Putins brev til Dagbladet

I dette brevet til Dagbladet kommenterer Russlands statsminister Vladimir Putin forholdet til Norge, fredsprosessen i Midtøsten, OSSEs rolle og krigen i Tsjetsjenia.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

1. Hva er Russlands viktigste prioriteringer når det gjelder det russisk-norske samarbeidet i nordområdene?

Russland anser forbindelsene med Norge som gode. De utvikler seg dynamisk og i riktig retning. Jeg vil spesielt bemerke at våre forbindelser er rettet inn mot praktisk samarbeid. Grunnlaget for forbindelsene er en felles streben etter å gjøre den nordeuropeiske regionen til et område av stabilitet og gjensidig nyttig internasjonalt samarbeid, slik at folkene som bebor de arktiske områdene, skal kunne få gode og verdige livsvilkår. Det er hyggelig å kunne konstatere at våre felles anstrengelser har gitt og gir konkrete resultater. Et eksempel på det fruktbare russisk-norske samarbeidet er vårt felles arbeid med å øke sikkerheten på atominstallasjonene. I september i år ble de to første prosjektene som er innrettet mot å løse problemene med radioaktivt avfall fra atomubåtene, sluttført. Gjennomføringen av den bilaterale avtalen om dekommisjonering av utrangerte ubåter er svært viktig for å bevare den unike naturen i Arktis.

Vi mener det bør finnes gode perspektiver for et gjensidig nyttig samarbeid innen slike sektorer som energi, transport (herunder også bruken av den nordlige sjøruten), helsestell og utdanning. I tillegg vil jeg nevne det tradisjonsrike økonomiske samarbeidet som foregår mellom våre to land på Spitsbergen, et samarbeid som er basert på en avtale som ble undertegnet allerede i 1920, samt den felles utnyttelsen av fiskeressursene i Barentshavet. Vi mener at det viktigste i dagens situasjon bør være en utvidelse og en utvikling av samarbeidet om investeringer i reelle økonomiske sektorer. Det er jo nettopp resultatene av dette arbeidet som vil danne grunnlaget for vår felles suksessrike sosiale og økonomiske utvikling av nordområdene. Med andre ord yter våre to land et ikke ubetydelig bidrag til oppbyggingen av partnerskapsforbindelser i vår felles region. Jeg tror ikke det er å overdrive når jeg sier at vi på denne måten utgjør et forbilde for et framtidig europeisk samarbeid uten grenser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

2. Hvilke muligheter er det for å oppnå konkrete resultater under Midtøsten-forhandlingene i Oslo, og hvilken rolle ønsker Russland å spille når det gjelder denne regionens framtid?

Det er ikke tvil om at minnemøtet for Yitzhak Rabin i Oslo er en viktig internasjonal begivenhet. Yitzhak Rabin gjorde mye for å komme fram til en fredsløsning i Midtøsten. Ved å ære hans minne yter vi samtidig honnør til en fremragende og modig statsmann. Hovedformålet med de forestående samtaler er at vi, i en åpenhetens ånd og med ønske om å være konstruktive, skal forsøke å analysere hvor fredsprosessen i Midtøsten står i dag, samt å peke på de perspektivrike retninger alle som er interessert i stabilitet og sikkerhet i dette området, må følge i det videre arbeidet. Vi må her, etter mitt syn, i første rekke se på hvilke praktiske skritt vi kan ta for å få avsluttet overgangsperioden i de palestinske områdene. Og det viktigste er så snart som mulig å komme i gang med konkrete forhandlinger for å få bestemt disse områdenes status. Russland vil, som co-sponsor, fortsette sin virksomhet på dette feltet, en virksomhet som har til formål å få til framgang innenfor alle retninger i de arabisk-israelske forhandlingene. Vi har til hensikt å gjøre alt vi kan for å føre partene nærmere hverandre og for å skape et positivt politisk klima i regionen. Vi er innstilt på å arbeide svært seriøst med disse spørsmålene. Vi kommer til å bruke den politiske vekt og autoritet Russland i dag har i Midtøsten. Vi kommer til å bygge på våre tradisjonelle forbindelser med landene i regionen. Jeg er sikker på at vi under samtalene også vil komme inn på et tema som i dag er svært så akutt: internasjonal terrorisme. Minnet om Yitzhak Rabin gjør jo at det er naturlig, ettersom han ble offer for en slik ugjerning. Begivenhetene i Nord-Kaukasus, det som nylig hendte i Armenia, og mye av det som foregår i andre land, gjør også at det er naturlig å drøfte dette spørsmålet. Internasjonal terrorisme er blitt et av de største ondene i vår tid. Å få utryddet dette krever at verdenssamfunnets samlede krefter settes inn.

3. Er De fornøyd med samarbeidet mellom Russland og OSSE i Kosovo og i Balkan-regionen?

Vårt land deltar svært aktivt i OSSEs virksomhet på Balkan. Vi har ytt et viktig bidrag til opprettelsen av de sendelag denne organisasjonen har på eksjugoslavisk territorium, herunder også Kosovo. Vi er ikke i tvil om at OSSE har et svært positivt potensial som bør og må bli brukt til en hurtig normalisering av situasjonen i denne for Europa så strategisk viktige regionen. Dersom vi ser tilbake på begivenhetene de seinere årene, så kan en ikke unngå å trekke den slutning at OSSE kunne ha spilt en større og viktigere rolle på alle stadiene av krisen på Balkan, inkludert begivenhetene i Kosovo. Dessverre var det i mange konkrete situasjoner ikke mulig å realisere organisasjonens potensial i den grad som situasjonen krevde. Grunnen til det er at medlemslandene er så forskjellige. Det viktigste nå er derfor å fortsette det arbeidet organisasjonen har påbegynt samt å utnytte maksimalt alt det positive OSSE har opparbeidet seg på Balkan. Et av de absolutte vilkårene for dette er at samarbeidet mellom OSSE og alle landene i regionen uten unntak blir aktivisert. I denne sammenhengen ville det vært svært nyttig dersom republikken Jugoslavia igjen kunne få delta i OSSEs arbeid som et likeverdig medlem. Dersom så ikke skjer, er det vanskelig å forestille seg at OSSEs sendelag til Balkan vil kunne få framgang.

4. Hvilke muligheter ser De for en fredelig løsning på konflikten i Tsjetsjenia, og hvilken rolle vil OSSE kunne spille her?

Vårt mål er å skape fred samt å gjenopprette ro og orden i Tsjetsjenia så hurtig som mulig. Vi har vært og er urokkelige tilhengere av å bruke politiske midler til å løse problemene i regionen. Det eneste som forhindrer dette, er de banditter og terrorister som har baser på tsjetsjensk territorium. Før de er likvidert, kan vi ikke snakke om noen politisk løsning. De militære operasjonene som nå utføres, er rettet mot terroristene og ikke mot sivilbefolkningen. Vi gjenoppretter grunnlovsmessig orden og et normalt liv i den delen av den russiske føderasjonen der slik orden var brutt ned med vold, ja, i virkeligheten gjennom et opprør. Våre handlinger er tilpasset situasjonen. Ingen kan beskylde de russiske væpnede styrkene for å ha gått til angrep på befolkningen. Deres mål er basene og støttepunktene til terroristbandene. Vi gjør alt for å minimalisere tapene og ikke bare blant våre egne tropper, men også i sivilbefolkningen. For innbyggerne i Tsjetsjenia er jo også innbyggere i Russland. De er russiske borgere. De er også ofre for den internasjonale terrorismen som har slått seg ned i Tsjetsjenia. Så fort de nødvendige vilkårene er til stede, vil vi begynne en prosess for å få til en politisk løsning. Jeg kan bekrefte at det vil bli ført en direkte dialog med alle fornuftige og sunne krefter i Tsjetsjenia. Denne dialogen vil bli ført på grunnlag av den russiske føderasjonens konstitusjon. OSSE kan potensielt sett spille en positiv rolle i Tsjetsjenia etter at den grunnlovsmessige orden og legitimitet er gjenopprettet der. OSSEs Tsjetsjenia-gruppe fortsetter sitt virke. Denne gruppen vil kunne spille en positiv rolle innen felter som overvåking av menneskerettighetssituasjonen, og her menes selvsagt alles rettigheter, uavhengig av etnisk tilhørighet, tilbakeføring av internt fordrevne og organisering av humanitær hjelp.