Russland

Putins fryktede venner

Krigen i Ukraina kompliserer vennskapet mellom Putin og Kinas sterke mann Xi Jinping. Samtidig søker Putin støtte hos en annen internasjonalt utstøtt leder.

BURSDAGSSKÅL: Vladimir Putin gratulerer Xi Jinping med 66-årsdagen under et felles besøk i Tadsjikistan i 2019. Putin overrasket sin kinesiske kollega med russisk iskrem i dagens anledning. Vennskapet de to landene imellom er imidlertid noe mer komplisert. Foto: Aleksej Druzjinin / Sputnik / Kreml
BURSDAGSSKÅL: Vladimir Putin gratulerer Xi Jinping med 66-årsdagen under et felles besøk i Tadsjikistan i 2019. Putin overrasket sin kinesiske kollega med russisk iskrem i dagens anledning. Vennskapet de to landene imellom er imidlertid noe mer komplisert. Foto: Aleksej Druzjinin / Sputnik / Kreml Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Putin begynner etter alle solemerker å gå tom for venner. Etter landets invasjon av Ukraina, har en rekke land vært tilbakeholdne med å omfavne Putin og Russland for mye.

Dette ble spesielt synlig da FNs generalforsamling 2. mars stemte over en resolusjon som fordømte Russlands invasjon av Ukraina. Utover Belarus og Russland, var det bare Eritrea, Nord-Korea og Syria som stemte imot.

Belarus' president Aleksandr Lukasjenko er en av svært få helhjertede støttespillere.

Men to statsledere som fryktes av Vesten, har beholdt kontakten med sin russiske kollega: Kinas Xi Jinping og Nord-Koreas Kim Jong-un.

Sistnevnte har lite å tape på å slutte rekker med Putin. Førstnevntes tilsynelatende omfavnelse av Putin beskrives som noe mer komplisert.

Feiret bursdag

Vladimir Putin og Xi Jinping omtales internasjonalt som tette, nære venner. De er blant annet avbildet sammen under sistnevnte 66-årsdag, som de to feiret sammen under et felles besøk i Tadsjikistan i 2019.

Jinping fikk etter sigende iskrem i gave fra sin russiske kollega.

Forrige uke gjennomførte Russland en militærøvelse sammen med blant andre Kina. Øvelsen «Vostok» avholdes helt øst i Russland, og er den første øvelsen der Kina deltar både på land, maritimt og i lufta.

Likevel er ekspertene Dagbladet har snakket med klare på at Kina ikke eksplisitt kan kalles en alliert av Russland.

- Jeg vil påstå at samarbeidet er veldig langt unna det man kan kalle en allianse, der en forpliktes til å stille opp for hverandre, sier Hans Jørgen Gåsemyr, Kinaekspert, seniorforsker ved NUPI og postdoktor og ved Universitetet i Bergen.

- Tendensen er at disse to landene samarbeider mer og mer, også militært. Men samtidig har de motsetninger som gjør at det ikke synes å utvikle seg til en fullverdig allianse, sier Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole Stabsskolen.

Vennskapserklæring

I februar, bare uker i forkant av invasjonen, besøkte Vladimir Putin Xi Jinping i Beijing. Under besøket ble det erklært at vennskapet mellom de to «ikke kjenner noen grenser».

Så smalt det i Ukraina.

- Krigen har nok blitt et problem for Beijing. De er tilhenger av Moskva som en motpol mot Vesten og samarbeidspartner mot USA, men jeg tror ikke de er særlig tilhengere av krigen, sier Røseth.

Han mener Putin satte Beijing i en skvis da han invaderte nabolandet.

- Krigen Russland fører i Ukraina, har satt dem i et dilemma, der de risikerer å bli trukket ned i sanksjonsregimet overfor Russland om de støtter dem for mye. Når Russland har skapt en langvarig krig i Europa, må Kina balansere relasjonen til Moskva med en viktigere økonomisk relasjon til Vesten, sier Røseth.

Kinaforsker Gåsemyr påpeker også denne balansegangen.

- Kina kritiserer ikke Russland, og avslutter ingen samarbeid. Det synes jeg denne militærøvelsen er et uttrykk for, sier Gåsemyr.

- Vil skape inntrykk

Likevel er det tegn som tyder på at Russland kommuniserer forholdet som nærere enn det faktisk er. Det varslede møtet i Usbekistan er for eksempel bredt kommunisert av russiske myndigheter, men fra kinesisk hold har det vært stille.

- Russland forsøker å skape et inntrykk av at Kina er mer gem enn de egentlig er. Der Russland går veldig tydelig ut og annonserer det, er Kina mye mer tilbakeholdne.

KINA: Kinas president Xi Jinping kom med kraftige advarsler i en flammende tale under en nøye regissert markering av Kommunistpartiets hundreårsjubileum. Video: Ivan Larsson / Dagbladet TV Vis mer

Samtidig som at Kina ikke har tatt avstand fra invasjonen i Ukraina, har de heller ikke ønsket å støtte Russland militært.

- Vi ser en iver fra Russland til å trekke Kina nærmere seg, og få dem til å framstå mer direkte støttende enn de faktisk er. Det så vi også under invasjonen av Krim i 2014, da Russland forsøkte å lage en fortelling om at Kina støttet den, sier Gåsemyr.

Felles front

Han forteller at forholdet mellom Russland og Kina over flere år gradvis har blitt nærmere. Det har forbedret vesentlig seg etter at Xi Jinping kom til makta i 2013.

- Putin og Jinping har funnet hverandre i en felles front mot Vesten og mange vestlige verdier. Mange påstår også at de to har lett for å kommunisere seg imellom. Men hvor gemyttlig tonen dem imellom er, vet jeg ikke, sier han.

- Samtidig finner nok kinesiske ledere det mye mer krevende å håndtere Putin og Russland nå etter invasjonen, enn de gjorde før. Jeg er sikker på at de ikke var forberedt på krigen, og at de ikke vet hva som er neste steg.

Han er imidlertid helt klar på at Kina ikke vil finne seg i hva som helst fra Russlands side, heller ikke i Ukraina.

- Det er helt klart grenser for hva Kina vil tolerere av Russland i Ukraina. Men det er umulig å si hvor disse grensene går, sier han.

- Jeg tror lederne i Kina er svært bekymret for en mulig eskalering, og hvordan de eventuelt skal håndtere det.

Kan søke sammen

Tom Røseth tror ikke Vesten trenger å bekymre seg for partnerskapet mellom Russland og Kina.

- Ikke per i dag. Men hvis begge landene på sikt får en sterk fiende i Vesten og USA, vil de nok også i større grad søke sammen. Det forutsetter en kraftig forverring av forholdet mellom Kina og USA, spesielt knyttet til en eventuell krig i Sør-Kina-havet. Russland er allerede en pariastat i Vesten.

- Samtidig avhenger dette av hvordan Moskva agerer, og om Kina anser dem som en trygg og stabil nok militær partner. At de ikke skaper mer trøbbel enn gevinst, sier Røseth.

Desperat

En amerikansk etterretningsrapport som nylig ble avgradert peker på at russerne nå kjøper våpen av nordkoreanerne.

Flere eksperter har påpekt dette som et tegn på Putins desperasjon etter venner internasjonalt.

SKÅLER OGSÅ: Kim Jong Un og Vladimir Putin har også beholdt diplomatisk kontakt. Her skåler de to i den russiske byen Vladivostok i 2019. Byen ligger like ved den lille grensa mellom de to landene. Foto: Central News Agency (KCNA) via Reuters
SKÅLER OGSÅ: Kim Jong Un og Vladimir Putin har også beholdt diplomatisk kontakt. Her skåler de to i den russiske byen Vladivostok i 2019. Byen ligger like ved den lille grensa mellom de to landene. Foto: Central News Agency (KCNA) via Reuters Vis mer

- Putin er desperat etter internasjonal støtte, og det er få han kan snu seg til nå. Nordkoreanerne er blant de få som kan bistå russerne med våpenleveranser, fordi de selv har et omfattende sanksjonsregime mot seg. De kan nesten ikke få flere reaksjoner mot seg enn de allerede har, sier Tom Røseth.

Russerne har nå begrensede muligheter til å importere våpen. Dette er både en konsekvens av sanksjoner og enkelte stater, deriblant Kina, sin frykt for å bli tatt i å støtte Russland militært.

- Kina ville kunne støttet med droner og annet materiell, men gjør det ikke. Det er bare Iran og Nord-Korea som nå synes å forsyne Russland med våpen, i tillegg til noe materiell som nok er gitt fra Belarus, sier Røseth.

Kompatible våpen

Samtidig er våpnene Nord-Korea produserer kompatible med de russiske, da de i hovedsak er basert på gamle sovjetiske våpen.

- Dermed har for eksempel artilleriet deres samme dimensjoner som russernes. Det er også enkelt å overlevere over grensa i øst, sier Røseth.

Russland og Nord-Korea gikk i august sammen om en erklæring om nærere bånd dem imellom. Likevel:

Forholdet mellom Kim Jong-un og Vladimir Putin er ifølge Røseth respektabelt og gjensidig, men ikke hjertelig og inderlig slik hans forhold til Kinas Xi Jinping ofte beskrives.

Motsetning

Tross en noe kjøligere oppfattet kjemi lederne imellom: Putins forhold til Kina er på mange måter mer komplisert enn forholdet til Nord-Korea.

Det er nemlig også store motsetninger mellom Russland og Kina, som er kjent for å føre utenrikspolitikk på svært forskjellige måter.

- Russland er som en elefant i glasshus. De er ikke gode på myk politikk, sier Røseth.

Her blir Sentral-Asia, som også er åsted for det planlagte møtet mellom de to statslederne, en motsetning mellom de to stormaktene.

Alle de fem landene i regionen var del av Sovjetunionen, og har etter dens fall hatt sterke politiske og økonomiske bånd til Russland.

Kina utfordrer

De siste åra Kina i sterkt økende grad investert i området, og har iverksatt blant annet et digert handels- og infrastrukturprosjekt omtalt som «den nye Silkeveien», som skal knytte Vest-Kina sammen med Europa gjennom regionen.

- Moskva har hatt en sterk innflytelse der tradisjonelt, som de nå opplever at Kina utfordrer. Det er en slags arbeidsdeling mellom de to, hvor Russland tar seg av sikkerhet og Kina det økonomiske. Denne fungerer ikke helt, sier Røseth.

Russland leder Den eurasiske økonomiske union, en slags EU-liknende tollunion som omfatter mesteparten av området.

- Dette er ikke kompatibelt med Kinas silkeveiprosjekt, som jo i prinsippet er en motsetning til denne unionen med å nettopp bryte ned slike tollbarrierer, sier Røseth.

- Tilgang her er en av de virkelig store gevinstene for Kina ved å inngå en tett vennskapelig relasjon til Russland. Her vokser Kina av betydning, og det er store bekymringer i mange russiske miljøer om at de slipper Kina for mye til der de har innflytelse, sier Gåsemyr.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer