Krigen i Ukraina:

- Putin vil spre frykt og terror

Tror Vladimir Putin går målrettet mot sivile mål i Ukraina.

BOMBET: Hjelpemannskap og en inspektør som etterforsker krigsforbrytelserser på den utbombede bygningen utenfor Odessa som drepte 21 mennesker denne uka. Foto: AFP/NTB.
BOMBET: Hjelpemannskap og en inspektør som etterforsker krigsforbrytelserser på den utbombede bygningen utenfor Odessa som drepte 21 mennesker denne uka. Foto: AFP/NTB. Vis mer
Publisert

Rakettangrepet mot en boligblokker, fritidssenter og kjøpesenter har dominert nyhetsbildet fra Ukraina de siste dagene.

- Det vi ser nå er det samme mønstret vi så etter at Ukraina senket krysseren «Moskva». De utfører hevnaksjoner slik at seieren ikke skal smake for godt for Ukraina, sier Tom Røseth som er hovedlærer for etterretning og leder for Ukrainaprogrammet ved Forsvarets høgskole.

BESØK: Her besøker Jonas Gahr Støre Ukraina. Vis mer

Russerne har ved flere anledninger svart med rakettangrep like etter de har blitt påført militære nederlag. Etter at de måtte trekke seg tilbake fra Slangeøya kom det flere angrep på Ukraina.

- De vil markere styrke og sende beskjed til Ukraina og det internasjonale samfunnet at de kan gjøre som de vil, sier Røseth.

I etterkant nekter de for å ha rammet sivile, eller hadde som intensjon å ramme sivile mål.

Russisk propaganda

Han mener dette er en strategi som fungerer i som god propaganda i hjemlandet, og har som formål å skape tvil om at krigen kan vinnes i den ukrainske befolkningen.

- Rakettangrepene har som formål å skape frykt og terror mot sivilbefolkningen i Ukraina. De prøver å overbevise ukrainerne at de står ovenfor en militær overmakt de ikke kan slå. Det er en strategi som sjelden fungerer, sier Tom Røseth.

EKSPERT: Førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, Tom Røseth. Foto: Forsvaret
EKSPERT: Førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, Tom Røseth. Foto: Forsvaret Vis mer

I tidligere konflikter har man sett at liknende strategier kan ha den stikk motsatte effekten hvor slike angrep har virket samlende på befolkningen

Zelenskyj: Målbevisst russisk terror

Også Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kritiserer det russiske angrepet mot en boligblokk og et fritidssenter i havnebyen Serhiivka i Odesa-regionen.

- Jeg understreker: Dette var et angrep som skjedde med overlegg, målbevisst russisk terror, og ikke som resultat av feil eller et tilfeldig rakettangrep, sier Zelenskyj.

Minst 21 mennesker ble drept og rundt 40 såret, ifølge ukrainske myndigheter.

TRUFFET: Et kjøpesenter i byen Krementsjuk sentralt i Ukraina skal være truffet av russiske raketter. Det skal være drepte, ifølge nyhetsbyrået AFP. Video: Telegram. Vis mer

- Tre raketter traff en vanlig boligbygning, en ni etasjer høy bygning der ingen hadde skjult våpen, militærutstyr eller ammunisjon, i motsetning til det russisk propaganda og russiske tjenestemenn alltid hevder ved slike angrep. Det var et enkelt bygg med rundt 160 mennesker. Det var bebodd av vanlige mennesker. Sivile. Fritidssenteret ble også ødelagt i dette angrepet, et helt typisk anlegg i et område som ligger nær sjøen, sier Zelenskyj ifølge NTB.

Frykter Belarus

Flere ukrainske medier melder stadig om frykten for at Belarus skal blande seg mer inn i krigen.

- Dette har myndighetene i Ukraina vært redd for helt siden krigen brøt ut i februar. Den siste tiden har det vært høy aktivitet i Belarus, og dette er noe Ukraina må ta med i sin forsvarsplanlegging. De må ha militære styrker tilgjengelig i Nord-Ukraina, sier Tom Røseth.

I KYIV: Norge øker støtten til Ukraina med ti milliarder kroner over to år. Pengene skal gå til humanitær bistand, gjennoppbygging av landet, våpen og driftstøtte til myndighetene. VIdeo: Marie Røssland / Dagbladet. Vis mer

Belarus har stilt sitt territorium til disposisjon for russiske styrker, noe som utgjør en reel trussel mot Ukraina.

«Falskt flagg»-operasjon

Selv om president Aleksandr Lukasjenko har tillat russiske styrker å operere fra Belarus, tror ikke Røseth at han ønsker å bli direkte involvert i krigen.

- Jeg tror ikke han vil krysse grensa til Ukraina, men han kan bli presset til å gjøre det av Vladimir Putin. En annen mulighet er at de blir utsatt for en «Falskt flagg»-operasjon som gjør at de blir tvunget til å reagere militært, sier Tom Røseth.

Lørdag uttalte Belarus' president Aleksandr Lukasjenko at de vil komme med militær gjengjeldelse mot hovedsteder i Vesten dersom Belarus blir angrepet.

- Ikke rør oss, og vi skal ikke røre dere, sa Lukasjenko i en tale lørdag i anledning Belarus' uavhengighetsdag.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer