Putins gass-våpen er mindre farlig enn fryktet

Til og med dersom Russland skulle stenge av all tilførsel av gass til EU i seks måneder kan alle - også de mest sårbare - landene klare seg gjennom vinterkulda.

TRUER: Russlands president, Vladimir Putin, truer Ukraina med å stenge av gassen igjen, og han truer EU med å stenge gassen dersom man pumper gass tilbake til Ukraina. Forhandlinger denne uka førte ikke til noen avtale. Men trusselen fra Putin er ikke så farlig som man har antatt, har EU funnet ut. Foto: AFP / Scanpix / VASILY MAXIMOV
TRUER: Russlands president, Vladimir Putin, truer Ukraina med å stenge av gassen igjen, og han truer EU med å stenge gassen dersom man pumper gass tilbake til Ukraina. Forhandlinger denne uka førte ikke til noen avtale. Men trusselen fra Putin er ikke så farlig som man har antatt, har EU funnet ut. Foto: AFP / Scanpix / VASILY MAXIMOV Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Dette slår EU-kommisjonen fast etter å ha gjennomført en såkalt «stress-test» for å finne ut hva som ville skje dersom den russiske presidenten stenger kranene i så lang tid som seks måneder og om vinteren når etterspørselen er størst. Vladimir Putin han nylig truet med dette igjen. Ukraina har ikke fått gass fra Russland etter 14. juni. Hvis Ukraina finner på å tappe gass fra den rørledningen som går gjennom landet og videre til EU, så vil ikke Putin nøle med å stenge rørledningene.

Forhandlingene tirsdag mellom Russland, Ukraina og EU om en energi-avtale endte uten enighet og må fortsette i neste uke. Russland kom med et nytt krav om vestlige garantier eller lån til Ukraina på to milliarder euro, drøyt 16 milliarder kroner, for å betale for gassen.

Under toppmøtet i EU i slutten av uka vil igjen EUs avhengighet av russisk energi komme opp. Igjen kommer det en usikker vinter i Europa.

Stort frafall Hvis den russiske gassen stanser vil det opplagt få alvorlige følger, særlig i Øst-Europa. Finland og Bulgaria vil miste 100 prosent av sine forsyninger av gass. Estland vil miste 73 prosent, Litauen 59 prosent, Ungarn 35 prosent, Romania 31 prosent, Polen 28 prosent, Hellas 18 prosent, Slovakia 17 prosent, Latvia 15 prosent og Kroatia 12 prosent av sine nåværende gass-forsyninger. Det vil de alle merke.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer