Putin og Vesten

Det er i dag tre uker til det første presidentvalget i Russland uten Boris Jeltsins deltakelse. Men hans håndplukkede etterfølger, fungerende president Vladimir Putin, er favoritt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det vil neppe rokke vesentlig ved Putins popularitet før valget at krigen i Tsjetsjenia verken er så vellykket eller seieren så lettkjøpt som Putin har lovet. Selv om tallet på russiske falne stadig stiger og russiske soldater blir drept selv i de soner myndighetene har betegnet som sikre, er det få i Russland som får vite om dette - eller vil vite det.
  • Et økende antall av landets liberale advarer imidlertid mot den kommende presidenten. I et opprop undertegnet av blant andre Jelena Bonner, enken etter fredsprisvinneren Andrej Sakharov, lederen for Sakharov-stiftelsen, Jurij Samodurov, og Sergej Grigoriants, en ledende dissident i sovjettida, advares det mot at Putin kan komme til å innføre en «nystalinisme».
  • Vladimir Putin ønsker en sterk stat. Til det hører et sterkt militærvesen. Derfor skal militæropplæringen tilbake i grunnskolen. Men han anser nok ikke at en fri og sterk presse styrker staten. Annerledes kan vanskelig de forverrede forholdene for mediene i Russland tydes.
  • Men Putin er også interessert i å opprettholde gode kontakter til Vesten, ikke minst for å sikre investeringer og vekst i Russland. Det er verdt å merke seg at i det nevnte oppropet gis Vesten en del av skylden for Putins framvekst: Han er en ekte etterkommer av president Jeltsin, som med Vestens velsignelse brøt med grunnleggende demokratiske prinsipper og som lot mer eller mindre kriminelle finansfyrster komme til makten.
  • En sterk stat av Putins modell vil kanskje kunne gjøre det tryggere å investere i Russland. Det kan bli en dyrekjøpt trygghet. På lang sikt er det bare et åpent samfunn også i Russland som kan sikre at landet virkelig blir en trygg samarbeidspartner. Det er derfor mer påkrevd enn noensinne at Vesten forholder seg til Russland og russiske myndigheter ut fra perspektiver som rekker lenger enn dens egen nesetipp.