Krigen i Ukraina

Putins nye brikker

De ukrainske soldatene som overga seg i stålverket Azovstal i Mariupol har blitt høyprofilerte krigsfanger. Nå venter et politisk spill om framtida deres.

ILDBOMBE: En video lagt ut på Telegram av rådgiveren til Mariupols ordfører, Petro Andriutsjenko, viser russiske styrker tilsynelatende bruke fosforbomber over stålverket Azovstal. Video: Telegram @Petro_Andriutsjenko / Dagbladet TV Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I to måneder har Slaget om Mariupol pågått. Mandag og tirsdag denne uka la de siste av de ukrainske soldatene som hadde forskanset seg på stålverket ned våpnene og overga seg.

Både den pensjonerte generalløytnanten Arne Bård Dalhaug og oberstløytnant Geir Hågen Karlsen mener at tapet ikke har stor militær betydning.

Dalhaug påpeker at de ukrainske soldatene i Mariupol har gjort en viktig oppgave med å binde opp russiske styrker i lang tid mens Ukraina har fått ruste opp i Donbas-regionen, og at Mariupol nå ikke er like viktig som det var.

- De har gjort det oppdraget i Mariupol krever, slår Dalhaug fast.

OVERGA SEG: Prorusssiske styrker har kontroll på soldatene som forskanset seg i stålverket i Azovstal. Foto: NTB/Det russiske forsvarsdepartementet
OVERGA SEG: Prorusssiske styrker har kontroll på soldatene som forskanset seg i stålverket i Azovstal. Foto: NTB/Det russiske forsvarsdepartementet Vis mer

Stor usikkerhet

Ifølge Russlands forsvarsdepartement er det 959 ukrainske soldater som har overgitt seg. Disse og de sivile er, eller skal bli, fraktet til russiskkontrollerte områder.

Sammen med soldatene skal det ifølge ukrainske myndigheter ha kommet opp til 3.000 sivile til en tidligere straffeleir nær Olenivka i Donetsk-regionen.

STOR UTFORDRING: Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen gjester Dagbladet TVs studio for å svare på spørsmål knyttet til krigen i Ukraina. Video: Dagbladet TV / Reuters. Programleder: Håvard Tanche-Larsen Knutsen Vis mer

Det ukrainske militæret håper de kan få tilbake soldatene fra Mariupol i bytte mot russiske krigsfanger. De forhandler også om å få reddet soldater som fortsatt er inne i det enorme stålverket.

Men det er stor usikkerhet knyttet til hva som skjer med de profilerte krigsfangene, og om Russlands president Vladimir Putin vil prøve å dra nytte av de mange fangene.

- De blir først ransaket og kontrollert av russiske styrker. Så blir de flyttet sannsynligvis til fangeleirer og helt sikkert må gjennom lange og harde avhør. Jeg tror også russerne er spesielt ute etter dem som var en del av azov-regimentet som er beskyldt for å være veldig nazistisk, sier Hågen Karlsen til Dagbladet.

- Noe å frykte

Hågen Karlsen mener russerne vil bruke det som en propagandaseier, og at begrepet nazistyrker passer retorikken de har kjørt i lang tid. Russland har flere ganger gjennom krigen hevdet at Azovbataljonen har nazistiske holdninger.

- Har disse soldatene noe å frykte?

- Jeg tror alle som blir tatt av Russland har noe å frykte. Vi ser jo hvordan de har gått fram andre steder, det var nok også en grunn til at de holdt unna så lenge. Vi får se om internasjonal oppmerksomhet rundt dette gjør at de blir håndtert på en rimelig måte, men de går nok noen tøffe dager i vente mange av dem, svarer Hågen Karlsen.

Han mener også at de sivile trolig vil bli avhørt for å skaffe etterretning.

RELASJON: Under en pressekonferanse i Helsinki søndag ettermiddag, svarte Finlands president Sauli Niinistö på et spørsmål om hans personlige relasjon til Vladimir Putin. Video: Reuters / Dagbladet TV Vis mer

- Tautrekking

Dalhaug påpeker at det har kommet signaler fra personer i det russiske parlamentet om at soldatene bør stilles for krigsrett.

- Det virker til å være en avtale her. Men det er alltid en usikkerhet knyttet til om avtaler blir overholdt, og russerne er heller ikke kjent for å holde avtaler, sier Dalhaug.

Etter at han gikk av med pensjon jobbet han som sivil observatør for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i Ukraina.

- I min tid der var det utveksling av krigsfanger, men det var en langdryg prosess. Jeg tror ikke vi skal forvente noen rask prosess her heller.

- Vil Russland bruke dette strategisk?

- På en aller annen måte, ja - det er duket for tautrekking. Spørsmålet er hvor mye fordel dette gir, alle krigsfanger har heller ikke lik verdi, og det spørs hvordan russerne ønsker å spinne dette, svarer Dalhaug.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer