Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Putins pynt

Vakre St. Petersburg er den perfekte kulisse når Putin til helga inviterer G-8 lederne hjem til seg. Gode kulisser har en viktig plass i russisk historie.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ST. PETERSBURG: (Dagbladet): I flere måneder har trafikken stått nesten stille på veien mot flyplassen. Hele gatelegemet på begge sider er revet opp og trikkelinjer er tatt bort. Så er veien lagt på nytt så pertentlig at du må til Tyskland for å finne maken. Sist helg var den ferdig. Det måtte den også være, for å gjøre inntrykk på presidentene Bush og Chirac, noen statsministrer og en forbundskansler, slik meningen er. For til helga kommer de til byen for å delta på G-8 toppmøte. Det er årets begivenhet for politiske junkier, med energisikkerhet på den formelle dagsorden og usikkerhet om personen Putin på den uformelle dagsorden. Og tro det eller ei, men drosjesjåfører har svettet og snakket fra åpen lever om denne nye asfalten i månedsvis.

Den slående kontrasten mellom det nye gatebelegget ut til flyplassen, og resten av veinettet i St. Petersburg og i resten av Russland, forteller at her skal noen gjøre inntrykk på noen. For få steder er veiene så elendige som i disse trakter. Man kan fristes til å gå litt mer enn 200 år tilbake i historien, da den fyrige statsminister fyrst Potemkin omskapte det store Russlands landskaper for å tilfredsstille sin elskerinne og tsarina Katarina 2. Han fikk hele landsbyer malt med lykkelige mennesker, flotte hus og bugnende åkrer, før Katarina seilte ned langs Volgas bredder. Maleriene skjulte virkeligheten og elendigheten bak kulissene, der fattigdommen og sykdommen herjet, og er opphavet til uttrykket «Putemkins kulisser».

De putemkinske kulisser uttrykker noe veldig russisk, nemlig viljen til å omskrive og idealisere virkeligheten. I sovjet-tida var dette en mani. Selvbildet var av arbeider- og bondeparadiset, med velfødde kvinner som hesjet høy og kjørte traktor. Virkeligheten var at landet var en eneste stor fangeleir. «Putemkins kulisser» kunne generasjoner av Russlands-korrespondenter skrive hjem til sine redaksjoner, og redaktørene kunne nikke anerkjennende over at her hadde den utsendte jammen funnet et godt bilde.

Men også i dagens Russland henger altså de putemkinske kulisser igjen, selv om dagens bestrebelser ikke er så rørende som da den eksentriske Putemkin gjorde kur til sin tsarina. «Matushka gosudarynja» - lillemor herskerinne - kalte Putemkin sin Katarina i sine daglige brev som han skrev til henne. Det er litt mer rørende enn da aviser i St. Petersburg i juni kunne fortelle at innbyggerne langs veien til flyplassen skulle ta ned klesvasken, og særlig ikke la underbukser henge til tørk, på verandaer og i vinduer under G-8 møtet. Så med nylagt asfalt og underbuksene borte er St. Petersburg klar til å ta imot de høytstående gjester, som kanskje - kanskje ikke - skjønner at de er utsatt for en putemkinsk kulisse.