Putins Russland

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det er grunn til å frykte at Russland nå blir et mer autoritært land. Valgkampen før gårsdagens valg har vist at det knapt finnes noen politisk opposisjon, og Vladimir Putin har selv lovet å styre med hård hånd. Hvis Putin ikke får 50 prosent av stemmene når alle er talt opp, får han en solid seier i 2. valgomgang. Måten krigen i Tsjetsjenia føres på, viser at Putin ikke viker tilbake for de mest brutale midler når han bestemmer seg for å bekjempe sine fiender. Mye tyder på at det i framtidas Russland ikke lønner seg å være Putins fiende.
  • Valget vil trolig passere som fritt og rettferdig. Paradokset ligger i det at velgerne foretrekker et autoritært styre, til tross for at valget har klare trekk av manipulasjon. Men Russland er ikke noe normalt land. Landet har ingen demokratisk tradisjon. Demokrati forbindes av mange med kaos og ikke folkestyre. Når Russlands velgere nå trolig har valgt Putin, så er også valget uttrykk for hvor langt - eller kort - demokratiseringen av det enorme landet er kommet. Med Putin har landet en president som det identifiserer seg med. Man kan si mye om mannen, men han er representativ.
  • Men er han også god for Russland? Mannen som blir Russlands andre demokratisk valgte president har ikke noe økonomisk program. Han har signalisert at han både vil ha en sterkere stat og mer reformer i den økonomiske politikken. Det meste tyder på at han er mer opptatt av spillet om den politiske makten enn av økonomi. Dessverre.
  • På den annen side vil hans suksess som president måles på om Russland i hans tid får fart på økonomien. Ett sted å begynne er å ta et oppgjør med den korrupsjonskulturen som har omgitt Boris Jeltsin og hans regime. Et annet sted er å bekjempe byråkrati og korrupsjon på alle nivåer, for å støtte den gryende småindustrien som sakte vokser fram. Hvis dette er Putins program, kan han bli en god mann for Russland. Men det gjenstår å se.