Putin vil bli statsminister

Stiller opp til parlamentsvalg i desember.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Russlands president Vladimir Putin har ikke tenkt å gi seg i politikken, da han går av som president i mars neste år.

I dag ble det kjent at han stiller til parlamentsvalg som representant for Russlands største parti, Det forente Russland, melder nyhetsbyrået AP.

Partiet har i dag totredeler av setene i parlamentet.

Stemmesanker

Putin står på toppen av representantlista, og er dermed garantert å komme inn.

Men det er likevel ikke sikkert at han kommer til å ta en plass i parlamentet, ifølge Helge Blakkisrud, leder for avdeling for Russlandsstudier ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

- Putin skal tross alt sitte som president en stund til, og han kan ikke være både det og parlamentariker samtidig, sier Blakkisrud til Dagbladet.no.

Han mener det interessante her er at Putin går inn og helhjertet støtter partiet med sin kandidatur.

TOPPKANDIDAT: Vladimir Putin ble i dag lansert som førstekandidat for partiet Det forente Russland i det kommende parlamentsvalget. Foto: EPA/SCANPIX
TOPPKANDIDAT: Vladimir Putin ble i dag lansert som førstekandidat for partiet Det forente Russland i det kommende parlamentsvalget. Foto: EPA/SCANPIX Vis mer

- Putin har tidligere uttalt at han stiller seg bak Det Forente Russland. Og selv om han velger å si fra seg plassen i parlamentet, vil han likevel fungere som en stemmesanker for partiet, på grunn av sin popularitet.

Statsminister

Putin gjorde det samtidig klart at han om noen år kunne tenke seg statsministerjobben.

Han har nå vært president i Russland i to perioder på til sammen åtte år.

Landets lovgivning krever at presidenten går av etter to fullendte perioder. Det betyr at Putin kan på nytt stille til presidentvalg i 2012.

En statsministerpost vil plassere ham i landets makttopp, men denne stillingen står likevel ganske svakt i forhold til presidentrollen.

- Det russiske parlamentet har i dag liten eller ingen makt. Det er en svak institusjon med en heller sekundær rolle i landet politikk. Det er presidenten og administrasjonen rundt ham som faktisk styrer landet.

Opp til presidenten

Eksperter nyhetsbyrået AP har snakket med, tror at Putin framover kommer til å foreta grep som styrker statsminsterens og parlamentets stilling, og dermed svekke presidentens makt.

Blakkisrud er uenig i denne situasjonsanalysen.

- Skal statsministeren få reell makt, krever det en endring i den nåværende maktfordelingen og grunnloven. Putin har så langt vært uvillig til å endre grunnloven.

Presidenten har foretatt en administrativ reform, men det har bidratt til enom mulig ytterligere styrket presidentadministrasjon.

- Det er også viktig å huske på at parlamentet ikke er den riktige veien til statsministerposten. Det er det presidenten som velger.