-ET GUFS: Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er bekymret for menneskerettigehtene i Russland etter at Vladimir Putin kom tilbake som president i mai. Overfor Dagbladet kaller han «det et gufs fra gamle dager». Foto: HANSEN/JON TERJE H. Dagbladet
-ET GUFS: Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er bekymret for menneskerettigehtene i Russland etter at Vladimir Putin kom tilbake som president i mai. Overfor Dagbladet kaller han «det et gufs fra gamle dager». Foto: HANSEN/JON TERJE H. DagbladetVis mer

Putins nye fiendebilde

Putin-staten forteller verden at orden er gjenopprettet etter at sjefen kom tilbake til Kreml. Nye lover skaper nye fiender. Det er det som er meningen, skriver Morten Strand.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-Det er et gufs fra gamle dager, sier utenriksminister Espen Barth Eide til Dagbladet. Han er bekymret for menneskerettighetene i Russland etter at Vladimir Putin kom tilbake som russisk president i mai.

Nå har Russlands nye orden nådd våre nordlige breddegrader. I forrige uke kom nyheten om at Ivan Moseev er tiltalt for høyforræderi. I tiltalen står det: «Norsk etterretningstjeneste bruker Ivan Moseev til å destabilisere den sosiopolitiske situasjonen i Arkhangelsk». I tiltalen er det blant annet et poeng et Moseev skal ha jobbet for at russiske myndigheter anerkjenner pomorene som en urbefolkningsminoritet, og for å «inkludere deres territorier under internasjonal lov, noe som kan føre til at Russlands territorielle integritet brytes». Mosejev skal ha fått støtte fra Norge for å lage ei ordbok for pomorene, og han er tiltalt etter blant annet tvillingloven som jentene i Pussy Riot ble dømt for. De ble dømt for å spre religiøst hat. Moseev tiltales for å ha villet spre etnisk hat, og risikerer 20 års fengsel. I tillegg til prosessen mot Moseev, bestemte det russiske justisdepartementet mandag å stenge den russiske paraplyorganisasjonen av urbefolkninger nord i Russland, RAIPON, som samarbeider nært med det norske Barents-sekretariatet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi er bekymret over stengningen av RAIPON, og vil følge rettssaken mot Moseev nært, sier Barth Eide.

Både prosessen mot Moseev og stengningen av RAIPON er et resultat av innstrammingen av lovverket etter at Putin kom tilbake som president, og tok tilbake Kreml, 6. mai i år. Spredning av religiøst og etnisk hat er en av lovene. En dramatisk økt strafferamme mot folk som deltar i ikke-autoriserte demonstrasjoner er en annen. Og loven som påbyr frivillige organisasjoner som får støtte fra utlandet å omtale seg selv som «utenlandsk agent», er en tredje. I tillegg etterforskes den uoffisielle lederen av opposisjonen, korrupsjonsjegeren Aleksej Navalny, for svindel, og risikerer ti års fengsel. Opposisjonen sier at denne, og flere andre saker mot deres ledere er konstruerte saker basert på fabrikkerte påstander.

Tilstrammingen i Putins Russland er så systematisk og påfallende at den for lengst er registrert i EU. I dag reiser EUs mektigste, den tyske forbundskansleren Angela Merkel, til Russland. I morgen møter hun president Putin. Det er ventet harde tak etter at Tysklands ansvarlige for forholdet til Russland , Andreas Schockenhoff, nylig høstet massiv russisk vrede etter å ha forfattet en svært kritisk rapport om menneskerettighetene i Russland som Riksdagen nylig vedtok. Til Der Spiegel sier Schockenhoff:

- Faktum er at russisk politi, domstoler og lovmakere baserer seg på trusler mot, og undertrykkelse av, det sivile samfunn. Det er til og med mulig å peke på hvilken dato denne holdningen startet: 6. mai, sa Schockenhoff. Russisk UD svarte med at Schockenhoffs utfall var en personlig ærekrenkelse av Putin, og antydet at den russiske regjering ikke lenger regnet Schockenhoff som representant for den tyske regjering. Merkels talsperson svarte med å si at den russiske reaksjonen var «forbløffende», og at det er Berlin som bestemmer hvem som snakker på vegne av den tyske regjering.

Det er i dette klimaet mellom Russland og EU Moseev stilles for retten og RAIPON legges ned ved våre nordlige breddegrader. Derfor har UD all grunn til å lese referatene fra Merkels møte med Putin med oppmerksomhet. For alt tyder på at det er et system i det som nå skjer i Russland. Både de nye lovene som er vedtatt, og besluttsomheten i måten de anvendes på, forteller oss at noen i Kreml har en annen historie å fortelle enn den «softe» Dmitrij Medvedev, som inviterte opposisjonen til Kreml, og opptrådte forsonlig og ikke konfronterende med USA og EU.

Nå, med Putins tilbakekomst i Kreml, handler det om å bevise at det tøffe presidentstyret til Putin virker. Putins Kreml forteller historien om at demonstrasjonene som skylte over Russland i sist vinter og i vår, skyldtes Medvedevs lefling med opposisjonelle. De nye lovene skaper et bilde av både ytre og indre fiender som truer det egentlige Russland. Rettssaken mot Moseev er en av flere som vil skape usikkerhet i samfunnet, og sette folk som har stukket hodet fram på plass. Sånn viser Putin-staten sine muskler.

Denne kommentaren sto først på trykk i Dagbladets papirutgave 15. november.