HALVE SANNHETEN: Den russiske presidenten Vladimir Putin sier bare halve sannheten når han framstiller seg som pressefrihetens skytsengel. Foto: REUTERS/Alkis Konstantinidis/Scanpix
HALVE SANNHETEN: Den russiske presidenten Vladimir Putin sier bare halve sannheten når han framstiller seg som pressefrihetens skytsengel. Foto: REUTERS/Alkis Konstantinidis/ScanpixVis mer

Putin krever pressefrihet

Ingen har gjort så mye for å knuse det frie ord i Russland i vår tid som Vladimir Putin. Nå står han fram som pressefrihetens skytsengel.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det kan ikke være en situasjon der noen regjeringer snakker om frihet for informasjon når de liker det de hører, men samtidig fordømmer informasjon som de ikke liker, som propaganda for en politisk gruppe eller en fremmed stat, sa den russiske presidenten Vladimir Putin under 75 års markeringen av det statlige nyhetsbyrået Rossija Segodnija på tirsdag til nyhetsbyrået TASS.

Putins oppfordring var til regjeringer over hele verden. Men oppfordringen hørtes ut som om den kom fra en Putin-kritiker som kritiserte arbeidsforholdene for journalister i Putins Russland. For Putin har hele tida siden han kom til makta nyttårsaften 1999 knust kritisk presse, og presset gjennom et program for ensretting av de sentrale TV-stasjonene. Noen få aviser og en radiostasjon får fortsatt lov til å ha en uavhengig og kritisk plattform, de andre er tvunget til å rapportere nyhetene slik Kreml vil at de skal presenteres.

Den russiske presidenten understreket at journalistikken måtte være objektiv og sannhetssøkende. I forrige måned kritiserte Putin monopoliseringen i medie-industrien.

- Monopol er alltid skadelig, i media er det enda mer skadelig, sa Putin.

Samtidig viser meningsmålinger at russere flest i stadig større grad mener at myndighetene presser friheten i mediene. En meningsmåling fra Levada viser at de som mener at Kreml er en trussel for pressefriheten har økt fra 35 til 58 prosent i løpet av Putins 16 år ved makta, skriver The Moscow Times.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er underlige ytringer Putin kommer med. Ifølge Reportere uten grenser, som blant annet overvåker ytringsfriheten i land verden over, er Russland blant de aller verste. I 2016 kom Russland på 148. plass blant 180 land. Og det har blitt stadig verre.

Da Putin ble president var russisk presse ganske åpen. Spredt eierskap gjorde at mange synspunkter kom fram, og det var alltid medier som åpent kritiserte regjeringen. Men noe av det første Putin gjorde var å stramme til skrujernene overfor de store nasjonale TV-kanalene.

Påskuddet var ulykken med ubåten Kursk som havarerte med alle 118 ombord, 12. august 2000. Alle de store TV-selskapene - også de statseide - rapporterte fritt fra der tragedien utspant seg.-Tragedien viste den russiske marinens handlingslammelse, og de etterlattes åpne kritikk av myndighetenes håndtering av katastrofen.

Fra Kreml ble det trukket to konklusjoner fra katastrofen. Den første var at forsvaret trengte reformer, noe som var åpenbart for alle som ville se. Men den andre var den viktigste, nemlig at frie medier far farlige for Kreml. Mediene måtte disiplineres og måten mediene rapporterte på måtte kontrolleres.

Det mest håndfaste uttrykket for Kremls krav om mediekontroll kom året etter. I 2001 stormet opprørspoliti TV-stasjonen NTVs lokaler i Moskva. Kreml-kontrollerte Gazprom-media, en del av det statlige gass-monopolet Gazprom, hadde tvangskjøpt NTV, som også før Kursk hadde vært kritisk til Putin. Blant annet hadde stasjonen rapportert om boligblokkene som ble sprengt i lufta i Moskva og i andre byer, bomber som ifølge rapporter NTV jobbet med hadde forbindelse til FSB, det hemmelige politiet som Putin tidligere hadde ledet.

Uansett så ble stormingen av redaksjonen, og utskiftingen av redaksjonen i NTV en milepæl i russisk mediehistorie. Fra da av ble selvsensur regelen i de store nasjonale TV-selskapene, som alle i realiteten er kontrollert av regjeringen. Det finnes aviser, marginale etermedier, og nettaviser, som er kritiske til regjeringen. Men de landsdekkende TV-stasjonene, som ofte er den eneste kilden til nyheter for 80 prosent av befolkningen, har siden 2001 i stadig sterkere grad vært kontrollert av regjeringen.

Når Putin nå plutselig spiller rollen som pressefrihetens skytsengel, så kommer det derfor som en stor overraskelse. For mange.