Russlands invasjon av Ukraina:

«Putins mareritt»: - Økt kraftig

Før invasjonen planla Ukraina for omfattende geriljakrig, men overrasket alle på slagmarken. Nå er Vladimir Putins mareritt i ferd med å bli virkelighet.

«MARERITT»: Flere og flere angrep mot russiske mål blir rapportert og registrert i de russisk-okkuperte områdene av Russland. En kraftfull partisanbevegelse, er Vladimir Putins mareritt, ifølge eksperter. Foto: Reuters / NTB
«MARERITT»: Flere og flere angrep mot russiske mål blir rapportert og registrert i de russisk-okkuperte områdene av Russland. En kraftfull partisanbevegelse, er Vladimir Putins mareritt, ifølge eksperter. Foto: Reuters / NTB Vis mer
Publisert

I slutten av mai gikk det av ei bombe utenfor en boligblokk i Enerhodar, en mellomstor by i Zaporizjzja fylke sør i Ukraina. Nyheten gikk verden rundt, men det var ikke fordi eksplosjonen i seg selv var så voldsom.

Eksplosjonen såret bare tre personer, men én av de skadde var den selverklærte ordføreren i russisk-okkuperte Enerhodar, Andrej Sjevtsjik.

Eksplosjonen var etter alt å dømme et målrettet angrep mot Russland-kollaboratøren Sjevtsjik, og blir trukket fram som et av etter hvert mange tilfeller av ukrainsk gerilja- og partisankrigføring i de russisk-okkuperte områdene av Ukraina.

FORSTYRRER SIGNALET: Droner har vist seg å være et viktig redskap i krigen i Ukraina. En video som sprer seg i sosiale medier skal vise en soldat som demonstrerer et effektivt våpen mot øynene i lufta. Video: Reddit, AP, Reuters. Reporter: Håvard T-L Knutsen. Vis mer

Skjer spesielle steder

Den gryende ukrainske gerilja- og partisanbevegelsen er «Putins mareritt», skriver den amerikanske professoren og Ukraina-kjenneren Alexander Motyl i den nettbaserte nyhetspublikasjonen 1945, som dekker forsvars- og sikkerhetsspørsmål.

En partisan i denne sammenhengen er en geriljasoldat eller frihetskjemper som opptrer bak fiendens linjer.

Motyl har analysert en rekke mistenkte partisan-angrep og konkluderer blant annet med følgende:

De blir flere og flere, og de skjer i spesifikke områder.

I FLAMMER: Wagner-gruppen kalles ofte «Putins private hær». Ifølge guvernøren i Luhanskregionen, Serhij Hajdaj, har ukrainerne klart å ødelegge en av Wagner-gruppens baser i byen Kadijivka. Video: Telegram. Vis mer

De fleste angrepene Motyl har analysert har funnet sted i området rundt Melitopol, om lag midt i den russisk-okkuperte landbrua som strekker seg fra Donbas til Krim-halvøya langs Azovhavet.

Også i området rundt Kherson, like nord for Krim-halvøya, er det rapportert om gerilja- og partisan-aktivitet. Årsaken til at det finner sted i akkurat i denne regionen, og ikke for eksempel i Donbas, er enkel, ifølge Arne Bård Dalhaug, som mellom 2016 og 2018 var sivil observatør for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i Ukraina.

- Det som gjør dette området spesielt, er at det er noenlunde intakt, i motsetning til de fleste andre stedene russerne har okkupert. I Mariupol er det for eksempel nær sagt ingenting igjen, men Russland tok for eksempel Kherson uten å rasere byen og uten at alle innbyggerne flyktet. Det betyr igjen at det er mange mennesker igjen som kan drive partisanvirksomhet, sier den pensjonerte generalløytnanten, og legger til:

- Partisan-innsatsen i dette området skal ha økt kraftig.

- Har drept 200

Allerede tidlig i april gikk ukrainske myndigheter og sa at de ventet at en gerilja- og partisanbevegelse ville blomstre i takt med våren. De fikk rett, skriver den amerikanske Ukraina-kjenneren Motyl.

Dalhaug forteller at Ukraina i utgangspunktet planla for utbredt gerilja- og partisankrig i møte med en russisk invasjon.

- På et tidspunkt før krigen trodde og tenkte man at store deler av Ukraina kunne bli okkupert, men det viste seg ikke å bli sånn. Den rollen man antok at partisanvirksomheten skulle spille, er blitt redusert, men den er aktiv i områdene hvor det legger til rette for det, sier Dalhaug.

Hvor effektiv den foreløpig har vært, er vanskelig å måle, men den amerikanske professoren Motyl mener at rundt 200 russiske soldater er blitt tatt av dage av gerilja- og partisanangrep.

«Det er også sannsynlig at flere likvidasjoner av pro-russiske ukrainske sivile har påvirket samarbeidsviljen til faktiske og potensielle kollaboratører», skriver han videre.

- Ved å angripe dem som er villig til å gå fiendenes ærend, reduserer du muligheten okkupasjonsmakta har til å styre, sier Dalhaug til Dagbladet, og trekker fram at dette også var en ikke-ubetydelig del av den norske motstandskampen under andre verdenskrig.

KAMPER: Dronevideo viser ukrainsk soldats kamp mot en gruppe russiske soldater i Luhansk-regionen i startfasen av den russiske invasjonen av Ukraina. Video: 4ZLPR / Telegram Vis mer

- Viktig

Å føre kamp i seg selv, er også et vesentlig poeng ved gerilja- og partisanbevegelser.

- Det er viktig for moralen til en befolkning som er okkupert. Du kan fortsatt vedlikeholde motstandskraften hvis du har håp om endring, sier Dalhaug.

Gerilja- og partisankampen kan, i kombinasjon med for eksempel en ukrainsk motoffensiv, ha stor betydning for Ukrainas krigføring, mener den pensjonerte generalløytnanten.

- Hvis man ser på tida etter andre verdenskrig, har det oppstått mange motstandsbevegelser etter invasjoner og okkupasjoner. Man har nesten til gode å finne eksempler på at makta som kom utenfra, har klart å holde på områdene de har invadert. Det er mange eksempler på at slik gerilja- og partisankrig til syvende og sist har vært vellykket, sier Dalhaug.

Krigene i Afghanistan (USAs invasjon i 2001 og Sovjetunionens invasjon i 1979) og Vietnamkrigen er bare noen få eksempler hvor geriljakrig har spilt en avgjørende rolle.

Ordet «gerilja» stammer dessuten fra Napoleons feilslåtte invasjon av Spania tidlig på 1800-tallet.

- Det er interessant å huske at selv keiseren Napoleon måtte oppgi sitt felttog på grunn av denne type krigføring. Selve ordet «gerilja» betyr ikke annen enn krig med små avdelinger. Ser man på brevene som gikk fram og tilbake mellom Napoleon og de militære lederne av felttoget i Spania, vil jeg ikke si at «mareritt» er å ta i for sterkt, sier Dalhaug.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer