Putins nye fiendebilde

Putin-staten forteller verden at orden er gjenopprettet etter at sjefen kom tilbake til Kreml. Nye lover skaper nye fiender. Det er det som er meningen, skriver Morten Strand.

-ET GUFS: Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er bekymret for menneskerettigehtene i Russland etter at Vladimir Putin kom tilbake som president i mai. Overfor Dagbladet kaller han «det et gufs fra gamle dager». Foto: HANSEN/JON TERJE H. Dagbladet
-ET GUFS: Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er bekymret for menneskerettigehtene i Russland etter at Vladimir Putin kom tilbake som president i mai. Overfor Dagbladet kaller han «det et gufs fra gamle dager». Foto: HANSEN/JON TERJE H. Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

-Det er et gufs fra gamle dager, sier utenriksminister Espen Barth Eide til Dagbladet. Han er bekymret for menneskerettighetene i Russland etter at Vladimir Putin kom tilbake som russisk president i mai.

Nå har Russlands nye orden nådd våre nordlige breddegrader. I forrige uke kom nyheten om at Ivan Moseev er tiltalt for høyforræderi. I tiltalen står det: «Norsk etterretningstjeneste bruker Ivan Moseev til å destabilisere den sosiopolitiske situasjonen i Arkhangelsk». I tiltalen er det blant annet et poeng et Moseev skal ha jobbet for at russiske myndigheter anerkjenner pomorene som en urbefolkningsminoritet, og for å «inkludere deres territorier under internasjonal lov, noe som kan føre til at Russlands territorielle integritet brytes». Mosejev skal ha fått støtte fra Norge for å lage ei ordbok for pomorene, og han er tiltalt etter blant annet tvillingloven som jentene i Pussy Riot ble dømt for. De ble dømt for å spre religiøst hat. Moseev tiltales for å ha villet spre etnisk hat, og risikerer 20 års fengsel. I tillegg til prosessen mot Moseev, bestemte det russiske justisdepartementet mandag å stenge den russiske paraplyorganisasjonen av urbefolkninger nord i Russland, RAIPON, som samarbeider nært med det norske Barents-sekretariatet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer