Under pandemien sitter Vladimir Putin isolert, besatt av sin egen storhet og med klokkertro på militærets kapasitet.

En invasjon av Ukraina vil ta dager, og en «russisk» frigjøring vil bli godt mottatt av folket, skal Putin og andre russiske ledere ha trodd.

Men planen om å invadere Ukraina har ikke gått slik presidenten håpet.

Putins katastrofale tabber

Publisert
Sist oppdatert

- Dette er ikke krig. Det er ødeleggelsen av det russiske folk fra deres eget befal.

Ordene tilhører den russiske soldaten Mikhail. I Ukraina ble han og brigaden hans angrepet av ukrainske styrker. Av 60 soldater ble rundt 40 drept, forteller han til New York Times.

En rekke eksperter har pekt på at Vladimir Putin trodde at Ukraina ville legge ned våpnene og overgi seg uten særlig motstand.

Offiserer ble bedt om å pakke ned de peneste uniformene sine. Medaljer ble tatt med for en militærparade i Ukrainas hovedstad Kyiv, ifølge undersøkelsene til New York Times.

Russerne fikk aldri kontroll over Ukrainas hovedstad Kyiv. Det ble aldri en militærparade.

Kyiv ble heller brukt som et utstillingsvindu for ødelagte russiske stridsvogner.

Den katastrofale beslutningen

President Vladimir Putin var isolert under pandemien, desperat opptatt av sitt ettermæle, og overbevist om sine egen og det russiske militærets kapasitet, skriver New York Times etter å ha snakket med flere kilder nær presidenten.

Dagbladet spør oberstløytnant Palle Ydstebø om hva han anser som Russlands største feil under krigen. At Russland i det hele tatt invaderte Ukraina, svarer han.

- I tillegg invaderte de med så få styrker, i forhold til motstanderen, og dermed tok de en ekstremt høy risiko for at dette kunne mislykkes, sier Ydstebø til Dagbladet.

Han sier det virker som at Russland ikke tok høyde for at krigen ville kreve en helt annen ressursinnsats hvis det skulle gå galt, enn det russiske forsvaret hadde kapasitet til.

- Skulle man få til det, måtte man få til mobilisering av folk og materiell. Det har politisk potensial til å svekke forholdet mellom statsmakten og befolkningen, sier Ydstebø.

«Idioter»

«Tomorrow you are going to Ukraine to fuck up some shit.»

Det var beskjeden russiske Nikita Chibrin (27), og hans brigade skal ha fått dagen før krigen i Ukraina startet. Det forteller Chibrin til New York Times.

Kartlegginger av krigens startfase viser at mange av de russiske soldatene ikke visste at de skulle invadere «broderfolket» i Ukraina. Ingen instrukser ble gitt.

Soldatene ble sendt til fronten med lite mat og ammunisjon. Med seg hadde de lite trening, kart fra 1960-tallet og Wikipedia som hjelpemiddel for å forstå hvordan våpnene de fikk med seg skulle brukes, ifølge New York Times.

Mange av soldatene skal ha vært sjokkert over at de ble sendt ut i krig. Flere skal også ha ringt hjem til familier med sine egne telefoner. Med det kunne altså posisjonen deres avsløres.

Russerne skal også ha skutt med artilleri mot egne soldater.

- Idioter som skyter på deres egne. Vi bare dreper hverandre her, viser et lydopptak fra russiske soldater som New York Times har fått tilgang til.

- De skulle ta kontroll over regjeringen, og det skulle ikke være behov for å forsvare territoriet, sier oberstløytnant Palle Ydstebø.

- De satset til de grader på politisk og militær kollaps.

- Når det mislykkes, står du ekstremt dårlig stilt for å ta opp den seige kampen som følger.

- Gamblet

Russernes etterretning skal ha vært svært dårlig, slik at missiler ble avfyrt, uten å treffe ukrainske mål.

Ydstebø mener at hvis Russland raskt hadde tatt kontroll over Ukraina, så hadde ikke de russiske styrkene hatt behov for så store mengder våpen og forsyninger.

- Det virker som at de gamblet på at de skulle lykkes med det de hadde, for å unngå en langvarig ressurskrig som de ville ha problemer med å holde gående. Når det mislyktes, kom det skjevt ut, sier Ydstebø, og legger til:

- Planen tilsa at de skulle klare å nærmest komme massivt inn som et sjokk og at de ville klare å lamme den ukrainske motstandsevnen, sier Ydstebø.

Flere eksperter har også pekt på at Russlands militære kapasiteter var langt mindre enn det som var ventet. I mars offentliggjorde Russland at de ville trekke seg ut av Kyiv-området, og heller flytte fokuset over til Donbas i Øst-Ukraina.

- Overvurderte Russland egne ferdigheter?

- Kanskje. Men samtidig kan de ha vært klar over egne svakheter og dermed satset alt på ett kort, sier Ydstebø.

Flere eksperter har pekt på at Putin trodde det ville være bred støtte for russisk «frigjøring» blant ukrainerne, at de russiske styrkene ville nærmest ønskes velkommen.

Ydstebø mener det var en manglende forståelse av det ukrainske folket og forsvaret i kommunikasjonen mellom russisk etterretning og den politiske ledelsen.

- Forståelsen av at Ukrainas folk sto samlet mot Russland og støtten til den politiske ledelsen. Også det ukrainske forsvarets status etter sju år med reformer der de hadde forberedt seg på nettopp denne krigen.

PROTESTER: Russiske styrker ble ikke møtt velkommen av innbyggerne i Kherson da de okkuperte byen i mars. Foto: AP / NTB
PROTESTER: Russiske styrker ble ikke møtt velkommen av innbyggerne i Kherson da de okkuperte byen i mars. Foto: AP / NTB Vis mer

«Russisk krigsskip. Dra til helvete»

Hvis det er ett sitat som blir stående som nærmest ikonisk etter invasjonen, er dette en god kandidat. På krigens første dag forsøkte russerne å få kontroll over Slangeøya, som ligger drøyt 30 kilometer fra havnebyen Odessa i Svartehavet.

Russland angrep øya både fra luft og sjø. Den russiske svartehavsflåtens flaggskip «Moskva» beveget seg mot øya, og besetningen krevde at de ukrainske soldatene på Slangeøya skulle overgi seg.

«Dette er et russisk krigsskip. Legg ned våpnene med én gang for å unngå blodbad og unødvendige dødsfall. I verste fall vil dere bli truffet av et bombeangrep», høres det i et lydopptak.

«Russisk krigsskip. Dra til helvete», var responsen fra de ukrainske styrkene.

BOMBING: Lydloggen mellom ukrainske soldater på øya Zmiinyi og russiske soldater på krigsskip har blitt delt på nett. Lydklippet inneholder den siste kommunikasjonen mellom partene før russerne går til angrep. Vis mer

Russiske styrker klarte å få kontroll over øya, men i juni var Slangeøya igjen tilbake i ukrainske hender.

GJENEROBRET: I juni var Slangeøya igjen tilbake i Ukrainas hender. Foto: Ukrainian Defence Ministry Press Office / AP / NTB
GJENEROBRET: I juni var Slangeøya igjen tilbake i Ukrainas hender. Foto: Ukrainian Defence Ministry Press Office / AP / NTB Vis mer

I april gikk Russland på nok et nederlag da «Moskva», svartehavsflåtens flaggskip, sank. Ukraina har hevdet at to missiler traff flaggskipet, mens Russland har hevdet at det var en brann i et ammunisjonslager som førte til at skipet sank.

SANK: Flaggskipet «Moskva» sank i april etter eksplosjoner på skipet. Foto: Shutterstock / NTB
SANK: Flaggskipet «Moskva» sank i april etter eksplosjoner på skipet. Foto: Shutterstock / NTB Vis mer

Komikeren som ble folkehelt

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj startet karrieren som komiker. Fra 2015-2019 spilte han hovedrollen i den fiktive tv-serien «Folkets Tjener», der rollefiguren hans ender opp som Ukrainas president.

Fiksjonen skulle vise seg å bli virkelig.

Men presidentembetet ble svært annerledes enn Zelenskyj hadde sett for seg.

Helt siden 24. februar har han stått i spissen for Ukrainas budskap til verden.

Under krigens første dager ble presidenten tilbudt å evakueres av amerikanske styrker.

Men Zelenskyj nektet.

- Jeg trenger ammunisjon, ikke skyss.

Palle Ydstebø sammenlikner presidenten og den ukrainske regjeringens beslutning om å bli værende i Kyiv med en kjent hendelse i norsk historie:

- Det er på nivå med Kongens nei i 1940. Deretter har han klart å vise et svært aktivt lederskap som innebærer risiko, sier han om Zelenskyj.

PARALLELL: Palle Ydstebø sammenlikner Zelenskyj og den ukrainske regjeringens beslutning om å bli værende i Kyiv, med da kong Haakon nektet å utnevne Vidkun Quisling til statsminister i 1940. Foto: Per Bratland / NTB
PARALLELL: Palle Ydstebø sammenlikner Zelenskyj og den ukrainske regjeringens beslutning om å bli værende i Kyiv, med da kong Haakon nektet å utnevne Vidkun Quisling til statsminister i 1940. Foto: Per Bratland / NTB Vis mer

Ydstebø forklarer at russerne uttrykte at de ikke hadde høye tanker om Zelenskyj, verken som politiker, person — eller støtten han hadde blant ukrainere.

Han påpeker også at Zelenskyjs popularitet falt i forkant av krigen, noe som er typisk for politikere i posisjon.

Under Zelenskyjs ledelse har Ukraina fått massiv militær og økonomisk støtte fra Vesten. Presidentens lederskap har også ført til stor støtte blant ukrainere i hjemlandet. En meningsmåling fra International Republican Institute fra slutten av juni viste at 91 prosent av ukrainere støtter Zelenskyj.

Symboltunge tap

Det er av flere pekt på at Putin og Russland mente Vesten skulle bli splittet etter invasjonen av Ukraina. I de ti månedene som har gått har en rekke land støttet Ukraina, både med våpen, mottak av ukrainske flyktninger og økonomisk støtte.

Nato ligger også an til å utvide alliansen ytterligere — både Sverige og Finland har sendt inn søknader om å bli medlem i forsvarsalliansen.

UTVIDER: Etter Russlands invasjon av Ukraina har både Finland og Sverige søkt medlemskap i Nato. Avbildet er Finlands utenriksminister, Pekka Haavisto, Sveriges utenriksminister Ann Linde, og Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Foto: AP Photo/Olivier Matthys / NTB
UTVIDER: Etter Russlands invasjon av Ukraina har både Finland og Sverige søkt medlemskap i Nato. Avbildet er Finlands utenriksminister, Pekka Haavisto, Sveriges utenriksminister Ann Linde, og Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Foto: AP Photo/Olivier Matthys / NTB Vis mer

De siste månedene har Russland også påtatt seg store territorielle tap. Den symboltunge byen Kherson ble frigjort av ukrainske styrker i november, etter å ha vært okkupert av russiske styrker siden starten av mars. Store områder i Kharkiv fylke har også blitt frigjort.

- Kherson er den eneste regionhovedstaden russerne erobret i begynnelsen av krigen, og som de har holdt fast på siden, sa oberstløytnant Geir Hågen Karlsen til Dagbladet da frigjøringen var et faktum.

FRIGJORT: De russiske flaggene i byen Kherson ble revet ned etter Ukraina tok kontrollen tilbake over byen. Foto: AP Photo/Efrem Lukatsky / NTB
FRIGJORT: De russiske flaggene i byen Kherson ble revet ned etter Ukraina tok kontrollen tilbake over byen. Foto: AP Photo/Efrem Lukatsky / NTB Vis mer

- Vil eskalere til han kollapser

New York Times har snakket med flere i kretsen rundt Putin, som sier at han er villig til å ofre så mange liv som trengs for å få det som han vil. Russerne skal også ha kommet med følgende budskap til USA i november:

«Uansett hvor mange russiske soldater som blir drept eller skadet på slagmarken, Russland vil ikke gi opp», skal budskapet ha vært, ifølge New York Times.

Den tidligere svenske statsministeren Carl Bildt mener krigen i Ukraina vil fortsette så lenge Putin sitter ved makten.

- Putin ønsker å knuse og kontrollere Ukraina. Han har bundet seg så hardt. Det er liv og død for ham, sier Bildt i sendingen til SVTs «Agenda».

Han legger til:

- Putin vil eskalere krigen til han kollapser. Han sendte inn styrkene sine med tro om at han raskt kunne erobre Ukraina. Det har mislyktes. Nå oppretter han en delvis ny russisk hær - han har mobilisert hundretusener - for å kunne gjenoppta en offensiv mot Ukraina, sier han.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer