TRUER: Russlands president, Vladimir Putin, truer Ukraina med å stenge av gassen igjen, og han truer EU med å stenge gassen dersom man pumper gass tilbake til Ukraina. Forhandlinger denne uka førte ikke til noen avtale. Men trusselen fra Putin er ikke så farlig som man har antatt, har EU funnet ut. Foto: AFP / Scanpix / VASILY MAXIMOV
TRUER: Russlands president, Vladimir Putin, truer Ukraina med å stenge av gassen igjen, og han truer EU med å stenge gassen dersom man pumper gass tilbake til Ukraina. Forhandlinger denne uka førte ikke til noen avtale. Men trusselen fra Putin er ikke så farlig som man har antatt, har EU funnet ut. Foto: AFP / Scanpix / VASILY MAXIMOVVis mer

Putins gass-våpen er mindre farlig enn fryktet

Til og med dersom Russland skulle stenge av all tilførsel av gass til EU i seks måneder kan alle - også de mest sårbare - landene klare seg gjennom vinterkulda.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette slår EU-kommisjonen fast etter å ha gjennomført en såkalt «stress-test» for å finne ut hva som ville skje dersom den russiske presidenten stenger kranene i så lang tid som seks måneder og om vinteren når etterspørselen er størst. Vladimir Putin han nylig truet med dette igjen. Ukraina har ikke fått gass fra Russland etter 14. juni. Hvis Ukraina finner på å tappe gass fra den rørledningen som går gjennom landet og videre til EU, så vil ikke Putin nøle med å stenge rørledningene.

Forhandlingene tirsdag mellom Russland, Ukraina og EU om en energi-avtale endte uten enighet og må fortsette i neste uke. Russland kom med et nytt krav om vestlige garantier eller lån til Ukraina på to milliarder euro, drøyt 16 milliarder kroner, for å betale for gassen.

Under toppmøtet i EU i slutten av uka vil igjen EUs avhengighet av russisk energi komme opp. Igjen kommer det en usikker vinter i Europa.

Stort frafall
Hvis den russiske gassen stanser vil det opplagt få alvorlige følger, særlig i Øst-Europa. Finland og Bulgaria vil miste 100 prosent av sine forsyninger av gass. Estland vil miste 73 prosent, Litauen 59 prosent, Ungarn 35 prosent, Romania 31 prosent, Polen 28 prosent, Hellas 18 prosent, Slovakia 17 prosent, Latvia 15 prosent og Kroatia 12 prosent av sine nåværende gass-forsyninger. Det vil de alle merke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men dette er ikke så ille som man hadde fryktet, og ikke så ille som tallene ser ut.

Da Putin stengte gassen i to uker under en krangel med Ukraina i 2009 måtte Slovakia erklære unntakstilstand. I Bulgaria måtte fabrikker stenge. Landets største gjødselfabrikk rakk så vidt å gjennomføre forsvarlig nedkjøring og å unngå sprengfarlige blandinger av kjemikalier i fabrikkens rørledninger. Til og med Tyskland ble rammet.

Mindre sårbar
Men i dag er ikke EU så sårbar. Rørledningen «North Stream» fra Russland under Østersjøen til Tyskland er åpnet. Andelen av russisk gass som går gjennom Ukraina til EU har sunket fra 80 til like under 50 prosent. Til nyttår åpner en rørledning som forbinder gassnettene i Slovakia og Ungarn. EU-landene har bygd store lagre for gass, som nå er 90 prosent fulle i de fleste land. Bare to land, Ungarn og Portugal, hadde mindre enn 80 prosent fulle lagre, men Ungarns lagre er til gjengjeld svært store.

EU satser videre på å få så mye gass som mulig fra Norge, som er unionens eneste helt pålitelige leverandør, og fra Algerie og Libya. Samtidig kan gass pumpes rundt i EU gjennom rørledninger i tilfelle krise. Og man kan kjøpe flytende gass på verdensmarkedet, hvor tilbudet er større fordi USA nå praktisk talt er sjølforsynt og snart har gass å selge. I tillegg kan landene ta i bruk andre kilder for energi, som biomasse, mener EU-kommisjonen.

Flytende gass
EU vil først og fremst måtte kjøpe flytende gass i markedet for å dekke frafallet av russisk gass. Denne etterspørselen kan sende prisen i været, noe EU ikke forsøkt å beregne. Dernest blir det å tappe av lagrene. Og man kan bli nødt til å spare inn unødvendig forbruk.

Når det gjelder gass fra Norge er man nær grensa for hvor mye Norge kan pumpe, men EU-kommisjonen håper på å kunne få litt mer. I tillegg er man i EU særdeles fornøyd med vedtak om å legge kabler for elektrisk kraft fra Norge til Tyskland og Storbritannia. Men de kommer på plass først i 2018 og 2020.

Andre kilder
Finland kan miste all tilførsel av gass. Men gass utgjør bare ti prosent av landets forbruk av energi. Resten kommer fra fossilt brensel, atomkraft, vannkraft og vindkraft. Finland kan klare å erstatteall russisk gass uten å måtte rasjonere energi, mener EU-kommisjonens. I Estland utgjør også gass bare ti prosent av forbruket, mens behovet først og fremst dekkes av egen skiferolje.

Latvia kjøper nå all gass fra Russland. Men landet har bygd et stort lager for gass som fylles om sommeren, og til vanlig selger landet gass tilbake til Russland om vinteren.

Samarbeid
Bulgaria og Hellas kan utveksle elektrisk strøm mot gass og på denne måten holde de som er avhengige av det ene eller det andre forsynt i begge medlemslandene, heter det i rapporten.

Et viktig poeng som EU-kommisjonen understreker er samarbeidet og solidariteten mellom medlemslandene i tilfelle energi-krise. Derfor har man utarbeidet et scenario hvor medlemslandene samarbeider hvor man fordeler et underskudd på gass solidarisk mellom medlemslandene og et annet scenario hvor landene stanser overføring av til hverandre for å dekke sitt behov.

Putins gass-våpen er
mindre farlig enn fryktet