Putins personlige vendetta

Russlands president Vladimir Putin skal ta lederne for det tsjetsjenske opprøret. Det har Russland prøvd i mange hundre år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Russlands president Vladimir Putin lovte i går at den russiske hær og etterretning skal jage lederne for det tsjetsjenske opprøret. Den valgte tsjetsjenske presidenten Aslan Maskhadov ble spesielt pekt ut. Russiske regjeringstalsmenn spilte i går av telefonsamtaler mellom Maskhadov og lederen for terroristaksjonen i Moskva, Movsar Barajev. De mener disse samtalene beviser at gisselaksjonen i den russiske hovedstaden skjedde med Maskhadovs godkjennelse. Han ble i går også ettersøkt gjennom Interpol.Beskjeden fra Putin etter terroraksjonen, er at tida for diplomati ikke er inne. Nå skal både terroristledere og de som oppfattes som Tsjetsjenias lovlig valgte ledere «jages og stilles for retten».

RUSSISKE TALSMENN GJØR seg også flid med å knytte tsjetsjensk terror til al-Qaida-nettverket. I Tsjetsjenia blir den militære aktiviteten nå trappet dramatisk opp. I naborepublikken Ingusjetia, der hundretusener av tsjetsjenske flyktninger er stuet sammen, frykter flyktninger og menneskerettighetsorganisasjoner at de fleste menn i stridsdyktig alder skal arresteres og avhøres. I så fall erklærer Russland langt på vei en krig mot alle tsjetsjenere.

- De russiske sikkerhetsstyrkene gjør det vanskelig både for tsjetsjenere og hjelpearbeidere. Nå kutter de gasstilførselen til teltene og hindrer oss i å komme fram. De ønsker flyktningene tilbake over grensa for å holde konflikten der, sier Flyktningerådets Jan Egil Mosand i Ingusjetia.

DET VIKTIGSTE etter gårsdagens pressekonferanse er at krigen gjøres langt mer personlig, ved at russerne er ute etter Maskhadov selv. Maskhadov ble regnet som en langt mer moderat politisk leder enn de tsjetsjenske kommandantene. Han har etter terroraksjonen i Moskva sagt han vil ha samtaler om fred. Det får han ikke. Men russerne er også ute etter den legendariske terroristen og geriljalederen Shamil Basajev. Han har vært en hovedfiende for russerne i begge de tsjetsjenske krigene etter Sovjetunionens kollaps. Lederen av terroraksjonen i Moskva, Movsar Barajev, sa at de handlet etter ordre nettopp fra krigerlegenden Shamil Basajev.

FOR RUSSERNE er Basajev en morder og banditt som snarest mulig må likvideres. For tsjetsjenerne er han den mest fargerike av frihetskjemperne. Overraskelsesmomentet, motet og fanatismen gjorde en skitten terroraksjon med over 1000 gisler om til politisk gull i 1996. Etter at mer enn hundre av gislene var drept i terroraksjonen i den støvete provinsbyen Budjonnovsk ved grensa til Tsjetsjenia, fikk Shamil Basajev og hans menn fritt leide til Tsjetsjenia og ble mottatt som helter. Et nytt heroisk kapittel i tsjetsjenernes kamp mot den russiske overmakten var skrevet.

Men terroraksjonen i Budjonnovsk var ikke bare et stykke grandios terror. Aksjonen pekte bakover i historien. Overraskelse, mot, gisseltaking og hurtighet var en århundregammel oppskrift på suksess på slagmarka i Kaukasus. Det tsjetsjenske ættesamfunnet, båret av de sterke klanene, behersket denne kunsten best. Shamil Basajev var så absolutt helt. Men det er ennå et stykke igjen til mannen han er oppkalt etter, Imam Shamil, mannen som sloss mot russerne under den store kaukasiske krigen for 150 år siden.

I NESTEN 30 ÅR drev den sterkt religiøse geriljalederen flere generasjoner russiske generaler til vanvidd med sine listige aksjoner og mirakuløse forsvinninger.

I et ættesamfunn som det tsjetsjenske blir han heller ikke glemt. En tsjetsjener husker navnene på sine forfedre i generasjoner, og helter fra krigene i forrige århundre. Imam Shamil slapp unna russernes jerngrep mange ganger. I 1839 var han i to måneder omringet sammen med 4000 menn, kvinner og barn i landsbyen Akhulgo. Samtidige beretninger forteller om tsjetejenernes dødsforakt da russerne stormet dem. Kvinner og barn kastet seg mot bajonettene. Omtrent som kvinnene i teateret i Moskva i forrige uke. Og Shamil? Jo, Shamil kjempet i fremste rekke, men da han så det gikk mot slutten, tok han med seg sin sønn ned i ei fjellkløft, sendte en flåte med dokker ned elva for å avlede de russiske vaktene, og kom seg unna.

Historien kan likne Shamil Basajevs egen flukt fra Groznyj i begynnelsen av februar 2000. Russiske spesialstyrker var i ferd med å innta den tsjetsjenske hovedstaden. De tsjetsjenske soldatene ville dø hvis de ikke kom seg unna, men de måtte gå gjennom et tett minefelt. I spissen for mellom 2000 og 3000 gikk Basajev selv i spissen. Han gikk på ei mine, mistet høyre bein og et øye, og fikk ødelagt en arm. Mennene bar sin helt mellom seg og reddet ham på mirakuløst vis. Nå er Basajev den ukronede kongen av tsjetsjenske krigere, som altså gir ordre til en gisselaksjon som den i Moskva.

DET GÅR EN LINJE, historisk og navnmessig, fra Imam Shamil til Shamil Basajev. Slikt er ikke uten betydning i Kaukasus.

Det er denne historien, om usannsynlige heltedåder og utrolige overgrep, russerne nå står ansikt til ansikt med. De russiske politikernes holdning er igjen den av forakt og krav om underkastelse. Det meste tyder på at heller ikke Putin lykkes i å knuse den tsjetsjenske motstanden.

RYKKER INN: Russiske styrker patruljerer og åpner ild Groznyj, i mars 2000. Nå rykker de igjen mot Tsjetsjenia. President Vladimir Putin har bestemt seg for å ta opprørslederne en gang for alle.