia med en serie bombeattentater mot russiske boligblokker i fjor. Tsjetsjenere fikk skylda, men et uoppklart mysterium kan knytte bombene til russisk sikkerhetstjeneste.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

8. og 13. september i fjor smalt to bomber i to boligblokker i Moskva. 213 mennesker ble drept i det myndighetene sa var en tsjetsjensk terrorkampanje. Ingen har bevist noen sammenheng mellom bombene og tsjetsjenske miljøer. Men tsjetsjenske ledere - som ellers ikke er kjent for å unndra seg ansvaret for terrorhandlinger - har benektet at det var de som sto bak. Et spor går i retning av sikkerhetstjenesten FSB, arvtakeren etter KGB.

Voldsomt hat

Bombene i Moskva og andre russiske byer skapte et voldsomt hat mot utbryterrepublikken Tsjetsjenia. Det var en avgjørende grunn til at krigen ble en populær krig.

Og det er på grunn av krigen at Putin sto fram for velgerne som besluttsom og kompromissløs, et image som ga ham seier allerede i første valgomgang i det russiske presidentvalget 26. mars.

Det har lenge gått rykter i Moskva om at bombeterroren i virkeligheten var regissert av myndighetene for å bygge opp Putin som en sterk og handlekraftig leder. Putin svarer selv at ryktene er oppspinn, men en bombe i byen Ryazan, 20 mil øst for Moskva kan kaste nytt lys over terroren.

Klokka 21.00 om kvelden 22. september kommer bussjåfør Aleksej Kartofelnikov hjem til blokka si i Novosyolov-gata. Han legger merke til en Lada som har rygget inn mot kjellerdøra. En ukjent kvinne står ved døra og kikker seg rundt. Det er terrorfrykt i Russland og bussjåføren legger merke til registreringsnummeret T535 BT77. Tallet 77 indikerer at det er en Moskva-registrert bil, men tallet er forsøkt skriblet over med tallet 62, som er registreringsnummeret for Ryazan.

Kartofelnikov ringer det lokale politiet, mens hans datter står på balkongen og er vitne til at en mann med slavisk utseende kommer ut av kjellerdøra, og at denne mannen og kvinnen kjører bort i Ladaen.

Det lokale politi kommer, tilkaller det lokale FSB, og finner tre 50 kilos sekker som inneholder spor av det eksplosive stoffet RDX, og en hjemmelaget detonator. Ei klokke er stilt inn slik at bomben skal gå av klokka 05.30 neste morgen.

Politiet starter jakta på ukjente som er observert i området. Tre mennesker som passer til vitnebeskrivelsene har tre dager tidligere sjekket inn på et hotell i byen, og reist i løpet av dagen. Bilen som Kartofelnikov tok nummeret på var stjålet. I dagene etterpå sier en lokal polititalsmann at en teleoperatør har overhørt en mann som snakket fra en telefonkiosk, som sa at det ville være umulig å komme usett ut av byen. Den lokale politimannen sa at samtalen gikk til en Moskva-telefon som tilhørte FSB.

Bomben en «test»

Dagen etterpå skrev alle Moskva-avisene at bomben i Ryazan bare var en prøve på folks årvåkenhet, og at folk i Ryazan hadde bestått sikkerhetsprøven med glans.

Problemet er bare at det lokale FSB ikke var informert om «testen».

Etter hvert som detaljer rundt bomben i Ryazan dukker opp, stiller stadig flere seg spørsmålet om ikke terroren var et ledd i en strategi for å styrke Putin.

- Ingen i sikkerhetstjenesten er i stand til å kunne gjøre noe slikt, sier Putin om beskyldningene i en nyutkommet bok om ham. Han burde vite, som tidligere FSB-sjef.

morten.strand@dagbladet.no