Russland har lidd flere militære nederlag i Ukraina den siste tiden, senest da de måtte trekke seg ut av Kherson og krysse elva Dnipro. Ifølge etterretningskilder bygger de forsvarsstillinger for å stålsette seg for vinteren.

Likevel tror den kontroversielle tidligere obersten i den amerikanske hæren, og militærrådgiver til Donald Trump, Douglas Macgregor, at russerne kan komme nådeløst tilbake.

- Russerne trekker seg tilbake for å omgruppere. Når de får inn reservestyrkene vil de være totalt overlegene på bakken i Ukraina. Da vil de slå tilbake og slå ut hele Ukraina. Landet er i dårlig forfatning både militært og som et land, og de er ikke forberedt på det som kommer, sier Macgregor i et intervju på Youtube.

Russland har mobilisert 300 000 reservestyrker som er under opplæring for å bli sendt til Ukraina for å delta i krigen. Flere eksperter har påpekt at vil ta langt tid å trene opp disse styrkene, og trolig vil de ikke være klar for til våren neste år.

Douglas Macgregor tror Putin venter på disse reservestyrkene før de slår til med et voldsomt angrep i Ukraina.

Ikke alle deler hans oppfatning av situasjonen, men kan Russland gjøre noe for å snu krigen i deres favør?

Må ta ut våpnene

Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole, mener det er flere ting russerne kan gjøre for å få krigen inn på sitt spor.

- På slagmarken må russerne først få kontroll på hvor de ukrainske HIMARS-rakettene befinner seg, og deretter slå ut disse. Så må de forsøke å lamme ukrainske kommando- og kontrollsystemer, siden det er her samordningen av landets forsvarsressurser skjer, sier Tormod Heier.

På den måten tror han generalstaben i Kyiv og de regionale kommandoene vil rykke høyere opp på den russiske mållisten i Moskva, noe som letter trykket på russiske frontavsnitt i Donbas og Krim.

Forbereder motangrep

- Lykkes russerne med dette vil soldatene møte en mer fragmentert ukrainsk styrke, som ikke helt vet hvordan de best kan konsentrere kampkraften mot russernes sårbare forsvarspunkter. Dette er en av flere viktige forutsetninger for at russerne kan organisere et bedre motangrep, sier Heier.

Russere: - Skyt atomvåpen mot USA

Et annet viktig punkt er at de må forbedre etterretningen og samarbeide bedre internt.

- De har for dårlig situasjonsforståelse av hva som skjer på bakken i Ukraina. Russerne deler ikke informasjon seg imellom, de rapporterer bare oppover i systemet. De må være i stand til å ta avgjørelser uten å søke om tillatelse hos toppledelsen til enhver tid, sier Heier.

Må stanse våpenstrømmen

Et annet viktig punkt er at de må stanse våpenstrømmen fra Europa og USA, og de må ta vinteren til hjelp for å se om det vestlige samholdet sprekker.

- I Moskva tror de at Vestens sårbarhet ligger i manglende samhold. Så dersom demonstrasjonene tiltar, for eksempel i spørsmål om strømregninger, økte matvarepriser, bankrenter og flyktningestrømmer, så vil gradvis samarbeidet i EU og NATO gå i stå. Splid i vest vil gi russerne en stor strategisk fordel, sier Heier.

Sosial uro og politiske styringsproblemer i Vesten vil nemlig påvirke viljen til fortsatt å sende våpen og opprettholde sanksjonene mot Russland. Dermed seiler også USA opp som er den viktigste målskiven for russiske utenrikspolitikk, tror han.

- En av de viktigste tingene Russland kan gjøre er å påvirke det innenrikspolitiske klimaet i USA. Det klarte de til en viss grad under presidentvalget i 2016, da Donald Trump kom til makta.

Hvis krigstrøttheten får fotfeste i USA, kan det raskt feste seg en holdning i Ukraina om at landet ikke lenger har Verdens militære supermakt i ryggen.

- Det kan svekke kampmoralen til de ukrainske styrkene, og samtidig tvinge myndighetene i Kyiv inn i et mer kompromissvennlig leie overfor Russland. I et Ukraina som er oppildnet av høstens vellykkede motoffensiv kan dette være ugunstig for Zelenskyij-regjeringens maktgrunnlag, sier Heier.

Langvarig konflikt

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj skrev for en stund siden på sin Telegram-kanal at krigens nåværende fase er begynnelsen på slutten.

- Jeg tror nok dessverre at det er langt igjen til slutten. Konflikten starta i 2014 og ikke nå i februar, så i verste tilfelle kan man være utsatt for en konflikt i flere år framover.

Det sier oberstløytnant Geir Hågen Karlsen til Dagbladet.

- Angrepene kommer til å fortsette så lenge russerne har missiler og iranske droner. Mer luftvern kan hjelpe Ukraina, men det vil aldri være hundre prosent stans på alle angrep. Ødeleggelsene er også så store at det vil bli vedvarende lange strømproblemer, uansett om de klarer å stoppe beskytningen, sier han.

Russisk nederlag

Når alt kommer til alt tror ikke Tormod Heier at russerne er i stand til å dra i land seieren rent militært.

- Jeg tviler meg fram til at ukrainsk motstandsvilje og vestlig våpenhjelp vil føre til russisk nederlag i krigen, sier Heier.

Selv om russerne skulle klare å mobilisere 300 000 reserver til frontlinjen, betyr ikke det at krigen vinnes.

- Tvert om. Så lenge Ukraina har bedre våpen og et mer hensiktsmessig lederskap vil ukrainsk kvalitet trumfe russisk kvantitet. Russerne har en sterkt sentralisert og hierarkisk krigsmaskin som ikke utnytter mulighetene på slagmarken. Ukrainerne derimot, har en desentralisert filosofi slik som i NATO. I stedet for å vente på ordre ovenfra kan ukrainske styrker handle raskt, ut ifra mulighetene som plutselig oppstår på slagmarken. Dermed mister russerne initiativet, tempoet og overraskelsesmomentet, sier Heier.

Russiske forsvarsproblemer

Slik situasjonen har utviklet seg i høst tror han Ukraina kan slå Russland i en konvensjonell krig. Hovedårsaken er at det ikke finnes noen quick fix løsninger på de russiske forsvarsproblemene.

- Til det er problemene altfor rotfestet i det russiske statsapparatet. Vi snakker om korrupsjon, men også om manglende åpenhet og deling av informasjonen. Særlig i synet på hvilke planer som gjelder, og hvilke beslutninger som tas. Dermed forsvinner mye av tilliten og egendynamikken innad i statsapparatet.

- Russerne klarer rett og slett ikke å jobbe sømløst sammen ut ifra felles situasjonsforståelser og en godt forankret idé om hvordan ukrainerne skal slås. Kombinasjonen av intern fragmentering og overdreven sentralisering er sånt sett en gavepakke til ukrainske myndigheter, som siden anneksjonen av Krim i 2014 har tatt syvmilssteg i riktig retning, sier Heier.